Nå er den perfekte tiden å anlegge en ny plen som blir tett og robust

Å anlegge plen fra frø er en populær løsning, først og fremst fordi det blir rimeligere enn å legge ferdigplen, og samtidig får du større mulighet til å velge frøblanding etter hvilke forhold som råder i hagen. Frø er dessuten lette å transportere og kan lagres til været er gunstig. Med ferdigplen må du derimot handle raskt, fordi den gradvis taper kvalitet etter levering hvis den ikke legges med en gang. Ulempen med såing er egentlig bare at du må vente litt på det ferdige uttrykket.

Beste perioden for såing er tidlig høst, omtrent fra september til november, og deretter midt på våren, omtrent fra mars til april. På disse tidspunktene er jorda vanligvis varm nok, det er ofte mer fukt i bakken, og været er verken for kaldt eller for varmt. Under gode forhold kommer de første spirene ofte etter sju til ti dager.

Hvis du kan velge, har høstsåing som regel et fortrinn. De unge plantene rekker å etablere seg før strengere frost, og gjennom vinteren styrkes rotsystemet videre. Ved vårsåing kan gresset noen ganger bruke lengre tid på å sette seg, fordi en del energi kan gå til dannelse av blomster, og i tillegg kan sommerens værskifter bremse etableringen.

Velg riktig frøblanding etter hvordan hagen brukes

Resultatet påvirkes i stor grad av hvilken blanding du velger. Det handler ikke bare om utseende, men også om slitestyrke, veksthastighet og hvor ofte du må klippe. Før du kjøper, bør du avklare om du vil ha en plen til lek og vanlig bruk, eller mer en representativ prydplen, og om du har et skyggefullt område som må tas hensyn til.

Allround bruksplen

Til vanlige familiehager passer en blanding med mer robuste arter som tåler mye tråkk, barn og husdyr. En slik plen vokser gjerne raskere og vil kreve jevnlig klipping for å ikke bli grov og miste tetthet.

Fin prydplen

Ønsker du et mykt, tett og svært velstelt uttrykk, bør du velge blandinger med finbladete gressarter. Disse plenene er ofte mindre slitesterke ved tråkk, men kan til gjengjeld holdes på lavere klippehøyde og ser svært rene ut. Veksten er gjerne langsommere, så du trenger ikke klippe like ofte, men nøye stell er viktig.

Blanding for halvskygge og skygge

På steder med mindre lys, for eksempel under trær eller langs gjerde og hekk, er det bedre å velge blandinger beregnet for lett til moderat skygge. Regn med at slike plener vanligvis ikke tåler like hard belastning og trenger mer skånsom bruk.

Frøkvaliteten avgjør

For plenfrøblandinger stemmer det ofte at lav pris kan gi et svakere resultat. Billig frø kan inneholde ugressfrø eller grove jordbruksarter som riktignok spirer raskt, men som gir en grov og ujevn plen. Det lønner seg å velge frø fra pålitelige produsenter og lese innholdsdeklarasjonen. Hvis blandingen inneholder raigras, bør det være en sort beregnet for plen, ikke fôr.

God forberedelse av arealet er nøkkelen til en jevn og ugressfri plen

Den som forhaster forarbeidet, ender som regel med å bruke tid senere på ujevnheter, glisne flekker eller ugress. Ideelt sett begynner du flere uker før planlagt såing, slik at jorda rekker å sette seg og du kan fjerne nyspiret ugress flere ganger.

Først må du bli kvitt flerårig ugress som gjerne kommer tilbake fra røtter. Slike planter bør graves opp grundig, også de underjordiske delene. Er jorda pakket og hard, hjelper det å grave eller frese ned til rundt 20 cm dybde. På lette jordtyper som tørker fort, er det derimot lurt å arbeide inn rikelig med moden kompost eller godt omdannet husdyrgjødsel, slik at jorda holder bedre på vann.

Etter jordarbeidet bør flaten få hvile i noen dager til uker. Jo lenger, desto bedre; ofte anbefales fem til seks uker, fordi jorda setter seg, og du ser samtidig hvor ugresset spirer igjen. Dette fjerner du deretter; for små frøugress holder det ofte med lett luking, mens flerårige arter bør fjernes for hånd når de skyter på nytt.

Et viktig trinn er å fastne overflaten. Gå over arealet flere ganger i ulike retninger med korte skritt, slik at jorda pakkes jevnt. Deretter raker du grundig, igjen fra ulike retninger, fjerner steiner og slår i stykker klumper. Målet er en fin, smulete struktur og en så jevn flate som mulig, fordi ujevnheter blir enda mer synlige etter at plenen er etablert.

Vil du gi veksten en ekstra god start, kan du før såing arbeide inn en vanlig universalgjødsel i en omtrentlig dose på rundt 70 gram per kvadratmeter. Ta alltid hensyn til produsentens anbefalinger og jordas tilstand.

Slik sår du riktig for en jevn plen

Selve såingen er ikke vanskelig, men det avgjørende er å få frøene fordelt så jevnt som mulig. Vei først opp mengden etter arealet, fordi anbefalt såmengde varierer med blandingstype og som regel står på pakken. Del deretter frøene i to like deler.

Så første halvdel ved å gå over flaten i parallelle striper og strø frøene jevnt. Så den andre halvparten på kryss, altså ved å gå vinkelrett på første retning. Da reduserer du risikoen for striper og glisne partier betydelig.

Etter såing raker du bare lett over, slik at de fleste frøene dekkes forsiktig med jord. Hvis det ikke er meldt regn på noen dager, vanner du svært forsiktig med fin dusj, slik at frøene ikke skylles bort eller flytter på seg. De første dagene er jevn fukt i det øverste jordlaget helt avgjørende.

Nysådde frø tiltrekker ofte fugler. Det kan hjelpe å dekke med fiberduk, som du tynger ned langs kantene så vinden ikke tar den. I tillegg til å beskytte mot at frøene plukkes, kan duken holde jordoverflaten varmere og fuktigere, noe som bedrer spiringen. På større arealer brukes det også av og til bånd som skremmer fugler med lyd i vinden. Hvis du ikke kan bruke beskyttelse, øker noen hageeiere såmengden for å kompensere for tap, men det er bedre å satse på forebygging og jevn spiring.

I dagene som følger, kontrollerer du fuktigheten og vanner ved behov omtrent hver tredje–fjerde dag, alltid med fin dusj, og heller oftere med mindre mengder enn sjelden og mye på én gang.

Stell av ny plen fra første spire til første sesong

De første gressplantene viser seg vanligvis i løpet av sju til ti dager. I denne fasen er det viktigst med jevn, men skånsom oppfølging. Hvis det ikke regner, vanner du regelmessig med vannkanne med spreder eller slange med fin spredning. En hard stråle kan ødelegge overflaten og skylle bort frøene.

Når spirene er omtrent 5 til 7,5 cm høye, er det lurt å fastne overflaten lett igjen, slik at røttene får bedre kontakt med jorda og det ikke dannes hulrom. En hagevals er ideell, eventuelt bakrullen på gressklipperen hvis du har det. Har du ingenting av dette, holder det å tråkke forsiktig ned forhøyede partier.

Etter to til tre dager kommer første klipp. Kutt bare ned omtrent en tredel av høyden og bruk så skarpe kniver som mulig, slik at det unge gresset ikke rives opp. En sylinderklipper er godt egnet; da er det en fordel å unngå unødvendig pressing av gresset med valsen ved de første klippene.

Ved høstsåing er det ofte ikke nødvendig å klippe igjen før vinteren, og neste regelmessige klipping starter først om våren. Ved vårsåing klipper man som regel omtrent én gang i uken etter veksten, samtidig som klippehøyden gradvis senkes til normalt nivå. I varme perioder er det bedre å la gresset stå høyere, eller redusere klippingen en periode, slik at plenen tåler tørke bedre.

Ugressplanter svekkes ofte og forsvinner når du begynner å klippe regelmessig. Lave, flerårige ugress er det likevel fornuftig å trekke opp for hånd, og det samme gjelder eventuelle grove gress-tuer som ikke hører hjemme i en finere plen.

Prøv å belaste den nye plenen minst mulig i omtrent åtte måneder, slik at den rekker å etablere seg og bli tett. En plen sådd om høsten bør først brukes mer aktivt rundt juni, mens ved vårsåing er det best å skåne den til senhøsten. Hvis det dukker opp søkk når jorda setter seg, kan du i september jevne forsiktig med et tynt lag siktet kompost som såkalt toppdressing.

Om våren kan du også gi en moderat dose plengjødsel, slik at gresset har nok næring til tett vekst og god regenerering etter vinteren. Kombinerer du riktig såtid, kvalitetsfrø, grundig jordforberedelse og skånsomt etterstell, får du en plen som ser bra ut og samtidig tåler en del.

Kilde: Rhs, The Grass People , Pestrazahrada.cz