Physalis fra egen hage smaker bedre enn fra butikken, men grønne frukter kan være giftige

Inkabær, også kjent som physalis (Physalis peruviana), hører til søtvierfamilien. Den er altså i slekt med tomat, paprika og potet. Den stammer fra fjellområdene i de sør-amerikanske Andesfjellene, der den vokser som en flerårig busk. Hos oss dyrkes den likevel som oftest som en ettårig plante, fordi den ikke tåler frost. Vil du beholde den til neste sesong, kan du grave den opp før de første frostnettene og overvintre den lyst og frostfritt.

Navnet Physalis kommer fra gresk og betyr «liten blære», noe som passer perfekt til det typiske papirtynne hylsteret rundt frukten. Det ligner en liten lykt og er ikke bare dekorativt. Hylsteret beskytter også bæret mot dårlig vær og enkelte skadedyr. Smaken på modne frukter er søtsyrlig og kan minne om en blanding av stikkelsbær, kiwi og et lett ananaspreg.

Til Europa kom planten på slutten av 1700-tallet, først som en prydplante. Senere spredte den seg via Sør-Afrika, der den trivdes svært godt i Kapp-området, og derfra kommer også det vanlige navnet kappstikkelsbær. Hjemmedyrkede frukter har ofte kraftigere smak enn dem fra butikk, som gjerne høstes før de er helt modne.

Obs: alle grønne plantedeler og umodne frukter er lett giftige og kan gi kvalme eller kramper ved inntak.

Såing og forkultivering

Physalis trenger en lang vekstsesong, derfor er forkultivering innendørs nødvendig hos oss. Direkte såing ute gir som regel dårlig resultat. Frøene sås omtrent fra midten av februar til midten av mars i såjord med lavt næringsinnhold. Så grunt, cirka 0,5 til 1 cm dypt. Spiring skjer best ved 20–25 °C og kan ta fra én til tre uker.

Har du lite lys, er det ikke lurt å starte for tidlig, fordi småplantene da lett blir lange og svake. Omtrent tre til fire uker etter såing er det passende å prikle plantene over i større potter. I starten vokser de langsomt, noe som er typisk for denne kulturen.

Utplanting

I friland eller i større krukker plantes physalis ut først etter siste vårfrost, som oftest fra midten av mai til midten av juni. Før utplanting bør plantene herdes gradvis ved å sette dem ut på et lunt sted på dagtid.

Planten trenger god plass, fordi den vokser kraftig. Anbefalt planteavstand er omtrent 80 cm til alle sider. Ved utplanting kan den settes litt dypere enn den sto i potten, fordi den delen av stengelen som dekkes av jord kan danne ekstra røtter. Vekstsesongen er lang, og første høsting kommer vanligvis fra midten av august, og fortsetter deretter til oktober.

Riktig voksested og jord

Physalis elsker sol. For god smak trenger den minst 6–8 timer direkte lys daglig. Den trives best på et lunt sted inntil en vegg eller et gjerde, fordi skuddene ofte er sprø og lett kan skades av vind.

Den er ikke spesielt krevende til jord, men den trenger et veldrenert og luftig vekstmedium. Lett, gjerne sandholdig jord passer svært godt. Den tåler ikke vannsøkk eller stående vann. Svakt sur jordreaksjon er gunstig. Et nylig sterkt gjødslet bed er ikke ideelt, fordi overskudd av næring gir mye bladverk, men mindre fruktsetting.

Den egner seg også godt på balkong eller terrasse. Krukken bør romme minst 15–20 liter, og helst 30–40 liter. Legg et dreneringslag i bunnen slik at vann ikke blir stående ved røttene.

Gode og dårlige naboplanter

Gode naboer er bønner og andre belgvekster, som beriker jorda med nitrogen. Spinat eller feldsalat fungerer også fint som undervekst, fordi de bidrar til å holde på fuktigheten i jorda. Løk og hvitløk kan redusere forekomsten av bladlus takket være den sterke lukten. Tagetes og ringblomst er også nyttige, fordi de bidrar til bedre jordhelse og samtidig tiltrekker pollinatorer.

Derimot er det uheldig å dyrke den ved siden av andre søtvierplanter. Tomat, potet, paprika, chili og aubergine deler mange av de samme sykdommene og skadedyrene, og risikoen for problemer øker betydelig. Agurk er heller ikke særlig ideell, fordi den har lignende krav til vann og næring og kan bidra til spredning av enkelte soppsykdommer.

Vekstskifte

Som andre søtviervekster bør physalis ikke dyrkes på samme sted for ofte. En pause på minst tre til fire år anbefales. Dette gjelder også hvis det tidligere har stått tomat, paprika, potet eller aubergine i bedet. Sykdommer og skadedyr som angriper beslektede arter kan nemlig overleve i jorda.

Gode forkulturer er erter, bønner, salat, spinat eller korsblomstrede grønnsaker. Etter physalis kan du igjen dyrke belgvekster, eventuelt rotgrønnsaker eller bladsalat. Slikt vekstskifte bidrar til å holde jorda i god form.

Stell gjennom sesongen

Stellet av physalis er ikke vanskelig, så lenge du følger noen grunnregler. Planten må vannes jevnlig, særlig under blomstring og fruktutvikling. Vann ved rota, ikke på bladverket, for å redusere risikoen for soppsykdommer. På varme sommerdager kan det være behov for vanning hver dag.

Et lag med jorddekke rundt plantene hjelper med å holde på fuktighet og jevne ut jordtemperaturen. Gjødsling bør være moderat. Physalis regnes som middels næringskrevende, og ofte holder det med kompost som blandes inn ved utplanting. For planter i krukke kan du i løpet av juli gi en liten dose organisk flytende gjødsel.

På grunn av sprø skudd er oppbinding ofte nyttig. Tunge frukter og vind kan knekke stenglene, så det lønner seg å sette inn pinner eller en enkel støtte tidlig. Det er ikke nødvendig å knipe sideskudd, men svært tette eller nederste greiner kan fjernes for bedre luftsirkulasjon.

Sykdommer og skadedyr

Physalis er en relativt robust plante, og det papirtynne hylsteret beskytter fruktene mot en del skadedyr. Likevel kan bladlus, mellus eller spinnmidd forekomme. Mot bladlus hjelper det ofte med nyttedyr som marihøner, blomsterfluer og gulløyer. Ved svakt angrep kan de spyles av med vann.

I drivhus er mellus ofte et problem, særlig når det er varmt og ventilasjonen er dårlig. Spinnmidd dukker oftere opp i tørt og varmt vær. Av sykdommer kan gråskimmel eller meldugg forekomme, spesielt ved for tett planting og høy luftfuktighet. Beste forebygging er en solrik plassering, god planteavstand, vekstskifte og vanning kun ved rota. Angrepne plantedeler bør fjernes så raskt som mulig og skal ikke på komposten.

Høsting og bruk av fruktene

Fruktene modner etter hvert fra slutten av august og fram til de første høstnettene med frost. Du ser at de er modne når hylsteret er tørt, papirtynt og rasler. Inni skimtes et gyllengult bær. Det hender også at helt modne frukter faller av av seg selv, noe som kan være en enkel pekepinn for når du bør høste.

Før du spiser dem, må hylsteret fjernes og frukten skylles raskt, fordi overflaten ofte er litt klissete. Lar du fruktene bli i hylsteret og oppbevarer dem tørt og kjøligere ved cirka 10–15 °C, holder de seg overraskende lenge, ofte i flere uker.

Sorter som egner seg til dyrking

Blant populære sorter er for eksempel Schönbrunner Gold, som er verdsatt for store og aromatiske frukter. Plantene kan bli opptil rundt to meter høye og trenger god plass. Til mindre hager, balkonger eller ampler passer mer kompakte typer, som Little Lanterns. I kjøligere områder med kortere sommer er det lurt å velge tidlige sorter, som Preciosa, som modner tidligere og holder seg lavere.

Inkabær er en dekorativ og velsmakende fruktgrønnsak som, med nok sol, plass og litt tålmodighet, belønner deg med lang høsting helt til høsten.

Kilde: Grove.Eco, Plantura.Garden , Pestrazahrada.cz