Når jorda er tørr, er det dens tid middelhavstaudens sølvgrå blader med karri-duft gleder

Hvis du liker den krydrede duften av karri, vil italiensk evighetsblomst Helichrysum italicum, også kjent som karriplante, fenge deg. Den stammer fra Middelhavet, og du kjenner den igjen nettopp på den markante, krydrede aromaen som for mange minner om karrikrydder. I hagen er den verdsatt ikke bare for duften, men også for sitt dekorative uttrykk gjennom store deler av året og de mange bruksområdene.

Planten danner fine, smale til nesten nåleformede blader med gråsølv fargetone. Allerede fra ung alder vokser den til tett forgreinede, kompakte småbusker som ofte blir rundt 40 cm. Om sommeren blomstrer den med mengder av små, gule blomster som er dekorative og også egner seg til tørking.

Kort levetid er ingen ulempe når du vet når busken bør fornyes

Italiensk evighetsblomst er ikke blant de mest langlivede, vedaktige plantene. Selv om eldre busker fortsatt kan se attraktive ut, lønner det seg som regel etter noen år å erstatte dem med yngre planter. Da får du en mer vital plante med penere form, rikere bladverk og sterkere duft.

I hager har denne urten blitt populær nettopp fordi den er lettstelt og samtidig dekorativ store deler av året. Med riktig voksested belønner den deg med kompakt vekst og rikelig blomstring.

Voksestedet avgjør, helst sol og veldrenert jord

Nøkkelen til å lykkes er å velge et sted som ligner der den vokser naturlig. I middelhavslandskap finnes evighetsblomst på tørre, steinete skråninger og ofte også på sandholdige områder nær havet. I hagen setter den derfor pris på et solrikt og varmt voksested og først og fremst veldrenert jord, enten vanlig hagejord, sandjord eller grus-/steinholdig jord.

Den tåler godt stekende sol, vind og – etter at den har rotet seg skikkelig – også tørke. Derimot misliker den skygge, langvarig fuktig jord, hyppig vanning og tung jord som holder på vann. Under slike forhold svekkes den gradvis og kan dø. Et sted inntil en plen som vannes mye er også uheldig, fordi jorda der ofte blir unødvendig våt.

Det interessante er at i jord med høyere næringsinnhold kan den danne litt høyere og bredere busker med mer bladverk. Dyrker du den i krukke, lønner det seg å bruke urtejord, som som regel er lettere og bedre drenert.

I bed og i potte, med tanke på frost

I hagekomposisjoner passer italiensk evighetsblomst spesielt godt i urtebed eller i bed med nyttevekster, der den også kan brukes som en lav kant. Den egner seg dessuten svært godt i grusbed, steinbed og bergpartier, i tørre murer, i staudebeplantninger, i solrike skråninger og langs stier, der duften kommer ekstra godt fram hver gang du kommer borti den.

Det er viktig å ta høyde for at den er følsom for temperaturfall ned mot omtrent -10 °C. Å dyrke den ute i bakken hele året er derfor mest pålitelig i mildere lavlandsområder. I høyereliggende strøk er det tryggere å plante den i krukker som kan flyttes til et beskyttet sted om vinteren. I urtebed bør du plassere den heller i ytterkant eller i en mer åpen midtdel, slik at den får rikelig sol og at jorda tørker raskt opp.

Har du plass, plant flere eksemplarer, helst minst tre med god avstand, slik at buskene kan tette seg naturlig og samtidig ha luft rundt seg. En tett, men luftig beplantning gir sunn vekst.

Stellet er enkelt, vanning kun etter planting og jevnlig beskjæring

Å dyrke karriplante er ukomplisert. Du kan plante den om våren eller tidlig på høsten. Etter planting bør du vanne godt, slik at plantene roter seg ordentlig. Når den har etablert seg, trengs videre vanning som regel bare unntaksvis, typisk ved langvarig, ekstrem tørke i nyplantinger.

Gjødsling er vanligvis ikke nødvendig, og den klarer seg også uten kompliserte dyrkingstiltak. Ønsker du derimot en pen, kompakt form, lønner det seg med regelmessig klipp, som gjør at busken forgreiner seg fint og blir tettere. Tidlig på våren anbefales det å gjøre en kraftigere tilbakeskjæring, omtrent som på lavendel, for å forynge planten og hindre at den blir bar inni.

Slik overvintrer evighetsblomst i bed og i potte

Før vinteren er det lurt å dekke spesielt yngre planter ute med granbar eller hvit fiberduk. Beskyttelsen hjelper både mot temperatursvingninger og mot barfrost, som ofte er mest risikabelt for denne varmekjære urten.

Hvis du dyrker evighetsblomst i krukke, flytt den i god tid om høsten til et lyst og kjølig rom der temperaturen ikke går under null. Om vinteren holder det med sparsom vanning innimellom, slik at rotklumpen ikke tørker helt ut. Under slike forhold kan den overvintre fint og skyte på nytt om våren.

Blomster til tørre binderier og som hjelp mot møll

De gule blomstene er attraktive ikke bare i bedet. De tørker godt og brukes i tørkede buketter, der de lenge beholder både farge og form. Tradisjonelt nevnes også bruken i hjemmet for å holde møll unna, særlig hvis du legger tørkede blomster i en liten pose og plasserer den i skapet.

Italiensk evighetsblomst kombinerer prydverdi med sterk duft og praktisk bruk i hjem og kjøkken.

På kjøkkenet gir den smak, men bladene spises ikke

Karriplante kan være overraskende allsidig på kjøkkenet. Friske og tørkede blader brukes til å aromatisere retter, for eksempel grønnsaksretter, supper, ris, belgvekster, urtesmør eller olivenolje. Den passer til stekt kjøtt, fjærkre og fisk, og settes også pris på av tilhengere av asiatisk mat eller mer smakskraftige salatkombinasjoner.

Det er likevel viktig å vite at bladene brukes kun til smaksetting. De tilsettes tidlig i kokingen for å frigjøre aroma, og tas ut igjen før servering. De spises ikke, fordi de er seige og lite behagelige å tygge.

Te av tørkede blomster støtter fordøyelsen

Av tørkede blomster kan du også lage urtete. Tradisjonelt omtales den som en drikk som støtter god fordøyelse. Hvis du tørker blomster, gjør det tørt og i skygge, slik at de beholder både farge og duft, og oppbevar dem i en tett lukket beholder.

Kilde: Gardening Know How, Záhrada, Pestrazahrada.cz