Juni i eplehagen avgjør om du høster friske epler

Vekslingen mellom tordenvær, klam varme og påfølgende heteperioder tar skikkelig på frukttrærne i juni. Når du så finner nedfalne småepler under krona, er det lett å få panikk. Noe kartfall er likevel helt naturlig. Omtrent midt i juni kommer det som kalles junifall, der treet selv reduserer antall frukter. Det kvitter seg med dem som er dårlig pollinert, sitter svakt, eller som treet uansett ikke ville klart å ernære senere. Samtidig avlaster det også treet mekanisk, fordi en mindre fruktmengde reduserer risikoen for at greiner skades når avlingen blir tyngre utover sesongen.

Det viktige er å se på detaljene. Er de nedfalne fruktene rene og uten tegn til skade, handler det som regel om naturlig regulering. Men ser du små mørke stikkmerker på eplene, rester av ekskrementer, eller det kommer flekker på bladene eller et hvitt belegg, er det ikke seleksjon, men press fra skadedyr eller sykdommer. Da lønner det seg å reagere raskt, for juni er avgjørende for plantevernet i hagen.

De vanligste truslene i juni og hva du kan gjøre

Eplevikler og begynnende mark i frukten

Eplevikler er en sommerfugl der larvene borer seg inn i frukten og gir den velkjente «marken i eplet». Nettopp i juni avsluttes flygingen til første generasjon, og det oppstår et vindu der tiltak har størst effekt. Sprøyting bør likevel ikke gjøres på måfå. Det avgjørende tidspunktet er rett etter klekking, mens larvene fortsatt sitter på bladoverflaten eller på frukten og ennå ikke har boret seg inn. Når larven først er inne i eplet, treffer vanlig sprøyting den i praksis ikke lenger, og skaden blir ofte først synlig ved høsting.

Velger du klassisk bekjempelse, brukes i denne perioden systemiske insektmidler beregnet mot eplevikler. Vil du gå mer skånsomt fram, kan du bruke biologiske preparater med selektiv virkning som retter seg mot vikleren og belaster nytteinsekter mindre. Hos enkelte dyrkere fungerer også parasittiske nematoder brukt etter bruksanvisning, som kan bidra til å bryte skadedyrets livssyklus.

En helt avgjørende vane i juni: plukk opp for tidlig nedfalne mini-epler jevnlig og kast dem et sted der de ikke havner i åpen kompost. Hvis larven blir igjen i frukten, kan den senere forpuppe seg og legge grunnlaget for en ny bølge med skade utover sommeren.

Epleskurv og meldugg som typiske junisykdommer

Kombinasjonen av varme dager, hyppig nedbør og høy luftfuktighet gir i juni perfekte forhold for soppsykdommer. Epleskurv kjenner du igjen på brunsvart flekking på bladene og senere også på frukten, som kan bli deformert. Meldugg viser seg som et hvitt, melaktig belegg, særlig på spissene av unge skudd og på bladene. Når bladene ikke lenger fungerer optimalt, klarer treet å ernære fruktsettet dårligere, og kartfallet kan øke betydelig.

I full vekstsesong gir systemiske soppmidler ofte raskest effekt, fordi de trenger inn i vevet og beskytter også ny tilvekst. Foretrekker du en mer økologisk tilnærming, brukes kontaktmidler basert på svovel eller kobber. Disse må imidlertid legges forebyggende, for etter kraftig regn skylles beskyttelsesfilmen lett bort og effekten faller raskt.

Skjult kalsiummangel og senere kvalitetsforringelse av avlingen

En vanlig feil er å forklare kartfall bare med tørke eller nitrogensvikt. Nettopp i juni kan det imidlertid være kalsium som er flaskehalsen, fordi kalsium er avgjørende for fruktens cellevegger og fasthet. Når treet får for lite, kan problemet noen ganger først vise seg for fullt om høsten som bitterpit, altså brune, tørre og bittert smakende flekker under skallet, som gjør eplene vanskeligere å lagre eller i verste fall ubrukelige.

Utfordringen er at treet om sommeren, særlig i tørre perioder, ikke alltid klarer å ta opp kalsium stabilt gjennom røttene. En praktisk løsning er bladgjødsling, altså sprøyting på blad og utviklende frukter med bladgjødsel med høyere kalsiuminnhold. Det er lurt å gjøre behandlingen på kvelden for å redusere risikoen for sviskader på bladene og samtidig bedre opptaket.

Enkle grep som hjelper mye i juni

Vann ved rota og hold bladene så tørre som mulig

I tørre perioder har vanning effekt, men det lønner seg å lede vannet inn under krona, helst til området der de aktive røttene står. Å spyle bladverket med hageslange i varmt vær kan derimot øke risikoen for både skurv og meldugg, fordi det forlenger perioden bladene er våte og gir bedre forhold for smitte.

Tynn krona og få raskere opptørking etter regn

Hvis du ikke rakk beskjæringen om våren, kan du i juni ofte uten stor risiko fjerne såkalte vannskudd, altså kraftige, loddrettvoksende skudd inne i krona, som uansett gir lite frukt og først og fremst gjør treet for tett. Når krona lysnes, blir luftgjennomstrømmingen bedre, den tørker raskere etter nedbør, og presset fra soppsykdommer pleier å bli lavere.

Limringer som forebygging mot maur og indirekte også mot bladlus

Rundt stammen kan du feste limringer som begrenser maurenes vandring opp i krona. Maur beskytter nemlig ofte bladlus og flytter dem til nye skudd, fordi de lever av de søte utskillelsene deres. Når maurens tilgang blir vanskeligere, blir bladlusene mer sårbare for naturlige fiender, og treet kommer generelt i bedre form.

Slik ser du at du er på rett spor

God oppfølging i juni handler først og fremst om regelmessighet. Følg med på om nye nedfalne frukter har stikkmerker, om flekker sprer seg på bladene, og om det kommer et hvitt belegg på unge skudd. Kombinerer du dette med et tidsriktig og målrettet tiltak mot eplevikler, fornuftig beskyttelse mot soppsykdommer og tilførsel av kalsium via blad, øker du sjansen betydelig for at du ved sesongslutt høster en sunn og saftig avling i stedet for markspiste og skadde epler.

Kilde: Gardener’s World, Urob si sám, RHS, Pestrazahrada.cz