En haug med løv blir et mirakel for jorda, gartnere sverger til trikset med netting og sekker

Høstløv blir ofte sett på som avfall som må ryddes bort så fort som mulig. Samtidig kan det være et glimrende og helt gratis materiale i hagen. Når det får brytes ned på riktig måte, blir det til bladjord, altså en mørk, smuldrete organisk masse som egner seg både til jorddekke og til å forbedre jorda. Dette er en langsom, naturlig prosess der sopp og et fuktig miljø spiller hovedrollen. Nettopp der ligger hele magien, for uten kompliserte inngrep kan du få et verdifullt materiale som gagner både bedene og livet i jorda.

Det trengs lite plass og enkelt utstyr

Å lage bladjord krever verken stor hage eller avansert opplegg. Ideelt er en rolig, skyggefull og litt fuktig krok der løvet kan få ligge og råtne i fred. En enkel binge kan du lage av fire stolper, netting og noen festeklips. Da får du et rom der bladene gradvis mykner og smuldrer opp.

Mangler du et slikt sted, fungerer solide avfallssekker med noen luftehull også fint. De kan settes i garasje, bod eller et annet skjermet sted. Løvet brytes ned sakte, men sikkert. Etter litt over et år kan innholdet brukes som vårdekke. En ekstra fordel er at de samme sekkene, ved skånsom bruk, kan brukes flere ganger.

Bladjord oppfører seg annerledes enn vanlig kompost

I motsetning til klassisk kompost trenger ikke bladjord høy temperatur eller en balansert blanding av ulike materialer. Ved kompostering er det viktig å kombinere grønne og brune komponenter, altså materialer rike på nitrogen og karbon. For bladjord er oppskriften langt enklere. Grunnlaget er bare løv og fuktighet. Derfor er det best å samle løvet når det allerede er litt fuktig, eventuelt vanne det lett når du legger det i bingen eller sekken.

Nedbrytningen skjer dessuten i kjøligere miljø og uten behov for jevnlig vending. Det gjør dette til en behagelig måte å ta vare på hagemateriale på, også for dem som ikke vil følge opp komposten aktivt. Hele prosessen går saktere, men er samtidig svært lite krevende.

Å kverne løvet gir mye raskere prosess

Det hjelper mye å hakke eller kverne løvet før lagring. Praktisk er å kjøre over det med gressklipperen direkte på plenen, slik at opprydding og bearbeiding blir ett og samme steg. Mindre biter brytes ned raskere og jevnere, så brukbar, fin bladjord kan være klar allerede etter seks til tolv måneder. Hele blader blir som regel til en grovere masse og trenger mer tid.

Noen bladtyper har fastere eller mer vokset overflate og tåler derfor nedbrytning lengre. Det gjelder for eksempel hestekastanje, platanlønn, eviggrønne vekster eller andre seige blader. Nettopp kverning hjelper med å overvinne denne naturlige motstanden. Samtidig pakker kvernet løv seg ikke like tett i haugen, luft slipper bedre til, og sopputviklingen blir mer effektiv. Dette er særlig viktig ved våte, hele blader som lett danner kompakte og tunge lag.

Hvilke blad er best, og hvilke trenger tid

Nesten alt løv kan brytes ned, men noen arter gir bedre resultat enn andre. Svært gode er blader fra eik, bjørk, bøk, lønn, hassel og agnbøk. De gir jevnt over bladjord av god kvalitet, relativt pålitelig og uten store problemer.

Tregere går det ofte med løv fra valnøtt, platanlønn og ekte kastanje, samt mange eviggrønne busker og trær. Det betyr likevel ikke at de er ubrukelige. De trenger bare mer tid og helst også kverning. Med litt tålmodighet blir også dette til nyttig materiale som, i stedet for å kastes, beriker jorda og styrker jordhelsa.

Hva med barnåler

Barnåler brytes også ned med tiden, men det tar som regel to til tre år. Avklipte kvister fra barhekk er bedre å legge i vanlig kompost enn å bruke alene til bladjord. Furunåler kan lagres for seg, fordi massen som dannes blir surere. Det passer for eksempel til blåbær og andre surjordsplanter.

Slik kan du bruke bladjord i hagen

Ferdig bladjord er mørk, fint smuldrete og kan brukes på mange måter. Den forbedrer jordas lufting og hjelper den å holde bedre på fuktigheten. Derfor er den verdifull både i tunge leirjorder og i lette, sandholdige bed som tørker raskt. Strødd rundt planter som jorddekke reduserer den fordamping og støtter en sunn rotutvikling.

Takket være høyt humusinnhold bidrar den til bedre jordstruktur og gir gode forhold for nyttige mikroorganismer. Jorda blir da mer robust mot værskifter og langvarig belastning. Selv om bladjord ikke inneholder store mengder næring, er det i mange situasjoner nettopp en fordel.

Når er den klar til bruk

Allerede etter ett år kan delvis nedbrutt materiale være fint som jorddekke. Men får den modne i to år eller mer, blir den til en finere masse som minner om jord. I den formen er den ideell som jordforbedring eller som del av så- og dyrkingsblandinger.

Fordi den ikke er spesielt næringssterk, passer den også godt til unge planter og småplanter. Når den blandes inn i vekstmediet, forbedrer den evnen til å holde på fuktighet uten at det er fare for rotskader på grunn av for mye næring. Det gjør den til et svært allsidig materiale som kan brukes gjennom hele sesongen.

Av helt vanlig, nedfalt løv kan det uten store kostnader bli et nyttig materiale som hjelper jorda, plantene og hele hagen.

En enkel måte å få noe gratis på

Å lage bladjord er et godt eksempel på at hagearbeid ikke trenger å være komplisert eller dyrt. Det holder å samle løvet, legge det under passende forhold og la det få tid. Resultatet er et naturlig jorddekke og en jordforbedrer som ellers lett ville endt som avfall. Selv på liten plass kan du med denne metoden gjøre høstryddingen om til en langsiktig gevinst for hele hagen.

Kilde: Rhs, Plantura.Garden, Pestrazahrada.cz