Slik lagrer du poteter så de ikke blir grønne eller spirer
Poteter er blant de mest populære vekstene i kjøkkenhagen, men lagring er ofte mer krevende enn det ser ut ved første øyekast. Å dyrke fram en fin avling er ikke det vanskeligste. Den største utfordringen er å holde knollene i god stand over tid, særlig gjennom vinteren eller fram til neste sesong. Vanlige forhold innendørs er nemlig ikke særlig gunstige for poteter. I oppholdsrom er det som regel for varmt, og kjøleskapet er på sin side for kaldt. I tillegg må du regne med at poteter bare har en naturlig hvileperiode på noen få måneder.
Derfor er det nødvendig å hjelpe naturen litt under lagringen og gi knollene forhold som i størst mulig grad bremser både spiring og kvalitetsforringelse. Den som tar opp poteter allerede om sommeren, må dessuten finne en løsning for å bevare dem gjennom de varmere månedene, når egnede kjølige rom ofte er vanskeligere å få til.
Nedgraving som løsning for sommerperioden
I områder der potetene modner allerede i juli, blir det etter opptak plass til nye kulturer, for eksempel høstgrønnsaker i korsblomstfamilien. Hvis potetene likevel skal holde seg til senere på året, kan en enkel metode direkte i hagen fungere godt. Nyopptatte knoller kan legges i brede, grunne renner rett etter høsting og dekkes med et lag løs jord, omtrent 15 cm tykt.
Slik nedgravde poteter blir liggende i kjøligere og fuktigere jord som beskytter mot sommervarmen. Over jordhaugen kan du legge flere lag avispapir, slik at regnvann lettere renner av og stedet ikke blir unødig gjennomvått. Knollene kan da ligge og vente til jorda kjøler seg ned igjen om høsten. Deretter kan de håndteres omtrent som nylig opptatte poteter.
Derfor er det viktig å la potetene herde skallet
Et viktig steg mellom opptak og langtidslagring er det som ofte kalles herding, altså at skallet modner og sår leges. Ulike sorter oppfører seg forskjellig. Røde poteter og små, avlange typer har ofte et tynt og fint skall. Store, melen-aktige sorter med brunt skall er derimot gjerne dekket av et tykkere beskyttende lag. Mellom disse finner du allroundsorter som, med riktig behandling, kan utvikle et svært fast skall som egner seg godt for lengre lagring.
Nettopp skalltykkelsen påvirker i stor grad hvor lenge potetene holder seg i god kondisjon. Alle knoller taper gradvis fuktighet under lagring, men de med kraftigere skall holder seg faste lenger og er mindre utsatt for skader. Derfor lønner det seg å dele avlingen allerede ved opptak etter type og gi hver gruppe en passe lang herdeperiode. I de fleste tilfeller holder det med sju til ti dager, men enkelte sorter med ekstra kraftig skall tåler også litt lengre tid.
Slik gjør du etter opptak
Før selve herdeperioden kan det være lurt å skylle potetene lett i kaldt, rennende vann for å fjerne overskuddsjord. Det er ikke nødvendig å skrubbe knollene grundig. Jord som sitter igjen i grohull og små fordypninger gjør ingen skade, og grundigere rengjøring er best å vente med til like før bruk på kjøkkenet.
Når de har tørket, er det fint å spre potetene ut i et kjølig, mørkt rom og dekke dem med en klut eller håndklær, slik at de ikke utsettes for lys. I denne perioden tørker skallet, små sår lukker seg, og der overflaten er skrapt opp ved opptak, dannes et nytt beskyttende lag. Tynnskallede sorter blir raskere ferdige, mens mer robuste typer kan trenge noen ekstra dager.
Sortering etter sorter reduserer svinn
Ikke alle poteter egner seg like godt til lagring. Noen delikatessepoteter, særlig små og avlange typer, holder ikke lenge selv med god behandling. Det er derfor smart å sette dem av til tidlig bruk utover høsten. De øvrige sortene kan, etter at skallet har herdet, deles på nytt etter type og legges i mindre pappesker eller kasser.
Mindre beholdere gir både bedre oversikt og gjør at eventuell råte ikke sprer seg like lett til hele lageret. Det er lurt å kontrollere knollene jevnlig og fjerne skadde eksemplarer i tide. Jo bedre avlingen er sortert, desto enklere er det å velge ut poteter som skal brukes først og skille dem fra dem som skal ligge lengst mulig.

Hvilket miljø er best for lagring
Poteter hører definitivt ikke hjemme på kjøkkenbenken eller i en pynteskål i lyset. Lys gjør at skallet blir grønt, og varme fremskynder oppvåkning fra den naturlige hvilen, slik at knollene begynner å spire for tidlig. Kjøleskapet er heller ikke et godt sted. For lav temperatur fører til endringer i knollenes sammensetning og stimulerer dannelse av sukker, noe som gjør at potetene blir mørke ved koking eller steking.
Best resultat får du i uoppvarmede rom der temperaturen ligger rundt 13 °C. Slike forhold finnes ofte i kjeller, en kjølig bod eller en uoppvarmet garasje. Nettopp her holder potetene seg lengst i ro og bevarer god smak og struktur.
Kjeller, jordrom og andre kjølige tilfluktssteder
I store, profesjonelle lagre holdes temperaturen gjerne enda litt lavere, omtrent rundt 8 °C. Langvarig, stabil kjølighet er svært gunstig for poteter, noe tradisjonell lagring i grotter eller jordrom også viser. Steder med jevn temperatur og mørke har i alle tider vært ideelle for å ta vare på avlingen.
Jo mer forholdene ligner et naturlig kjølig, mørkt og lett fuktig rom, desto større er sjansen for at potetene holder seg uten å spire og tørke inn i mange måneder.
Ikke alle har mulighet til å bygge en tradisjonell jordkjeller, men også i et vanlig hus finnes det ofte et hjørne som i det minste delvis nærmer seg disse forholdene. Det kan være en kjelleretasje, et kjøligere rom eller et annet sted skjermet for varme og lys. Å utnytte slike rom er ofte den mest praktiske løsningen for hobbydyrkere.
Tålmodighet og riktige forhold er grunnlaget for å lykkes
God potetlagring starter ikke først i kjelleren, men allerede ved opptak og like etterpå. Skånsom håndtering, sortering etter sorter, en kort herdeperiode for skallet og riktig valgt temperatur avgjør om knollene er faste og smakfulle lenge etter at de er tatt opp. Den som legger litt omtanke i disse stegene, kan nyte egne poteter store deler av året uten unødvendig svinn.
Kilde: Grow Veg, Good Food , Pestrazahrada.cz
Sykepleier av yrke, hun brenner for et sunt liv, naturen og alt som gagner både mennesker og verden rundt dem. På fritiden liker hun hagearbeid, matlaging, søm og å ta vare på familien sin. I artiklene sine elsker hun å kombinere faglig ekspertise med praktisk erfaring fra hagen og hverdagslivet.
Relaterte artikler
Du kan ikke gjøre hva som helst i egen hage fire situasjoner der litt slurv blir en dyr feil
Mange tror hagen er et rent privat anliggende, men også her gjelder regler. Ugras, brenning av hageavfall, invasive arter og konflikt om trær kan i verste fall gi saftige bøter.
Ti smarte naboplanter for paprika som gir sunnere vekst og større avling naturlig
Paprika trives bedre når den får riktige naboplanter i bedet. Med smart samplanting kan du dempe skadedyrpress, styrke veksten og ofte høste mer – uten unødig kjemi.
Feller du tujaer i egen hage Sjekk dette først ellers kan du få bot på titusenvis
Mange tror de kan felle trær og tujaer på egen tomt helt fritt, men regelverket kan kreve tillatelse. Uten å sjekke størrelse og plassering kan felling ende med betydelige bøter.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.