Druer etter høsting modner ikke videre alt avgjøres av riktig høstetid

Vinranke er blant de mest takknemlige fruktplantene i hagen. Den gir ikke bare søte, allsidige bær, men kan også forskjønne pergola, espalier eller gjerde betydelig. Det er en kraftigvoksende, flerårig plante som med riktig oppbinding og beskjæring vanligvis begynner å bære jevnt etter noen få år, og kan holde seg i god form i flere tiår. Nøkkelen til suksess er en god vokseplass, solid støtte og regelmessig vinterbeskjæring.

Hvilke arter og typer vinranke du bør velge

Til dyrking hjemme vurderer man som oftest noen hovedgrupper. Amerikanske vinranker er gjerne mest hardføre mot frost, europeiske sorter egner seg ofte bedre til vin og trives best i varmere og tørrere områder. Fransk-amerikanske hybrider kombinerer som regel brukbar vinterherdighet med bedre motstand mot sykdommer, selv om smaken ikke alltid er like markant som hos klassiske europeiske sorter. I varme regioner dyrkes også muskadindruer med tykkere skall, som oftere brukes til syltetøy, vin og andre produkter.

Ved kjøp lønner det seg å velge en pålitelig planteskole. Best start får du som regel med vitale ettårige planter. Hvis mulig, velg sertifisert, virusfritt plantemateriale, fordi helseproblemer hos vinranke ellers kan følge planten i mange år.

Vokseplass, sol og jord

Vinranke trenger mest mulig sol. Ideelt er full sol, eventuelt i det minste morgensol, mens litt skygge om ettermiddagen vanligvis ikke gjør noe. Viktig er en dyp, veldrenert og porøs jord der vann ikke blir stående. Like viktig er god lufting, fordi tett vekst og fuktig miljø øker presset av soppsykdommer. Derfor planlegger man fra start at vinranken skal vokse på en konstruksjon og ikke krype langs bakken.

Planting steg for steg

Plant tidlig om våren, når faren for streng frost er over. Vinranke selges ofte som barrot i hvile. Før planting bør røttene bløtlegges i vann i to til tre timer, slik at de trekker godt med fukt.

De fleste vanlige sorter er selvpollinerende, men det er likevel lurt å sjekke ved kjøp om det trengs en ekstra plante for pollinering. Plantene settes med omtrent 180 til 300 cm avstand, mens muskadintyper bør ha større avstander på rundt fem meter.

For hver plante lager du en grop på cirka 30 x 30 cm og rundt 30 cm dyp. Legg et lag med god matjord i bunnen, klipp bort skadde røtter og sett planten litt dypere enn den stod i planteskolen. Dekk røttene med noe av jorda og trykk lett til, fyll resten litt løsere. Vann grundig etter planting.

Støtte og oppbinding allerede fra første år

Støtten bør være klar på forhånd, fordi oppbinding opp i høyden reduserer sykdomsrisikoen og gjør stell og innhøsting enklere. Et solid espalier eller en pergola er et vanlig valg. Første året lar man som regel ett kraftigste skudd stå igjen, binder det gradvis opp til støtten og lar det vokse helt opp til øvre del av konstruksjonen.

Har du lite plass, kan vinranken også føres på en solid påle. Da lar du igjen hovedskuddet vokse rett opp. Når skuddet når toppen av støtten, kortes det inn, og deretter beholder man noen sidearmer mens overskuddsskudd fjernes, slik at planten ikke sløser med kreftene.

Vanning, gjødsling og vanlig stell gjennom sesongen

Vinranke liker jevn fuktighet, særlig i vekstperioden og når frukten setter seg. Et lag med jorddekke holder fuktigheten mer stabil og demper svingninger som kan gi dårligere druekvalitet. Første året gjødsler man bare hvis jorda er tydelig næringsfattig eller problematisk. Andre året kan du gjødsle lett, med vekt på balanse, slik at vinranken ikke bare går i bladverk på bekostning av avling.

Når bærene begynner å få farge og bli mykere, er fugler ofte et problem. Et velprøvd tiltak er nett som hindrer at drueklasene blir hakket på før innhøsting.

Beskjæring avgjør avlingen

Regelmessig beskjæring er helt avgjørende hos vinranke, fordi druene dannes på årsskudd som vokser fra ettårig ved. Når vinranken ikke beskjæres over tid, hoper det seg opp gammelt ved og avlingen svekkes. Omvendt kan for hard, årlig foryngelse gi mange nye skudd, men få drueklaser. Målet er balanse mellom ungt, fruktbærende ved og fornyelsesskudd.

Hovedbeskjæringen gjøres i hvileperioden, oftest sent på vinteren. Første året etter planting kortes vinranken inn til noen få knopper, slik at den konsentrerer seg om rotsystemet og å bygge en solid stamme. Først de følgende vintrene begynner man å forme planten etter valgt oppbindingssystem.

Beskjæring ved dyrking på pergola eller espalier

Første året lar man det kraftigste skuddet vokse opp til øvre del av konstruksjonen og binder det opp underveis. Første vinter kortes toppen inn, og deretter legger man til rette for sidearmer langs øvre del. Uten beskjæring vil vinranken raskt lage tett skygge, men gi færre druer. Hver vinter fjernes skudd som bar frukt forrige sesong, og ettårige skudd kortes inn til omtrent fem til seks knopper. Samtidig er det lurt å beholde fornyelsessporer kortet inn til to til tre knopper, slik at du har grunnlag for nytt fruktved. Lys og luft er også viktig, svake og tynne skudd skjæres ut, og fruktarmene bør stå med fornuftig avstand.

Beskjæring ved dyrking på påle

Ved påleoppbinding kortes sideskuddene første vinter inn til tre knopper, som gir årsskudd som kan bære frukt året etter. Svake og tynne skudd, særlig lavt på stammen, fjernes. Andre vinter beholder man de sunneste skuddene og korter dem inn til omtrent seks til ti knopper. Samtidig velges to fornyelsesskudd som kortes inn til tre knopper. Denne framgangsmåten gjentas årlig. Etter hvert som vinranken blir eldre og kraftigere, kan stammen bære flere fruktbærende skudd uten at planten tappes unødig.

Når og hvordan høste for å få virkelig søte druer

Druer modner ikke videre etter at de er høstet, så riktig tidspunkt er avgjørende. Hvis det virker som om farging og modning går tregt, kan lett avløving i klasesonen hjelpe, slik at mer sol slipper til. Sjekk modenheten ved å smake på flere bær fra ulike deler av planten og fra forskjellige klaser. Innhøstingen faller som regel på sensommeren til tidlig høst.

Godt modne druer har dyp farge, er saftige, smakfulle og faste, men ikke innskrumpede. Bærene lar seg lett klemme, samtidig som de fortsatt er fint spente, og klasen sitter godt på stilken. Smaken bør være behagelig balansert mellom sødme og en lett syrlighet.

Lagring og videreforedling av avlingen

I en kjølig kjeller kan druer lagres i flere uker, omtrent opptil seks, hvis de er friske og uten skader. Vær oppmerksom på at de lett tar til seg lukt fra annen frukt og grønnsaker, så oppbevar dem separat. Grunne kasser eller esker foret med ren, tørr halm er praktiske, og det er en fordel å legge klasene slik at de ikke klemmes mot hverandre. Sjekk jevnlig for råte, og fjern angrepne deler med en gang.

Tykkere skall hos enkelte typer er en fordel ved foredling. Av druer kan du lage saft, hjemmelaget vin, kompotter og tykke syltetøy og geléer som bevarer smaken av sommer lenge.

De vanligste skadedyrene og sykdommene

Typiske problemer er bladlus, som svekker unge skudd, videre japansk bille som skader bladene, og hos mer følsomme sorter også meldugg eller svart råte. Grunnlaget for forebygging er luftig oppbinding, regelmessig beskjæring, fjerning av angrepne plantedeler og valg av mer robuste sorter til forholdene.

En kuriositet til slutt

Grapefrukt fikk navnet sitt etter druer bare fordi fruktene vokser i klaser, og det var nok for tidlige europeiske oppdagere på Barbados til å gi den navn.

Kilde: Almanac, Rhs , Pestrazahrada.cz