Beskar aldri valnøtttreet om våren, da blør det sevje og gror dårlig

Ekte valnøtt er et kraftig, løvfellende frukttre som passer best i romslige hager. Det kan bli svært høyt og bredt, så du bør ta høyde for den framtidige størrelsen allerede ved planting. Selv om det virker majestetisk og krever mer plass enn vanlige frukttrær, belønner det dyrkeren med smakfulle nøtter og trenger som regel ikke komplisert stell når det først har etablert seg. Podede trær begynner å bære forholdsvis tidlig, ofte etter rundt fire år.

Hvilke forhold valnøtt trenger

Valnøtt tåler et bredt spekter av jordtyper, men trives best i næringsrik, godt drenert og samtidig jevnt fuktig leirholdig jord med noe høyere innslag av kalk. Uegnede steder er frostlommer og utsatte plasser med sterk vind. Vårfrost kan nemlig skade unge blad og blomster, noe som senere viser seg som svakere fruktsetting.

Full sol er best, selv om unge trær en periode også tåler lett halvskygge. For sikker etablering er mindre, unge trær ideelle, omtrent opptil tre meter høye. For valnøtt er det viktig å ikke skade den kraftige påleroten, og derfor er verken overgrodde eller svært rotfylte potteplanter spesielt egnet.

Planting og avstand mellom trær

Beste plantetid er fra sen høst og inn i vinteren. Da får treet tid til å etablere røtter før den intensive veksten starter. Siden krona ofte blir bred, må valnøtt få rikelig med plass. Mellom trærne anbefales en avstand på omtrent 12 til 18 meter.

Etter planting er det lurt å binde treet godt til en støttepåle. De første årene trenger det regelmessig vanning, særlig i tørre vår- og sommerperioder. Et lag med godt omdannet kompost rundt stammen hjelper mye for å holde på fuktigheten. Dekketøyet demper også ugras og forbedrer jordstrukturen.

Gjødsling og støtte til vekst

For sunn vekst og god bæring er det gunstig å etterfylle næring hvert år. I slutten av februar kan du bruke en balansert gjødsel, og i overgangen til mars kan du gi ekstra nitrogen, for eksempel i form av ammoniumsulfat. Tørket hønsegjødsel fungerer også som et alternativ. Unge trær har større nytte av jevnlig oppfølging enn eldre trær, som som regel er mer robuste og selvhjulpne.

Pollinering og fruktsetting

Noen valnøttsorter er delvis selvfertile, så de kan gi avling også uten et annet tre. Likevel blir avlingen ofte merkbart bedre dersom det dyrkes en annen sort i nærheten og de kan krysspollinere. Dette er særlig viktig der du ønsker jevn og høy avling.

Innhøsting og riktig tørking av nøtter

Nøttene modner om høsten. De ligger i et hardt skall, omsluttet av en grønn, senere mørknende, fiberrik hams. Når fruktene modner, begynner ytterhamsen å sprekke. Ferske valnøtter kan spises med én gang, men kjernen har ofte en mindre behagelig, av og til litt gummiaktig konsistens. Derfor er det langt vanligere å tørke dem.

Før lagring er det lurt å knekke noen av de første nøttene og sjekke at kjernen er fullt utviklet. Er den det, bør rester av den fiberrike hamsen fjernes, ellers øker risikoen for mugg. Bruk gjerne hansker ved rensing, fordi hamsen farger huden kraftig. Nøttene ettertørkes deretter ved lav temperatur, maks rundt 40 °C, og lagres så kjølig og tørt.

Det er best å høste fortløpende, gjerne hver dag, fordi fugler og ekorn raskt finner nedfallsnøtter. I kjøligere områder rekker nøttene ikke alltid å få full farge og modne helt. Slike frukter kan brukes mens de fortsatt er grønne, for eksempel til sylting, men bare så lenge ytterhamsen ikke har rukket å bli hard. Overmodne nøtter med myk og svartnet hams er derimot ikke ideelle, fordi de kan påvirke smaken på kjernen negativt.

Beskjæring og forming av krona

Valnøtt kan formes med en tydelig gjennomgående toppskudd, eller du kan tilpasse den slik at den forgreiner seg mer til sidene. Ved å fjerne toppskuddet får du en bredere krone og begrenser samtidig treets totale størrelse noe. Sideskudd kan knipes tilbake omtrent etter femte til sjette blad, noe som fremmer tettere vekst.

Regelmessig beskjæring er som regel ikke nødvendig. Det holder oftest å fjerne tørre, skadde eller uheldig kryssende greiner. Tidspunktet er avgjørende. Valnøtt har tendens til kraftig sevjeflukt fra sår, og derfor beskjæres den fra midten av sommeren til tidlig høst. For dype eller harde inngrep tåler treet dårlig.

Formering av valnøtt

Formering med stiklinger er lite pålitelig, fordi rotdannelsen ofte er svak. For navnesorter brukes derfor oftere poding eller okulering på frøplanter av ekte valnøtt eller svartvalnøtt. Den som vil dyrke fram et tre fra frø, kan så ferske nøtter etter at den grønne hamsen er fjernet, i et veldrenert vekstmedium. Frøene legges omtrent tre centimeter dypt. Unge frøplanter kan senere brukes som grunnstammer for edle sorter.

Anbefalte sorter til hagen

Blant populære sorter er Broadview, som vokser saktere, har en mer kompakt vekstform og ofte er motstandsdyktig mot sykdommer. Den gir gjerne rikelig avling av middels store, gode nøtter etter bare noen få år. Også Buccaneer er verdt å merke seg, en raskerevoksende sort med mer opprett form. Den er selvfertil og begynner å bære etter omtrent fire år. En nyere sort er Lara, som verdsettes for god robusthet og store nøtter på et middels kraftig voksende tre.

Mulige problemer ved dyrking

Selv om valnøtt som regel er ganske robust, kan det oppstå enkelte utfordringer. Store avlingstap skyldes ekorn, som kan rekke å ta nesten alle nøttene før hageeieren. Det kan hjelpe å beskytte stammen med et glatt plastvern og å heve de nederste greinene til en høyde som gjør det vanskeligere for skadedyrene å komme seg opp i krona.

På bladene kan det forekomme galler eller flekker, for eksempel antraknose eller andre soppsykdommer. Kjemisk bekjempelse er sjelden standardløsningen; viktigere er nøye opprydding og fjerning av angrepet bladverk, slik at smittens livssyklus brytes. I enkelte tilfeller kan også viklere skade fruktene.

Valnøttens påvirkning på andre planter

Valnøtt kan frigjøre stoffer i jorda som hemmer veksten hos enkelte andre plantearter. Fenomenet kalles allelopati. Hos ekte valnøtt er effekten som regel mindre tydelig enn hos svartvalnøtt, men det er likevel lurt å ta hensyn til dette når du planlegger planting. Blant mer følsomme planter kan for eksempel tomat og epletre reagere.

Valnøtt er et tre for mange tiår. Får det nok plass, sol og beskyttelse mot sen frost, blir det en verdifull del av hagen og en jevn kilde til nøtter av høy kvalitet.

Kilde: RHS, The Spruce, Pestrazahrada.cz