Tips som faktisk virker for å styrke tomatplanter, fremme blomstring og øke avlingen

Tomater er utpregede varmekjære planter som ikke tåler kald jord eller kjølige netter. Derfor bør de først settes ut når faren for nattefrost er over og jorda er skikkelig oppvarmet. I praksis er dette oftest i andre halvdel av mai, i kjøligere områder gjerne først i begynnelsen av juni. Riktig tidspunkt avgjør ofte om plantene bare blir fint grønne, eller om de også klarer å sette rikelig med frukt.

Planting som grunnlag for sterke røtter

Ved utplanting lønner det seg å være nøye de første minuttene, fordi de påvirker rotutviklingen i ukene som kommer. Grav først et plantehull og vann det godt, slik at røttene raskere får kontakt med jorda rundt. Rett etterpå er det smart å slå ned støtte ved planten, så du ikke skader rotklumpen senere.

Ta ut småplanten skånsomt. Det fungerer godt å holde koppen øverst slik at stengelen ligger mellom fingrene, snu beholderen opp ned og løsne rotklumpen med et lett trykk. Tomat kan plantes dypere, gjerne helt opp til de første ekte bladene. Stengelen danner nemlig lett ekstra røtter, noe som gir en mer stabil plante og bedre vannhusholdning.

Vann på nytt etter planting og trekk litt tørrere jord lett opp rundt overflaten. Dette laget reduserer rask fordamping og holder fuktigheten der planten trenger den mest.

Oppbinding til støtte så planten ikke knekker og får form

Tomat bør bindes opp til støtte med en gang etter utplanting. Vind kan lett velte unge planter, og gjentatt gynging gjør etableringen dårligere. Bruk myk hyssing, tekstilbånd eller spesialklips, og sørg alltid for at materialet ikke skjærer inn i stengelen og at det er plass til at den blir tykkere.

Kontroller oppbindingen jevnlig, helst omtrent hver andre uke eller når hovedskuddet har vokst merkbart. Har du sensitiv hud, kan hansker være nyttig, fordi de fine hårene på stengelen kan gi irritasjon hos noen.

Tyving og håndtering av sideskudd

Hos stangtomater, altså sorter som vokser kontinuerlig, er det viktig å følge med på tyvene. Det er små sideskudd som vokser i bladhjørnene. Lar du dem stå uten kontroll, blir planten unødvendig tett, tørker dårligere opp etter regn og fruktene havner i skyggen. Det kan redusere fruktsettingen og samtidig øke risikoen for soppsykdommer, fordi luftingen blir dårligere.

Tyvene fjernes enklest med fingrene når de fortsatt er korte og myke, i størrelsesorden noen centimeter. Da knekker de lett av rent, og såret tørker raskt inn. Saks anbefales vanligvis ikke til denne jobben, fordi den kan spre virussykdommer når du går fra plante til plante.

Noen dyrkere velger de siste årene en kompromissløsning og lar 1 til 2 kraftigere sideskudd stå, særlig i drivhus eller der det er god plass. Det kan øke antall frukter, men krever tettere oppfølging av plantetettheten og også nok næring og lys, slik at planten ikke virker utmattet og begynner å slippe blomster.

Fjerning av nederste blad for tørrere bestand og færre infeksjoner

Når tomatplanten vokser, mister de nederste bladene gradvis betydning. De blir ofte gule, krøller seg eller får små flekker. Hvis det bare gjelder det nederste bladlaget, er det som regel naturlig aldring av vevet heller enn et tydelig tegn på sykdom. Likevel lønner det seg å fjerne disse bladene, fordi de holder på fuktighet nær bakken, blir lett skitne ved vanning eller regn, og ved kontakt med jord kan de bli en inngangsport for sopp og bakterier.

Klipp av de nederste bladene jevnlig med ren, skarp saks så nær stengelen som mulig. Ikke brekk dem av med hånden, fordi vevet kan skades og såret da gror dårligere. I drivhus og plasttunnel er dette tiltaket enda viktigere, siden det bedrer luftingen og reduserer risikoen for at soppsykdommer sprer seg raskt i hele plantingen.

Høsting av enkeltfrukter og hva du bør følge med på mot slutten av sommeren

Høst tomater fortløpende etter hvert som de modner. En moden frukt kan som regel lett knekkes av i leddet rett over frukten. Sitter den hardt, bruk heller saks, så du ikke river av deler av stengelen eller skader hele blomsterstanden. Best er tørt vær og innhøsting på formiddagen, når fruktene er faste og mindre utsatt for trykkskader.

Mot slutten av sommeren dukker spørsmålet opp om du bør toppe plantene. Tidligere ble dette nesten alltid anbefalt, for å stoppe nye blomster og få planten til å bruke energien på å modne fruktene som allerede er satt. I dag velger man oftere en mer individuell tilnærming. Er planten vital og den fortsatt har en lengre varm periode foran seg, kan den få vokse videre. Topping gir mest mening når de øverste blomsterklasene ikke lenger har reell sjanse til å bli modne frukter.

Høsting av hele klaser hos klasetomater

Hos enkelte sorter, særlig såkalte klasetomater, modner flere frukter i samme klase omtrent samtidig. Da er det ofte mer praktisk å ikke plukke enkeltfrukter, men klippe av hele klasen på én gang. Fruktene får gjerne lengre holdbarhet, er enklere å lagre og får færre trykkskader ved håndtering.

La det sitte igjen en kort bit stilk på klasen når du klipper. Det gjør både bæring og lagring enklere, og reduserer samtidig risikoen for skader ved festet. Helt mot slutten av sesongen, når det blir kjøligere og planten allerede har dannet omtrent seks til åtte klaser, kan du igjen vurdere topping for å få de fruktene som allerede henger på planten til å modne. Som hos stangtomater avgjør imidlertid værforløpet og plantens kondisjon hva som er riktig.

Hvorfor det lønner seg å gå tilbake til grunnprinsippene

Suksess med tomater handler som regel ikke om ett mirakeltriks, men om summen av små, jevnlige tiltak. Riktig utplantingstidspunkt, dypere planting for bedre røtter, jevn oppbinding, fornuftig tyving, fjerning av nederste blad og skånsom høsting er steg som samlet sett øker sjansen betydelig for friske planter og fulle kurver med frukt. Når du minner deg selv på dem innimellom og tilpasser dem til forholdene der du dyrker, kan de også redde en sesong som ikke startet helt ideelt.

Kilde: Fakt, The Spruce, Gardening Know How, Pestrazahrada.cz