Slik får du pelargonia til å blomstre uten stopp fra vår til høst

Pelargonia er blant de mest populære balkongblomstene fordi de tåler mye sol, vokser raskt med riktig stell og blomstrer lenge. Likevel hender det at de blir svake utover sommeren, strekker seg mot lyset eller blomstrer i korte puljer. Den vanligste årsaken er ujevn vanning, for lite lys, utarmet jord og også at planten bruker energi på lange skudd i stedet for forgrening og knopper.

Den gode nyheten er at lengre blomstring ofte handler om én hovedregel: få planten til å lage nye skudd, samtidig som du ikke lar den tappes unødvendig. Det finnes flere enkle metoder som kan kombineres, avhengig av hvordan pelargonien ser ut.

Kniping er den raskeste veien til en tettere plante

Så snart du ser myke, ferske skuddspisser, knip dem forsiktig av. Da får planten et signal om å vekke knoppene lenger nede, begynne å forgreine seg og danne flere blomstrende stengler. Jo mer forgreinet pelargonien er, desto flere steder har den til å sette knopper.

Noen dyrkere fjerner også de første blomsterknoppene for at planten tidlig i sesongen skal fokusere på røtter og grønn masse. Dette passer særlig for svake planter eller for dem som nylig er omplantet.

Slik formerer du sterke småplanter med C-vitamin

Pelargonia kan formeres nesten når som helst, men størst suksess får du i den varme delen av året. Velg friske, kraftige stengler uten tegn til sykdom. På morplanten lager du et rett snitt like over et bladfeste, slik at såret lettere gror. Selve stiklingen kutter du så like under stedet der bladene sitter.

I stedet for klassisk rotstimulator kan du bruke en løsning med C-vitamin. Mål opp omtrent 250 ml vann i et glass og løs opp en Celaskon-tablett i det. Dypp stiklingene i noen minutter og plant dem deretter i en mindre potte med jord beregnet for pelargonia. Et varmt og lyst sted er ideelt. Etter omtrent 3 til 4 uker bør de ha dannet røtter og være klare til å pottes om.

Unge planter vannes mer sparsomt, mens større pelargonia trenger regelmessig vanning slik at jorda ikke tørker helt ut. Samtidig gjelder det at konstant våt jord skader røttene, så det er bedre å vanne oftere med mindre mengde og passe på at overskuddsvann renner ut.

Lys, varme og vann avgjør hvor lenge de blomstrer

Pelargonia kan under gode forhold blomstre svært lenge, noen ganger helt til sen høst. Når de får nok lys, varme og jevn vanning, går ikke planten inn i tydelig hvile og kan sette blomster fortløpende. Om vinteren passer de derfor i et solrikt vindu eller i en lys vinterhage, hvis du klarer å gi dem lys og ikke overvanner.

Jod som forsiktig støtte til blomstring

Et mindre kjent triks er svært mild gjødsling med jod. Det bidrar i planter til riktig vannhusholdning og økt motstandskraft. Hos blomstrende planter blir det også knyttet til lengre blomstringstid, dersom det brukes i trygt små mengder.

Fremgangsmåten er enkel: tilsett 1 dråpe vanlig apotekjod i 1 liter vann. Av denne løsningen heller du omtrent 50 ml langs innsiden av pottekanten. Det er viktig å ikke øke dosen, fordi for mye jod kan skade røttene.

Ikke bruk jod samtidig med gjødsel som allerede inneholder jod. Da kan totaldosen bli unødvendig høy.

Melk én gang i uken som støttende vanning

Noen dyrkere vanner av og til pelargonia med melk, typisk omtrent én gang i uken i liten dose. Hensikten er å tilføre mineraler som bidrar til blomsterdannelse og sterke røtter. Melk inneholder blant annet kalium, kalsium, fosfor og magnesium, og kan dermed støtte plantens evne til å ta opp næring fra jorda. Også her gjelder at mindre er mer, og at melk ikke skal erstatte vanlig stell.

Gjærgjødsel, en tradisjonell metode for flere knopper

Gjær er en gammel husmetode for å sette fart på vekst og blomstring. Lag til omtrent 2,7 til 3 liter lunkent, avkloret vann, ca. 100 g gjær og en halv kopp sukker. Rør først ut gjæren i en mindre mengde varmt vann, hell så blandingen i beholderen med vann og tilsett sukker. Dekk beholderen med en klut og la blandingen jobbe, rør om av og til.

Når gjæringen roer seg og det slutter å danne seg bobler på overflaten, er konsentratet klart. Ved bruk fortynner du 1 kopp av denne gjødselen i 10 liter avkloret vann og vanner pelargonia omtrent annenhver uke. En slik rytme er som regel nok til at plantene har energi til å lage nye skudd og blomster.

Stresstimulering med nål, når det også kan virke på en «lat» pelargonia

Hvis pelargonien lenge har vært uten blomster, men ellers ser frisk ut, brukes noen ganger en metode med mildt stress. Ta en ren synål eller en sikkerhetsnål og desinfiser den grundig. Lag deretter små stikk i en kraftigere stengel slik at spissen går gjennom til den andre siden. På én kraftig stengel holder det vanligvis med 2 til 3 stikk; på planter med flere tykke stengler kan du gjøre stikk i hver.

Denne teknikken bringer planten litt ut av balanse og kan motivere den til å sette knopper, fordi den begynner å styre mer energi mot formering via blomster. Resultatet kan ofte sees i løpet av én til to uker. Metoden bør likevel betraktes som en siste utvei, og du må alltid jobbe rent for å unngå å føre smitte inn i vevet.

Dette er det viktigste for blomstring hele sesongen

Det mest pålitelige grunnlaget for pelargonia er rikelig med lys, jevn vanning og regelmessig kniping som holder planten tett og full av nye skudd. I tillegg kan du bruke skånsomme støttetiltak ved behov, enten det gjelder roting av stiklinger med C-vitamin, gjødsling med gjær eller svært forsiktig bruk av jod. Når du ikke overbelaster pelargonien, men samtidig fornyer den jevnlig, belønner den deg med lang og rik blomstring helt til høsten.

Kilde: Gardenary, Urob si sám, RHS, Pestrazahrada.cz