Slik beskjærer du tomater riktig for stor avling uten unødvendig kniping av sideskudd
For tomater går det ofte igjen et råd om at man må knipe av såkalte tyver, ellers blir planten svak og avlingen liten. I praksis viser det seg at det ikke finnes én oppskrift som passer alle. Det kommer an på sorten, lengden på sesongen, hvordan du støtter opp plantene, været og hva du forventer av høsten. Beskjæring kan være nyttig særlig for plantens helse og bedre modning, men det betyr ikke automatisk at du må fjerne hvert eneste sideskudd.
Hva er en tyv, og hvorfor oppstår den
En tyv er et sideskudd som dukker opp i bladhjørnet, altså der bladstilken møter hovedstammen. I starten ser det ubetydelig ut, men lar du det vokse, blir det etter hvert en fullverdig grein med blader, blomster og senere frukt. Det sies ofte at tyvene bare tapper planten for krefter, men i realiteten er de en naturlig del av veksten og representerer samtidig en ekstra potensiell avling.
Større frukter, eller flere frukter
Valget rundt tyver er i bunn og grunn enkelt. Fjerner du tyvene, får planten færre skudd og dermed færre frukter, men næringen konsentreres i et mindre antall tomater som ofte blir større. Samtidig blir plantene luftigere, luftgjennomstrømningen bedre og risikoen for soppsykdommer og skadedyr kan gå ned, særlig fordi mange trives i tette «kratt».
Lar du tyvene stå, dannes det flere bærende skudd, og planten setter som regel flere blomster. Resultatet blir ofte en lengre høsteperiode og flere tomater, men gjerne mindre. Det er verken riktig eller galt, det er bare en annen type avling. Det lønner seg å velge det som passer din sesong og om du heller vil ha noen store tomater eller jevn tilgang på mindre.
Hvorfor du ofte kan la tyver stå, og likevel beskjære
I varme områder med lang sommer kan det å la tyvene stå være en enkel vei til store mengder søte tomater, fordi planten har tid til å bære frukt lenge. I kjøligere regioner med kort sesong er presset på å få fruktene modne i tide større. Men heller ikke der gir det nødvendigvis mening å fjerne alle tyver og satse alt på noen få store frukter som kanskje ikke rekker å modne, eller som kan bli ødelagt av sykdom eller skadedyr. Ofte er det mer praktisk å gå for stabil tilgang på tomater og beskjære selektivt: la noe stå for å få frukt, og fjerne noe for plantens helse og energistyring.
Avklar først hvilken type tomat du dyrker
På busktomater, såkalte determinerte sorter, anbefales det som regel ikke kraftig kniping og oppstamming. Disse plantene vokser til en viss høyde og setter det meste av avlingen i én hovedbølge. Tar du systematisk bort skudd, kan du faktisk redusere avlingen.
På høye tomater, indeterminerte sorter som vokser og bærer helt til frost, har styrt beskjæring langt større betydning. Det gjør planten mer oversiktlig, lettere å binde opp og bedre i stand til å sende energien til blomstring og modning.
Trinn 1 – Velg én eller to hovedstammer
Tidlig etter utplanting bør du bestemme om planten skal føres på én eller to hovedstammer. Noen planter forgreiner seg nede ved basis og gir flere kraftige skudd. Valget bør passe både oppbindingen og tidspunktet for utplanting. En robust tomatbur eller solid oppbinding kan bære to stammer, mens snorer, stigeopplegg eller sen utplanting ofte fungerer bedre med én hovedstamme. Klipp bort overskytende kraftige stammer ved basis med rene sakser, og fjern fortløpende nye skudd som kommer fra den nederste delen av planten.
Trinn 2 – Fjern blader og greiner som berører jorda
Alt som ligger på bakken eller berører jorda, er mer utsatt for sykdom, og skadedyr får lettere tak. Derfor er det fornuftig å klippe bort nederste blader og hengende greiner for å bedre ventilasjonen og redusere jordbårne sykdommer. Dekkemateriale (mulch) hjelper også, fordi det hindrer at jord og sporer spruter opp på bladene ved vanning eller regn.
Trinn 3 – Beskjæring under første blomsterklase
Når den første blomsterklasen viser seg, fjerner du skudd og blader under den. Da signaliserer du til planten at energien skal gå mer til blomstring og fruktsetting enn til unødvendig fortetting nederst. Blader er viktige for fotosyntesen, men på indeterminerte tomater holder det ofte å bevare et fornuftig minimum som kan «mate» fruktsettingen uten at planten blir til en ugjennomtrengelig vegg.
Trinn 4 – Ikke fjern tyver automatisk, fjern uproduktive skudd
Hver andre til tredje uke bør du gå over plantene og fjerne nederste skudd som ikke danner blomster eller frukt. Her skiller tilnærmingen seg fra den vanlige regelen om å knipe alle tyver. Poenget er å ta bort deler som bare bruker vann og næring uten å bidra til avlingen. Noen ganger betyr det at du lar en tyv stå hvis den allerede har blomster, og i stedet fjerner en sidegrein under den som ennå ikke produserer noe.
Samtidig klipper du bort blader som er skadet, gulner eller ser mistenkelige ut med tanke på sykdom. Slike deler hjelper ikke planten lenger og kan være en smittekilde. Det er lurt å kaste dem i restavfallet, ikke legge dem i komposten, dersom du ikke er sikker på helsetilstanden i plantingen.
Trinn 5 – Topp planten før første frost
To til tre uker før forventet første frost kan det lønne seg å stoppe videre vekst i hovedstammen. Klipp av toppen over de øverste blomstene, og fjern nye blomster og helt små grønne frukter som uansett ikke rekker å utvikle seg. Da omdirigerer planten energien til å modne det den allerede har satt, i stedet for å lage flere blader og nye fruktanlegg med liten sjanse for å bli høstet.
Når det blir for mye, og når du heller bør beskjære mindre
For hard beskjæring kan svekke tomaten, fordi mindre bladmasse betyr mindre energi til å utvikle fruktene. I områder med lange, varme og svært solrike dager beskytter bladverket også tomatene mot solskade, så da kan det være bedre å beskjære mindre og la fruktene få naturlig skygge.
Svekkede planter tåler varme dårligere og kan bli mer mottakelige for sykdommer og skadedyr. På enkelte sorter kan kraftige inngrep også gi oftere deformerte frukter. Det beste er å finne balansen: behold nok blader til vitalitet og beskyttelse, men fjern det som unødvendig tetter til, ligger på bakken eller over tid ikke bærer blomster. I hagen finnes det ikke urokkelige regler, bare mål du selv setter.
Kilde: Garden Betty, The Spruce, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Slik høster, tørker og lagrer du løk riktig så den holder hele vinteren
Med riktig høstetid, skånsom håndtering, grundig ettertørking og gode lagringsforhold kan du ha egen løk gjennom hele vinteren. Her får du en praktisk guide til hva som gir minst råte og minst spiring.
Invasive planter som kan gi deg trøbbel med myndighetene
Invasive planter dukker stadig oftere opp i hager og nærområder og kan raskt fortrenge lokale arter. Noen arter er også helsefarlige eller regulert strengt, så det lønner seg å handle tidlig.
Slik velger du den perfekte vannmelonen og unngår den melne og smakløse
En god vannmelon skal være moden, saftig og søt – ikke melnete og tam. Lær hvilke enkle tegn du kan sjekke i butikken for å treffe riktig hver gang.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.