Saksedyr i hagen nytteinsekt eller skadedyr

Saksedyr (vanlig saksedyr) er blant insektene som ofte vekker motvilje hos folk. Det er lite påfallende, smetter raskt inn i en sprekk, og de typiske «tangene» bakerst på kroppen ser ut som et våpen. Nettopp dette utseendet ligger bak den utbredte forestillingen om at saksedyr angriper mennesker, klyper og er skadelige for planter. I virkeligheten dreier det seg som oftest om en misforståelse: saksedyr er ikke aggressive, oppsøker ikke mennesker og har i vanlige situasjoner ingen grunn til å forsvare seg.

Når et saksedyr kommer inn i huset eller dukker opp i en potteplante, er første reaksjon ofte å prøve å ta knekken på det raskt. Samtidig kan tilstedeværelsen deres ofte tyde på at miljøet er ganske naturlig, med nok skjulesteder, fuktighet og mat. I hagen kan saksedyr være mer et tegn på balanse enn et problem.

Tangene er ikke et redskap for angrep på mennesker

Tangene, faglig kalt cerci, bruker saksedyret først og fremst til å håndtere mat, under paring og som et nødforsvar. Hvis du tar det i hånden eller klemmer det, kan det forsøke å «klype», men som regel er det et svakt grep som hos de fleste ikke gir mer enn et kort øyeblikks overraskelse. Det er ikke giftig, sprer ingen «saksedyrgifter», og prøver definitivt ikke å angripe mennesker målrettet.

Det som ser ut som et aggressivt våpen, er i praksis først og fremst et hjelpemiddel i hverdagen og en siste utvei til forsvar.

Nattlig jeger av bladlus og andre små skadedyr

Saksedyr er mest aktive etter mørkets frembrudd. På dagtid gjemmer de seg på fuktige, skyggefulle og beskyttede steder, for eksempel under en blomsterpotte, en planke, en stein, i et tykt lag med dekkbark eller i bladfolder. Om natten blir de derimot til oppmerksomme jegere som går over plantene og leter etter små byttedyr.

På menyen står bladlus, spinnmidd, larver og andre mykhudete skadedyr som raskt kan svekke både grønnsaker og prydplanter. I tillegg til levende føde utnytter de også organisk avfall og visne plantedeler, og bidrar dermed til «oppryddingen» i hagen. Sett i dette perspektivet kan saksedyr være en naturlig hjelper, særlig der du ikke ønsker å bruke kjemiske sprøytemidler og prøver å stelle mer bærekraftig.

Når kan saksedyr likevel være et problem

Selv om saksedyr ofte er nyttige, finnes det situasjoner der tilstedeværelsen kan oppleves som ubehagelig. Hvis det er veldig mange saksedyr og de samtidig ikke har nok små byttedyr, kan de også gå over til mykere plantemateriale. Da kan de iblant gnage på modne frukter, for eksempel jordbær, aprikoser eller overmoden frukt som har falt på bakken. På samme måte kan de skade fine kronblader på enkelte blomster, typisk dahlia, ringblomst eller krysantemum, der skadene særlig synes om morgenen.

Det er viktig å skille mellom om saksedyret faktisk står for hovedskaden, eller om det bare utnytter allerede skadede eller overmodne deler. Ofte skjer det at saksedyret kommer til en frukt som allerede har en sprekk, er påbegynt av snegl, eller er i ferd med å begynne å gjære. Da kan det se ut som synderen, men i realiteten «fullfører» det bare lett tilgjengelig mat.

Saksedyr i og under blomsterpotter hva prøver det å fortelle

Å finne saksedyr under en blomsterpotte er svært vanlig. Dette stedet gir et ideelt mikroklima: skygge, mer stabil temperatur og fremfor alt fuktighet. Her hviler saksedyrene om dagen, og etter mørkets frembrudd drar de ut på jakt i nærliggende planter. Hvis det virker som om det er flere på ett sted, trenger det ikke å være en «invasjon» i menneskelig forstand, men et felles skjulested med gode forhold.

Interessant er også oppførselen deres under formering. Saksedyr hører til de insektene der man ser en ganske tydelig omsorg for avkommet. Hunnen vokter eggene, rengjør dem og holder seg ved dem for å øke sjansen for at ungene overlever. Så hvis du kommer over små, lyse egg i en beskyttet krok, er det ikke nødvendigvis grunn til panikk, men et glimt av en naturlig syklus som foregår skjult i hagen.

Slik tilpasser du deg saksedyr uten unødvendige tiltak

Hvis saksedyrene ikke forårsaker synlige skader, er det ofte best å la dem være. I hagen hjelper de med å regulere skadedyr og støtter den naturlige balansen. Dersom du likevel ser gnag på blomster eller moden frukt, kan det ofte hjelpe bedre å endre forholdene enn å gjøre tiltak i stor skala. Begrens overmodne og nedfalne frukter som blir liggende lenge og lokker dem til, og følg med på steder med for mye fukt og tette skjulesteder rett ved de mest sårbare plantene.

Det er også lurt å se saksedyret som del av et større bilde. Der saksedyr trives, trives ofte også byttet deres, for eksempel bladlus. Hvis det er mange saksedyr, kan det bety at hagen tilbyr rikelig med mat og skjul. I stedet for å gå rett til utryddelse, lønner det seg å lete etter årsaken, altså oppblomstring av skadedyr eller et overskudd av lett tilgjengelig føde.

En naturlig alliert for både planter og mennesker

Saksedyr er ikke en farlig angriper i ordets rette forstand. Det er en nattaktiv og heller sky hagebeboer som skjuler seg mesteparten av dagen og først blir synlig når vi forstyrrer den, eller når den dukker opp på frukt vi hadde tenkt å høste. I mange tilfeller jobber den likevel for deg: den jakter små skadedyr, bidrar til opprydding av organisk materiale og kompletterer nettverket av naturlige rovdyr i hagen.

Hvis du ser på saksedyr som en indikator på en levende hage, endrer også reaksjonen seg. I stedet for frykt og raske tiltak kan du observere og gjøre små justeringer i stellet. Og ofte vil du oppdage at saksedyret er mindre en «fiende» og mer en stille hjelper som om natten gjør en jobb som ellers ville falt på kjemi eller din egen tid.

Kilde: Natura Bohemica, Agromanual, Nature, Pestrazahrada.cz