Prydgress i hagen slik velger du riktige sorter og lykkes uten bekymringer

Prydgress hører til de mest takknemlige plantene i både moderne og tradisjonelle hager. De danner lette fontener av bladverk, markerte opprette tuer eller luftige dusker av aks som beveger seg i vinden og gir beplantningen dynamikk. En stor fordel er den lange sesongen med prydverdi; mange gress er flotte fra vår til vinter, når tørre strå og blomsterstander fanger rim og snø. Gress binder dessuten ulike typer beplantning godt sammen, mykner harde linjer langs gangstier, fremhever stauder og fungerer ofte også som solitær i krukker.

Slik velger du riktig gress: etter voksested og uttrykk

Først lønner det seg å avklare hva du forventer av gresset. Forskjellene mellom artene er store, og riktig valg avgjør om planten vil trives eller streve. Se på sluttstørrelse i høyde og bredde, for noen lave arter fyller kantene i bedet, mens andre kan bli flere meter høye og trenger plass. Vekstformen er også viktig, enten stramt opprett eller mer buet og overhengende.

Neste kriterium er bladverket. Noen prydgress er vintergrønne og holder seg pene også om vinteren, andre er løvfellende og gulner om høsten mot strågult, før de skyter på nytt fra basis om våren. Legg også merke til bladfargen; i tillegg til grønt finnes blålige nyanser, ståltoner, kobberpreg og tydelig gule sorter. Praktisk er også informasjon om vekstkraft: tue-dannende arter holder formen, mens arter med utløpere kan dekke store flater raskt, men i enkelte hager må de holdes i sjakk.

Kjøligsesong-, varmsesong- og vintergrønne gress

I stellet er det avgjørende å skille på når gresset starter veksten. Kjøligsesong-arter skyter tidlig, ofte allerede mot slutten av vinteren og om våren, mens varmsesong-arter begynner senere på våren til tidlig sommer og er på sitt beste i varmen. Vintergrønne gress og gresslignende planter, som for eksempel starr, visner ikke helt ned og stelles mer skånsomt. Når du vet hvilken gruppe planten tilhører, blir det lett å time planting, beskjæring og deling.

Når og hvor du skal plante prydgress

De fleste prydgress trives best på et åpent, solrikt sted og i en veldrenert, jevnt fuktig, men ikke våt jord med middels næringsinnhold. I halvskygge finnes det unntak, men generelt er for lite lys den vanligste årsaken til svak blomstring og glisne tuer. Når du velger plass, ta også hensyn til lufting; tett sammenpressede tuer kan lettere få soppsykdommer.

Riktig plantetid etter type gress

Kjøligsesong-gress plantes best om høsten, slik at de rekker å etablere røtter før vinteren og kommer lett i gang om våren. Varmsesong-arter plantes helst sent på våren, når jorda har blitt varmere og plantene er i aktiv vekst. Generelt er også planting om våren eller tidlig høst trygt, men da må du regne med mer konsekvent vanning første året, særlig i varme og vind.

Gress i krukker

Prydgress passer svært godt i krukker, der tekstur og form kommer tydelig fram. I krukker tørker de imidlertid raskere ut og har begrenset tilgang på næring. Bruk en kvalitetsjord med innslag av leirholdig komponent som holder strukturen, samtidig som den drenerer godt. I samplantinger i krukke fungerer finbladete arter godt som følge til blomstrende stauder, mens vintergrønne starr er flotte i vinterarrangementer.

Vanning, gjødsling og løpende vedlikehold

Etter planting er regelmessig vanning helt avgjørende, minst den første vekstsesongen. Når gresset har etablert seg godt, er det ofte overraskende tørketolerant i bed og vannes først og fremst ved lengre perioder uten regn. I krukker er det omvendt; der er jevn vanning nødvendig, fordi selv kort uttørking kan gi tørre bladspisser.

Ikke overdriv gjødslingen. Prydgress kommer ofte fra magrere voksesteder, og for mye næring gir frodig bladverk på bekostning av blomstring, og kan dessuten føre til at plantene legger seg. I bed holder det som regel med en moderat vårgjødsling med kompost rundt tuene. I krukker kan du fra vår til høst gi svake doser universalgjødsel i flytende form, fordi næring vaskes ut raskere.

Ugras undertrykkes ofte godt av gressets tette vekst, men et vårdekke med kompost, bark eller grus hjelper ved å redusere spiring av frøugras. For noen ekspansive arter er det derimot nødvendig å følge med på utbredelsen og eventuelt begrense kanten av tuen.

Beskjæring av prydgress og hvorfor du ikke bør være for tidlig ute om høsten

På løvfellende gress er det fristende å rydde alt om høsten, men ofte lønner det seg å la tørre blader og blomsterstander stå gjennom vinteren. De gir struktur i hagen, fanger rim og gir skjul til smådyr. Beskjæringen gjør du så sent på vinteren eller tidlig på våren, like før nye skudd kommer. På arter med skarpe bladkanter bør du bruke solide hansker, fordi stråene kan gi ubehagelige kutt.

Løvfellende gress

Løvfellende gress klippes vanligvis ned lavt over bakken; ofte holder det å la bare noen få centimeter stå igjen. Det er praktisk å bunte sammen de tørre bladene til en kveil, da går klippingen raskere og oppryddingen blir renere. Hvis du har ventet til våren med å klippe, ikke drøy for lenge, for da begynner gammelt plantemateriale å blande seg med nye skudd og tuen ser fort rufsete ut.

Vintergrønne gress og starr

Vintergrønne typer klippes ikke hardt. Om våren fjerner man som regel bare avblomstrede blomsterstander, og tørre eller skadde blader kjemmes ut med fingrene eller med hånden i hanske. Slik bevares friskt bladverk, og planten får raskt et kompakt uttrykk.

Deling av tuer og formering for sterkere planter

Eldre tuer kan etter hvert bli svært tette, bli bare i midten eller vokse ut av området de har fått. Omtrent én gang hvert femte år er det derfor lurt å løfte og dele prydgress. Du får en mer vital plante og samtidig nye planter til andre deler av hagen. Del når gresset er i aktiv vekst, men ennå ikke blomstrer, så etablerer det seg lettere.

Kjøligsesong-gress deles sent på vinteren til tidlig på våren, eventuelt tidlig på høsten. Varmsesong-gress deles sent på våren, når de virkelig har begynt å vokse. Fremgangsmåten er enkel: Grav opp tuen, del den i flere deler med gode røtter og plant med én gang på nytt, slik at røttene ikke tørker ut. Etter deling er jevn vanning viktig til plantene har rotet seg igjen.

Formering fra frø er mulig, men resultatet kan variere, og hos enkelte arter kan det dessuten føre til uønsket selvsåing. Hvis du vil samle frø, klipp av modne blomsterstander like før de er helt modne, la dem tørke i en papirpose og så om høsten eller våren. For arter som sår seg lett, er det bedre å fjerne blomsterstandene i tide hvis du ikke vil at de skal fylle bedet.

De vanligste problemene og hvordan du forebygger dem

Prydgress er som regel friskt når det står på riktig sted. Av og til kan rust oppstå, synlig som rustfargede flekker på bladene. Det hjelper å tynne i beplantningen, sørge for bedre lufting og dele overgrodde tuer. Svak blomstring henger oftest sammen med for lite sol eller for kraftig gjødsling, der planten først og fremst lager bladverk. I noen hager kan gress bli gnagd på av kaniner eller markmus; da hjelper det å beskytte unge nyplantinger og å velge mer robuste arter.

Prydgress som en langsiktig investering i hagen

Når gresset først er plantet riktig, belønner det deg med minimale krav og maksimal effekt. Det holder å velge riktig plantetid etter type, ikke overgjødsle, følge opp vanning første året og time klippingen slik at vinterens skjønnhet i de tørre tuene kommer til sin rett. Slik får du en beplantning som er attraktiv fra vår til vinter og blir bedre for hvert år.

Kilde: Proven Winners, Rhs , Pestrazahrada.cz