Kan man egentlig jage muldvarpen ut av hagen Plašere har effekt men de fleste populære råd virker ikke

Muldvarpen er blant de vanligste ubudne gjestene i hager. Så snart de første muldvarpskuddene dukker opp i plenen, er det som regel klart at kampen ikke blir enkel. Dette dyret er utholdende, bygger et omfattende nett av ganger under bakken og blir gjerne værende der det finnes nok mat. Men én ting er avgjørende. Muldvarp kan ikke avlives, fordi den er et vernet dyr. Det eneste som er mulig, er å forsøke å jage den bort på en skånsom måte eller fange den inn uten at den tar skade.

Det er også grunnen til at det ikke finnes én universalløsning. Noen metoder virker raskt, andre bare midlertidig, og noen har ingen effekt i det hele tatt. I tillegg avhenger resultatet av hvor rik jorda er på meitemark og annen føde. Nettopp en godt stelt plen er ofte et svært attraktivt miljø for muldvarpen.

Hvorfor muldvarpen blir værende i hagen

Selv om tilstedeværelsen irriterer hageeiere, er den fra naturens side ikke et skadedyr i ordets egentlige betydning. Muldvarpen lever av insekter, larver og meitemark, og den kan også ta små virveldyr. Slik bidrar den til å begrense andre dyr som kan skade planter. Forekomsten kan dessuten ofte tyde på god, levende og godt luftet jord.

På den andre siden kan den skape en del problemer. Muldvarpskudd ødelegger utseendet på plenen, gangene under bakken kan svekke overflaten, og enkelte planter kan få røttene skadet. Derfor leter de fleste hageeiere etter en måte å få den bort på uten å bryte loven.

Hvilke metoder som gir størst håp

Plašere og mekanisk forstyrrelse

Ulike typer muldvarpskremmere har et ganske godt rykte. En enklere variant er hjemmeløsninger, for eksempel en PET-flaske eller en vindmølle montert på en metallstang. Når det blåser, overføres vibrasjoner og lyder ned i jorda, noe som kan oppleves ubehagelig for muldvarpen. Fagfolk vurderer metoden forholdsvis positivt, selv om effekten ikke alltid er varig.

Det selges også elektroniske og solcelledrevne apparater som sender ut vibrasjoner eller akustiske signaler. Ulempen er ofte høyere pris og at muldvarpen kan venne seg til forstyrrelsen over tid. Hvis den har rikelig med mat på stedet, kan den komme tilbake selv med jevnlige signaler.

Røyking av gangsystemet

En av de mer fungerende mulighetene som ofte nevnes, er å bruke røykpatron. Den legges direkte i en muldvarpvoll eller i en gang, og åpningen tettes slik at røyken sprer seg under bakken. Nettopp denne framgangsmåten regnes av fagfolk blant de mer effektive metodene for å få muldvarpen til å trekke videre, også fra et større område.

Innfanging uten avliving

Det er også mulig å bruke levende rørfeller. De må settes riktig, og først og fremst kontrolleres regelmessig, slik at dyret som fanges ikke lider unødig. Etter innfanging må muldvarpen flyttes til et egnet sted utenfor bebyggelse. Heller ikke dette gir likevel garanti for varig ro, fordi et ledig territorium kan overtas av et annet individ.

Hva som virker mer begrenset eller ikke i det hele tatt

Planter og luktbaserte avskrekkere

Det anbefales ofte å plante vekster som skal plage muldvarpen. Vanlige forslag er hvitløk, tagetes eller vortemelk. Ifølge fagfolks erfaringer fungerer disse artene som regel dårlig, fordi muldvarpen ikke er planteeter og mild lukt ikke plager den. Et unntak kan være keiserkrone, som har en kraftigere lukt, og muldvarp unngår oftere områder der den er plantet.

Like omstridt er ulike hjemmetips med lukt, som sitrusskall, aromatiske oster, valnøttblader eller filler dynket i sterkt luktende stoff. Noen lukter kan få muldvarpen til å styre unna en bestemt del av gangsystemet, men ofte finner den bare en annen rute. Litt større håp gir hunde- og kattehår eller menneskehår, fordi den kan oppfatte lukt av rovdyr.

Vann, ultralyd og dyre løsninger

Å forsøke å spyle muldvarpen ut med vann er svært usikkert. Gangene er omfattende, og hulen den oppholder seg i kan ligge på en annen dybde enn dit vannet når. Heller ikke ultralydapparater er noen mirakelkur, særlig hvis den venner seg til signalet. For spesialfeller gjelder dessuten at hvis de ikke er plassert helt korrekt, vil muldvarpen ganske enkelt gå utenom dem eller fylle dem igjen med jord.

Ingen metode er hundre prosent, og ofte må flere tiltak kombineres over tid.

Det kan lønne seg å akseptere litt toleranse

Mange fagfolk minner om at muldvarpen er en naturlig del av hagemiljøet. Jorda fra muldvarpskuddene kan brukes i bed, og selve tilstedeværelsen tyder på levende jord. Hvis skadene ikke er store, kan det være fornuftig å satse mer på å begrense aktiviteten enn på en lang og usikker kamp for å få den helt bort.

Best vurdert er ofte mekaniske plašere, vibrasjonsapparater, lukt av rovdyr og ikke minst røykpatroner. Derimot er det lite å stole på planter eller ulike velduftende «åter». Den som vil gå fram skånsomt og lovlig, bør holde seg til disse metodene og regne med at tålmodighet ofte er det viktigste man trenger i samlivet med muldvarp.

Kilde: Got Moles, Scotts, Pestrazahrada.cz