Tørketålende bartrær som erstatter gran og edelgran

Klimasvingninger de siste årene har også satt sitt preg på hva som trives i hagene over tid. Det er ofte mindre vann tilgjengelig, somrene er lengre og varmere, vintrene er ofte tørre og våren kort. Har du ikke mulighet til å vanne regelmessig, må du ved planlegging av plantinger ta hensyn ikke bare til det estetiske, men også til plantenes reelle behov for fuktighet og hvilke forhold du faktisk kan tilby.

Blant prydbusker og -trær forsvinner derfor gradvis arter som tidligere var en selvfølge i norske hager. I tillegg til fuktighetskrevende busker som hortensia, rhododendron og asalea, rammer dette stadig oftere også en del barvekster. Det betyr ikke at bartrær vil forsvinne helt i framtiden, men at vi må velge smartere og tilpasse dyrkingen til nye forhold.

Hvorfor tradisjonelle bartrær svekkes

Gran, edelgran og barlind, som i tiår ble plantet nesten uten bekymring, møter i dag en kombinasjon av faktorer som ikke passer dem. Problemet er ikke bare høyere temperaturer og mindre nedbør, men også tørrere luft og lange perioder uten naturlig fuktighet. For arter som stammer fra fjellområder merkes denne endringen særlig tydelig.

Det viser seg som glissent og dårligere farget nåleverk. Hos bartrær går fornyelsen av nåler dessuten langsommere enn hos løvtrær, så skader forblir synlige i flere sesonger. Svekkede trær og busker blir også lettere angrepet av sykdommer og skadedyr. I praksis kommer ulike typer sugere og gnagere til, og en vekst som før var problemfri, kan plutselig begynne å dø tilbake i partier eller helt.

Vanning og riktig gjødsling kan bremse mye, men løser ikke alltid situasjonen. Vil du satse på bartrær også framover, lønner det seg å velge arter og kultivarer som naturlig tåler tørke, eller å gå for mindre former der forholdene er enklere å holde under kontroll.

Strategi for valg: hva du bør bytte ut og hva du bør nedskalere

En vei er å velge arter fra varmere og tørrere områder som håndterer vannmangel bedre. Tidligere ble bruken begrenset av risiko for frostskader, men med mildere vintre er dette mange steder et mindre problem. I noen grupper finnes det også mer robuste kultivarer som takler våre forhold mer pålitelig.

Svært effektivt er også såkalt miniatyrisering. Dverg-, langsomtvoksende eller fjellhage-/steinhagekultivarer har lavere vannforbruk og det er enklere å gi dem et egnet vekstmedium. Ofte kan de også dyrkes i krukker, der vanningsregime og næring er lettere å styre enn i åpen jord. I tørre hager gir det derfor mening å bytte store graner og edelgraner mot mindre former, eller mot furu, einer eller sedertre, avhengig av beliggenhet og jordtype.

Einer som et sikkert valg

Einer er blant de mest pålitelige barvekstene for tørrere forhold, også i byen. I tettbebyggelse tørker lufta merkbart ut på grunn av varme som lagres i vegger og harde flater, så utvalget av robuste planter kan bli begrenset. Men einer fungerer ofte svært godt nettopp her.

Nålene er ofte omdannet til korte skjell som reduserer fordampningen. Ved kjøp er det viktig å følge med på sluttstørrelsen, fordi enkelte krypende typer over tid kan dekke overraskende store flater. Vil du holde plantingen kompakt, lønner det seg å velge svakerevoksende sorter. Av lave og ryddige former passer de dypgrønne putene i sorten Andorra Compact, eventuelt den brokete Andorra Variegata som gir et lysere innslag.

Til mindre steder passer også skjelleiner, som vokser sakte, holder seg lav og lenge beholder en kompakt silhuett. I praksis imponerer den også med evnen til å fungere på mer steinete voksesteder eller i jord med høyere kalkinnhold, så lenge den får nok sol og jorda ikke blir stående våt. Noen kultivarer har tydelig stikkende nåler og svært tett vekst, noe som er en fordel der du ønsker en fast, lettlest struktur gjennom hele året.

Gran i tørkeperioder: helst bare i dvergform

Gran er i dag en mer risikabel gruppe når det gjelder langvarig dyrking i tørrere perioder. Velger du gran, er det tryggere å holde seg til dvergkultivarer som vokser langsomt og dermed ikke belaster vanningsbehovet like mye. Et typisk eksempel er hvitgran Conica. Den liker riktignok jevnt fuktig jord, men takket være langsom vekst og mindre størrelse er det enklere å supplere med vann i hagen enn for et stort tre.

Samme prinsipp gjelder for andre lave sorter som passer i steinhage, forhage, ved inngangspartier eller i krukker på terrasser. Det er viktig å velge en solrik plass, fordi lys bidrar til å holde formen tett og kompakt. I skygge løsner selv dverggraner oftere, blir glisne og ser dårligere ut.

Hvis du fristes av miniatyrformer av vanlig gran, må du regne med at mange av dem trives bedre i jord uten høyt kalkinnhold. De virker svært dekorative, særlig når formen kommer til sin rett mot en lys, mineralsk overflate, men uten riktig pH og god drenering kan de lett mistrives.

Furu: vinnerne i tørrere sesonger

Hvis noen bartrær reagerer positivt på et tørrere klima, er det furuer. Mange av dem stammer fra varmere eller tørrere områder, eller har stor tilpasningsevne. En stor fordel er også en annen type rotsystem. Mens gran ofte har grunnere røtter som brer seg utover, danner furu dypere røtter som gjør at de lettere når fuktighet i dypere jordlag.

Til varmere og tørrere steder passer for eksempel svartfuru, som tåler både varme og tørkestress og ofte trives i jord med høyere kalkinnhold. Siden grunnformen gjerne blir kraftig, er det i vanlige hager bedre å velge mer kompakte kultivarer som holder en passende størrelse og ikke tar over plassen.

Et interessant valg er også børstefuru fra Rocky Mountains, kjent for god tørketoleranse. Den har karakteristiske nåler i bunter på fem og små hvite harpiksdråper på nålene, som er dekorative også på nært hold. Også Weymouthfuru har nåler i fem og er svært tilpasningsdyktig under ulike forhold. I hager gjør både mer kuleformede, mindre former og markante solitærtyper inntrykk, inkludert hengende kultivarer.

Et fint og elegant uttrykk får du med himalayafuru med lange, hengende nåler. Den er vanligvis ikke spesielt kravstor til vann, men i kjøligere strøk kan unge planter trenge vinterbeskyttelse. Her er det lurt å huske at selv mer kompakte kultivarer ofte med tiden når omtrent kroppshøyde, og de trenger derfor tilstrekkelig plass.

Blant europeiske arter har dvergbuskfuru (fjellfuru) vist seg pålitelig over tid i tørre hager. Den vokser buskaktig uten tydelig toppskudd, og nettopp fra den stammer mange populære hagesorter med begrenset vekst og kompakt form. Disse kultivarene passer også i mindre hager, i steinhage eller i blandede plantinger. En felles regel for furu er behovet for lys, fordi de i skygge strekker seg, blir glisne og mister det typiske tette uttrykket.

Sedertre som et middelhavsalternativ for varmere steder

Sedertre kommer best til sin rett der de har plass til å vise karakter. I hjemtraktene blir de monumentale, og også hos oss bør man regne med at de fungerer som markante solitærtrær. Formen er ofte bredt pyramidal, og i voksen alder brer de seg gjerne mer i bredden enn i høyden. Nålverket kan minne om lerk, men i motsetning til lerk feller de ikke nålene.

I handelen finner du oftest libanonsedertre, atlassedertre og himalayasedertre. Libanonsedertre regnes vanligvis som mest hardført mot kulde, men det er likevel viktig å planlegge plassen på forhånd, fordi selv smalere sorter kan få en betydelig diameter nederst. Sedertre trenger vanligvis ikke formklipp; de er ofte naturlig tette og estetisk balanserte, og beskjæring brukes mest unntaksvis.

Atlassedertre tiltrekker seg oppmerksomhet med blålig nålefarge og tydelige horisontale greiner som blir stadig mer dekorative med alderen. Men til svært kalde og høytliggende områder passer det dårligere. Himalayasedertre har ofte en mer uregelmessig, mykere silhuett og ofte også lysere kultivarer. Typisk er greiner som i endene henger lett nedover, noe som gir et elegant, svakt hengende uttrykk.

Felles krav for sedertre er en solrik vokseplass og godt drenert jord. I tunge leirjorder og på steder med stående fukt trives de dårlig, fordi røttene lider av oksygenmangel. Har du jord som holder på vann, er det bedre å lette den betydelig før planting og sikre avrenning av overskuddsvann.

Slik forbereder du voksestedet så bartrær tåler tørke

Suksess i tørre områder handler ikke bare om artvalg. Like viktig er forarbeidet på stedet. Grunnlaget er en jord som kan holde på vann, men samtidig er gjennomtrengelig. I praksis betyr det å jobbe inn god jordforbedring og organisk materiale der jorda er for sandrik, og motsatt å forbedre dreneringen der jorda er tung og leirholdig.

Ved nyplanting hjelper også gjennomtenkt vanning, enten manuelt eller med enkel vanning. De første årene etter planting er regelmessig vanntilførsel avgjørende, fordi røttene fortsatt er i ferd med å etablere seg i omgivelsene. Fornuftig gjødsling bør også inngå i stellet; det styrker vitaliteten og støtter dannelsen av friske nåler. I tillegg bør du følge med på helsetilstanden underveis, slik at eventuelle sykdommer og skadedyr oppdages tidlig.

Praktiske prinsipper for planting framover

I tørrere områder lønner det seg å prioritere robuste grupper, særlig einer og furu, og eventuelt vurdere sedertre på varmere steder og i godt drenert jord. For gran og edelgran er det tryggere å velge dverg- og langsomtvoksende kultivarer som er enklere å holde i god kondisjon. Generelt gjelder det at jo mindre og mer kompakt planten er, desto lettere er det å sikre stabile forhold.

Hvis du er glad i bartrær, bør du tenke framover på plass, lys og hvordan du vil vanne i tørkeperioder. Riktig kultivarvalg, god jordforberedelse og jevnlig kontroll av vitaliteten er i dag like viktig for bartrær som selve utformingen av beplantningen.

Kilde: Cedar Nursery, BBC Gardeners World, iReceptář, Pestrazahrada.cz