Den vakreste høstklatreren har en hake og på fasaden kan det bli spor for alltid

Fembladet villvin, også kjent som virginia villvin, er blant de raskt voksende klatreplantene som på kort tid kan dekke gjerder, pergolaer og også større flater som bunndekke. Om sommeren imponerer den med friskt grønne blader satt sammen av fem småblad, men om høsten forvandles den til en iøynefallende vedplante i nyanser av rødt, vinrødt og oransje. Nettopp dette sterke høstfargespillet gjør den til en av de mest attraktive løvfellende klatreplantene til prydbruk.

Planten stammer fra østlige og sentrale deler av USA, og i gode forhold kan den bli omtrent 9 til 15 meter lang. Den kan dyrkes både som klatreranke og som bunndekkende plante som bidrar til å beskytte skråninger mot erosjon. Samtidig må du regne med at dette er en svært kraftig og ekspansiv art som krever jevnlig oppfølging.

Dette bør du passe på ved håndtering

Selv om villvinen er dekorativ, er den ikke helt uten risiko. De mørkeblå bærene inneholder stoffer som er giftige for mennesker, selv om de er ufarlige for fugler. I hager der barn ferdes, er det derfor lurt å følge med og eventuelt fjerne blomster eller frukt før de modner.

Et annet problem kan være plantesaften. Hos mer sensitive personer kan den gi hudirritasjon fordi den inneholder små krystaller av irriterende stoffer. Bruk hansker ved beskjæring og omplanting, og vask hendene grundig etterpå.

Hvilke forhold villvin trenger

Plassering og lys

Villvin tåler full sol, halvskygge og skygge. De vakreste høstfargene får den som regel på et solrikt sted. I varmere områder kan lett halvskygge være en fordel, særlig midt på dagen når det er som varmest. Den trives godt for eksempel ved vegger som vender mot øst eller vest.

Jord

En stor fordel med denne planten er tilpasningsevnen. Den vokser i leirjord, sandjord og moldjord, så lenge jorda er godt drenert. Den liker jord som er lett sur til nøytral, men tåler også et bredere pH-område. Det avgjørende er ikke jordtypen, men at det ikke blir stående vann i jorda over tid.

Vanning og gjødsling

Det første året etter planting trenger den jevn og rikelig vanning for å etablere et godt rotsystem. Når den først har etablert seg, er den ganske robust og klarer seg som regel med sporadisk, grundig vanning. Ved langvarig tørke og høye temperaturer er det likevel lurt å vanne oftere.

For å holde veksten frodig holder det som regel å gjødsle én gang i året om våren. Du kan bruke vanlig universalgjødsel i granulatform, som strøs på jordoverflaten rundt planten.

Vinterherdighet og oppførsel om vinteren

Fembladet villvin er en svært hardfør art og tåler normalt også kraftig frost uten større problemer. Om vinteren faller bladene av, noe som er helt naturlig, men om våren skyter den raskt på nytt. En mulig risiko er heller sene vårnetter med frost, dersom planten allerede har startet ny vekst.

Sorter som passer i hagen

I tillegg til den botaniske grunnarten finnes det også foredlede varianter. Noen vokser litt mindre aggressivt, andre har mer spraglete blader eller enda sterkere høstfarger. Populære er former med hvit- eller gulbrokete blader, som om høsten får rosa og røde toner. En annen kultivar utmerker seg med en knallrød høsteffekt. Ønsker du en plante med mindre tendens til å ta over, lønner det seg å velge blant nettopp kultivarene.

Når og hvordan villvin skal beskjæres

Uten beskjæring kan denne vedplanten fort bli et vanskelig håndterbart kratt. Beste tidspunkt for beskjæring er vinteren eller tidlig vår. Da kan du korte inn skuddene, styre retningen og hindre at den vokser inn i takrenner, over tak eller opp i trær i nærheten.

Hvis enkelte skudd løsner fra underlaget, fester de seg som regel ikke igjen. Slike deler bør fjernes, på samme måte som tørre greiner eller greiner angrepet av sykdom. Ved behov kan planten også kuttes svært hardt tilbake, nesten ned til bakken. Den kraftige veksten gjør at den som oftest bygger seg raskt opp igjen.

Hvor den bør dyrkes og hvor du heller bør la være

Villvin plantes ofte inntil vegger og gjerder fordi den fester seg godt til underlaget med sugekopplignende festeskiver. Nettopp dette kan også være en ulempe. Etter fjerning blir det ofte igjen merker i puss eller kledning, og eldre planter er vanskelige å få ned. Vil du ha effekten av en grønn vegg uten risiko for fasadeskader, er det bedre å bruke en solid støtte som står et stykke ut fra veggen.

Det er ikke lurt å la planten klatre i verdifulle solitærtrær. Det tette bladverket vil stjele lys fra trekronen. Det er mye bedre å føre den over pergolaer, hagebuer og gjerder, eller la den bre seg over en skråning som et beskyttende vegetasjonsdekke.

Formering med stiklinger og fra frø

Formering med stiklinger

Den enkleste veien til nye planter er stiklingsformering. Velg et friskt skudd som er minst 30 centimeter langt og har flere noder. Den nederste delen renses for blader, enden kan behandles med rotningshormon, og skuddet settes i god plantejord noen centimeter dypt. Jorda bør holdes jevnt lett fuktig. I løpet av noen uker danner den som regel nok røtter til å kunne plantes ut.

Dyrking fra frø

Det er også mulig å formere med frø, selv om det ofte er mindre praktisk enn stiklinger. Frøene sås direkte i forbedret jord med innblanding av torv eller sand. De dekkes bare lett, og under spiringen er det viktig med regelmessig, grundig vanning én gang i uken. Unge planter vokser fort, så det er ofte nødvendig å tynne tidlig og la bare de sterkeste plantene stå igjen.

Skadedyr, sykdommer og andre utfordringer

Villvin kan tiltrekke seg larver og andre insekter, for eksempel jordlopper, sikader, skjoldlus eller enkelte biearter som gnager på bladene. Tiltakene avhenger av hvilket skadedyr det gjelder, og kan omfatte manuell fjerning, bruk av hageoljer, insektsåpe eller andre mer skånsomme midler.

Av sykdommer opptrer først og fremst soppsykdommer, som bladflekksykdommer, meldugg, antraknose eller kreftlignende skader i vevet. Grunnlaget for god bekjempelse er tidlig oppdagelse, fjerning av angrepne plantedeler og bruk av midler beregnet mot soppsykdommer.

Det vanligste problemet er for kraftig vekst

De største utfordringene skyldes verken skadedyr eller vær, men selve vekstkraften. Villvin kan spre seg svært raskt, og uten jevnlig kontroll tar den lett over et større område enn du hadde tenkt. Hvis en eldre plante må fjernes, er det ofte mer krevende. Sprøyting på bladverket er ofte ikke nok på høye eksemplarer. Mer effektivt er det gjerne å kappe stammen ved bakken og behandle den ferske snittflaten med et egnet middel, eventuelt å grave opp røtter og underjordiske utløpere grundig.

Fembladet villvin er en vakker, robust og allsidig klatreplante, men den krever en fast hånd. Den som gir den riktig plass og regelmessig beskjæring, får en imponerende plante med en helt spesiell høsteffekt.

Kilde: The Spruce, Gardening Know How , Pestrazahrada.cz