Belgfrukten som allerede oldtidens egyptere kjente til

Vigna er en nytteplante i erteblomstfamilien, altså en belgvekst, med opprinnelse i Afrika – kjent allerede av oldtidens egyptere. Den har lenge vært dyrket også i arabiske land og har blitt populær i Nord-Amerika. De siste årene møter vi den oftere i Europa, særlig i varmere områder, fordi dette er en art som krever en del varme. Med gradvis varmere somre blir den likevel et spennende valg også for hager hos oss, spesielt i lavlandet, eventuelt i drivhus eller i plasttunnel. Å få mer belgvekster inn i kostholdet gir dessuten flere helsemessige fordeler, så vigna gir mening ikke bare dyrkingsmessig, men også ernæringsmessig.

Hvordan vigna ser ut og hva som skiller den fra vanlige bønner

Hos oss dyrkes oftest vigna uten ranker, også kjent som kinesisk vigna (Vigna unguiculata). Ved første øyekast minner den om bønner, men det typiske er de svært lange og smale, mørkegrønne belgene – ofte omtrent 40 til 100 cm lange – som kan vri seg litt mens de vokser. Belgene dannes etter pollinering av hvite eller fiolette blomster og inneholder vanligvis flere frø. Plantene er ofte rikt bladrike, og du kan velge mellom busktyper og klatrende sorter. De klatrende kan strekke seg til rundt 2 meter og lage en tett, grønn vegg.

Ideelt voksested og jord for rikelig avling

Har vigna gode forhold, kan den være usedvanlig avlingsrik, og selv én plante kan gi store mengder belger. Den trives best på et solrikt og varmt sted som samtidig er skjermet for vind. Den liker lett til middels tung, veldrenert og næringsrik jord med jevn, moderat fuktighet. I tung, våt og kald jord eller i skygge stagnerer den ofte, slutter å vokse og blomstrer dårligere. En hyggelig bonus er at den også har godt av høyere luftfuktighet, så den kan utvikle seg fint for eksempel i le ved vann eller i drivhusmiljø.

Når du skal så og slik gjør du såingen steg for steg

Vigna er ettårig, så den må sås på nytt hvert år. Det er ingen grunn til å skynde seg, fordi spiring fremmes av varme og oppvarmet jord. Når du sår, bør lufttemperaturen ikke falle under 15 °C, ideelt rundt 20 °C, og jorda bør holde minst 10 til 12 °C. Den vanligste og tryggeste såtiden er fra mai til første halvdel av juni.

Frøene sås vanligvis direkte på friland. For klatrende sorter legges de omtrent 5 cm dypt, for busksorter heller grunnere, rundt 3 cm. Spiring tar som regel 1 til 2 uker. I denne perioden er det viktig å holde jorda jevnt fuktig, men ikke gjørmete, fordi plantene kommer dårlig i gang i kald og vannmettet jord.

Vigna i bed, på støtte og på balkongen

Busksorter passer i vanlige bed og i pallekarmer, alene eller i blandede beplantninger. Klatrende typer gjør seg ved gjerder, espalier, netting og andre støtter, eventuelt langs drivhusveggen. Sår du flere planter i en rad med ca. 10 til 15 cm avstand, får du en tett grønn vegg som både skjermer og gir avling. For klatrende sorter er det praktisk å sette opp støtten allerede ved såing, helst solid og minst 2 meter høy. Med vertikal dyrking sparer vigna plass, derfor passer den også i mindre hager og kan dessuten dyrkes på solrike balkonger og terrasser i store, dype krukker.

Stell gjennom sesongen og slik får du flere belger

På et egnet voksested er vigna ganske lettstelt, den vokser raskt, blomstrer rikt og setter belger godt. De vanligste problemene er for lite lys eller for tung og konstant våt jord. I løpet av sesongen setter planten pris på jevn vanning, omtrent to ganger i uka med rikelig vann, men mellom vanningene bør jorda få tørke litt opp slik at røttene får luft. I vekstperioden fram til blomstring er det lurt å tilføre organisk gjødsel. Når plantene har vokst til, hjelper også organisk jorddekke, som stabiliserer jordfuktigheten. Den gode nyheten er at vigna sjelden angripes av sykdommer eller skadedyr.

Høsting av belger: når de er best og hvordan du gjør det riktig

De beste på smak er de unge belgene, som er møre og sprø. Eldre belger blir seigere, mer trådete og krever lengre varmebehandling. Ideelt høster du når belgene fortsatt er fine og frøene inni bare er små, ikke fullt utviklet. Som en praktisk tommelfingerregel nevnes en lengde på omtrent 30 til 40 cm, fordi betydelig lengre belger kan være fastere.

Høst jevnlig, helst på tørre dager, og plukk eller klipp belgene forsiktig slik at du ikke skader skuddene. Jo oftere du høster, desto mer setter planten nye belger, og avlingen øker. Vil du også få frø, lar du noen belger bli hengende på planten til de er helt modne og tørre.

Bruk på kjøkkenet: møre belger og frø

Vigna dyrkes både for grønne belger og for tørre frø. De grønne belgene er verdifulle på grunn av innholdet av protein, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Interessant er også innholdet av folat, som er særlig viktig under graviditet. Sammenlignet med noen vanlige bønnebelger holder den ofte bedre på spensten etter varmebehandling, så den passer til koking, damping, grilling og baking, i supper, som tilbehør eller i lette salater.

På kjøkkenet brukes kinesisk vigna oftest omtrent som unge grønne bønner. Takket være de lange og tynne belgene er den ideell for rask blanchering, damping eller kjapp wokking. Den passer utmerket i wokretter, grønnsaksblandinger og sommermat, der den milde smaken kommer til sin rett. Det er viktig å ikke forlenge varmebehandlingen for mye, slik at belgene forblir sprø og beholder fargen. Du kan skjære dem i kortere biter, men de ser også flotte ut tilberedt hele. Smaken kler urter og også typiske asiatiske smakssettere.

Tips: Vigna smaker nydelig med soyasaus, hvitløk, ingefær og sesamolje. Populært er raskt wokede belger med vårløk, sterk saus eller i kombinasjon med sopp eller kjøtt.

Kilde: Grow Hoss, Urban Farmer, Záhrada, Pestrazahrada.cz