Slik velger du ved som varmer huset lengst svaret ligger i en enkel test

Hvis du fyrer med ved hjemme, har det mye å si hvilken tresort du velger. Ikke all ved brenner like godt, og ikke alle kubber gir samme mengde varme. Kvaliteten på veden avgjøres særlig av to ting: tetthet og vanninnhold. Jo tettere og tørrere veden er, desto bedre forbrenner den og desto mer varme kan den avgi i vedovn, peis eller vedkjele.

Som hovedregel egner hard ved seg bedre til oppvarming enn myk ved. Det skyldes høyere tetthet og også lavere innhold av harpiks og kvae. Det betyr likevel ikke at myk ved er ubrukelig. Den passer for eksempel til rask opptenning eller kortere fyring, men du må regne med at den brenner raskere.

Hard ved og myk ved ved fyring

Vedtyper etter brennverdi

Det er store forskjeller ikke bare mellom hard og myk ved, men også mellom de enkelte treslagene. Brennverdi sier noe om hvor mye varme veden frigir når den brenner. Ofte oppgis også sammenligning med fyringsolje, som gjør det enklere å anslå reell varmeeffekt.

Ved med høy brennverdi

Blant de mest energirike treslagene finner vi særlig agnbøk, robinia, bøk, eik, ask og ved fra frukttrær, for eksempel eple eller pære. Disse harde og tette treslagene brenner sakte, gir høy varme og skaper en langvarig glød. Derfor er de det beste valget til jevn og intensiv oppvarming gjennom vinteren, forutsatt at de er riktig tørket og fuktigheten ikke overstiger omtrent 20 %.

Ved med middels brennverdi

I en middels kategori kan man plassere for eksempel bjørk, lerk, lønn, alm, kirsebær eller douglasgran. Disse treslagene gir en god balanse mellom brennverdi, brennetid og tilgjengelighet. De er et godt valg til vanlig oppvarming, særlig der de mest energirike treslagene som agnbøk, bøk, eik eller robinia ikke er lett å få tak i.

Ved med lavere brennverdi

Hva brennverdi egentlig betyr

Brennverdi er et tall som forteller hvor mye varme veden gir når den brennes. Det handler altså ikke bare om hvor lenge den brenner, men hvor effektivt den varmer opp rommet. For oppvarming i hjemmet er dette en av de viktigste parameterne. Tett hard ved med lav fuktighet er ofte mest pålitelig, og gir gjerne et bedre forhold mellom mengden ved du lagrer og den faktiske varmegevinsten.

Måleenheter for ved

Nykappet ved kan ofte ha opptil halvparten av vekten sin i vann. Slik ved egner seg ikke til forbrenning. Før bruk bør den tørkes ned til rundt 20 til 25 prosent fuktighet. Har den mer enn 25 prosent, er den fortsatt for våt og hører verken hjemme i ovn eller peis.

Det er best å kløyve kubbene så tidlig som mulig etter felling, fordi våt ved er lettere å kløyve enn helt tørr ved. Etter kløyving må veden stables luftig, beskyttet mot regn, og få tørke i minst seks måneder. For noen treslag kan lengre tørketid være nødvendig, gjerne opptil ett år.

Slik ser du at veden er godt tørket

Riktig tørket ved har flere typiske kjennetegn. Endeflatene på kubbene er ofte mørkere, og det er gjerne synlige sprekker. Tørr ved føles også lettere enn man forventer. Når du slår to vedkubber mot hverandre, høres det ikke dovent ut, men mer som et skarpt «klakk» som minner om et kling.

Hvis det kommer damp ut av endeflatene når veden brenner, eller hvis den hvesser/syter, er den ikke tørr nok ennå. Da er det bedre å la den tørke videre. Vått tre gir dårligere varme, ryker mer og bidrar til belegg i røykrør og skorstein.

Praktiske råd for trygg og fornuftig fyring

Myk ved kan brukes i ovnen, men passer best som opptenningsved eller til kortvarig fyring. Harde treslag som eik, bøk, agnbøk, lønn og hickory egner seg bedre der du vil ha lang brennetid og stabil varme. Asken fra veden trenger dessuten ikke å være avfall, den kan få flere bruksområder i hjemmet eller i hagen.

Det er også viktig å kjøpe ved fra lokale kilder. Transport av ved over lengre avstander kan spre skadedyr og tresykdommer. I enkelte områder kan slik flytting til og med være begrenset eller forbudt. Lokal ved er derfor et klokere valg både av hensyn til naturen og ofte også når det gjelder pris og tilgjengelighet.

Hvilken ved som regnes som blant de beste

Som noe av den beste veden regnes vanligvis harde løvtrær, særlig agnbøk, bøk, eik, ask og robinia. De har høy brennverdi, brenner lenge og gir en jevn, stabil glød, og passer derfor godt til oppvarming i de kalde månedene. Samtidig kan også annet tilgjengelig trevirke fungere svært godt, så lenge det er tilstrekkelig tørket. I praksis er det nemlig ikke bare treslaget som avgjør, men også hvordan veden er bearbeidet, hvor lenge den har tørket, og hvordan den er lagret.

Den beste veden er derfor ikke nødvendigvis den aller hardeste, men den som er riktig kløyvd, godt tørket og klar for trygg forbrenning. Fuktigheten bør ideelt sett ikke overstige 20 %. Det er nettopp kombinasjonen av passende treslag og god forberedelse som gir effektiv, økonomisk og behagelig oppvarming av hjemmet.

Kilde: Almanac, Mortimers Fuels, Pestrazahrada.cz