Slik dyrker du kirsebær uten mark og stopper kirsebærflua før den ødelegger avlingen

Mark i kirsebær og moreller skyldes som oftest kirsebærflua, en lite iøynefallende flue som kan redusere kvaliteten på avlingen kraftig. Tidlig på sommeren legger hunnene egg rett under skallet på ennå umodne frukter som etter hvert begynner å gulne. Etter noen dager klekker eggene, og larvene går straks løs på fruktkjøttet. Fruktene blir da myke, bruner, råtner lett og faller ofte av for tidlig.

Når larvene er ferdig utviklet, forlater de frukten, faller ned på bakken og forpupper seg i jorda. Noen centimeter nede i bakken overvintrer de, og om våren klekker nye voksne fluer fra jorda. Derfor gjentar problemet seg år etter år dersom livssyklusen ikke brytes.

Slik kjenner du igjen kirsebærflua og når den angriper

Den voksne kirsebærflua er en liten svart og gul flue. Et typisk kjennetegn er gjennomsiktige vinger med fire tydelige mørke bånd. Hunnen har gult hode og gule flekker på den mørke kroppen. Den flyr som regel inn i trekronene fra midten av mai til juni, avhengig av vær og hagens beliggenhet.

Dette er den mest risikofylte perioden, fordi det er da eggleggingen skjer. Én hunn kan legge alt fra noen titalls til flere hundre egg, og de voksne fluene kan bevege seg i krona i flere uker. Når larvene først har begynt å spise av fruktkjøttet, er det for sent å løse årsaken med sprøyting, fordi marken er skjult inne i frukten.

Sortsvalg som den enkleste forebyggingen

Det mest pålitelige dyrkingstrikset er å plante svært tidlige sorter som modner innen midten av juni. Kirsebærflua kan riktignok rekke å legge egg i frukten, men høstingen skjer så tidlig at larvene ofte nettopp har klekket eller er så små at de knapt merkes i avlingen.

På tidlige kirsebær kan du derfor ofte unngå mark helt uten kjemi og uten kompliserte tiltak. Dyrker du derimot seinere sorter, må du regne med langt høyere smitterisiko, og det lønner seg å kombinere flere beskyttelsesmetoder.

Når sprøyting gir mening og hvordan du treffer riktig tidspunkt

På sene sorter brukes kjemisk bekjempelse når fruktene begynner å gulne og fluene akkurat har startet innflygingen. Riktig timing er avgjørende, fordi målet er å treffe de voksne fluene før de legger egg.

En enkel måte å følge med på er å bruke gule limfeller som henges opp i krona, gjerne også på den mest solrike siden av treet. Så snart det begynner å komme flere fluer på fellene, er det på tide å handle. Sprøytingen gjentas ofte etter rundt to uker. Det er alltid nødvendig å følge preparatets behandlingsfrist strengt, altså tiden fra behandling til trygg høsting.

Økologiske måter å beskytte uten kjemi

Vil du unngå insektmidler, lønner det seg å kombinere flere naturlige og mekaniske metoder som gjør det vanskeligere for flua å komme til frukten og samtidig forstyrrer utviklingen i jorda.

Gule limfeller fungerer som en visuell felle. Den knallgule fargen tiltrekker fluene sterkt, slik at de setter seg fast før de rekker å legge egg. For best effekt er det lurt å sette dem opp allerede ved starten av innflygingsperioden.

En annen mulighet er å skremme med hvitløk. Kirsebærflua misliker hvitløkslukt, så det brukes et uttrekk av presset hvitløk som helles over med kokende vann og får trekke i omtrent ett døgn. Etter siling tynnes uttrekket med vann og finforstøves jevnlig på fruktene i innflygingsperioden.

På mindre trær kan du i den kritiske perioden bruke finmasket insektnett som fysisk hindrer fluene i å komme til frukten. Nøyaktighet er viktig, slik at det ikke blir noen åpning der insektene kan slippe inn.

En svært praktisk metode er også å lage en barriere under treet. Legger du plastfolie eller fiberduk under krona, får larvene fra nedfallsfrukt vanskeligere for å komme ned i jorda, der de ellers trygt ville overvintre. Samtidig kan det gjøre vårens klekking av voksne fluer fra jorda mer krevende.

Det har også stor betydning å høste i tide og å fjerne angrepne eller nedfalne frukter konsekvent. Ikke la kirsebær ligge under treet, og ikke legg dem på komposten rett i hagen ved kirsebærtrærne, for da hjelper du bare skadedyret med å fullføre utviklingen. Det er bedre å kvitte seg med frukten langt unna trærne eller grave den ned dypt.

Arbeid med jorda kan også hjelpe. Hvis du graver opp jorda under treet grundig om høsten eller tidlig på våren, forstyrrer du puppene og gjør dem mer sårbare. Noen bruker også brent kalk. Og har du høner, kan de være overraskende effektive hjelpere, fordi de leter opp og plukker larver og pupper i bakken.

Slik redder du avlingen når kirsebærene allerede har mark

Oppdager du mark i avlingen, trenger du ikke å kaste alt med en gang. Før videre bearbeiding fungerer et bad i saltvann godt, fordi det får larvene til å forlate frukten. Lag kaldt vann med salt i forholdet omtrent 20 gram per liter, og senk kirsebærene helt ned i én til to timer.

Larvene flyter da ofte opp til overflaten eller løsner fra fruktene. Til slutt holder det å skylle kirsebærene godt i rent vann. Kort bløtlegging påvirker vanligvis ikke smaken nevneverdig, og du kan trygt bruke kirsebærene til både hermetisering og baking.

Kilde: Pat Welsh, Salisbury Greenhouse, Pestrazahrada.cz