Sju stauder du bør få i jorda nå – da kommer de raskere i gang til våren enn naboens

Høsten er ofte en svært god tid for planting av stauder, og for mange arter er den faktisk bedre enn våren. Stauder er planter som kan stå på samme sted i flere år, og ved høstplanting får de mulighet til å konsentrere seg først og fremst om å danne røtter. De trenger ikke å bruke like mye energi på rask vekst av blader og blomster, og derfor rekker de å etablere seg bedre i jorda før vinteren.

Omplanting er alltid en belastning for planter. Når man planter om våren, kommer sommeren kort tid etter med tørke og høye temperaturer, noe som gir ekstra stress for nyplantede planter. Om høsten er forholdene som regel mer gunstige. Jorda er ofte fortsatt varm etter sommeren, lufta er kjøligere, og det er gjerne mer fuktighet. Det gjør at røttene lettere vokser ut, og planten går inn i neste sesong sterkere.

De viktigste fordelene med høstplanting

En stor fordel er mindre behov for vanning. Høstværet gir som regel mer jevne nedbørsmengder og mindre fordamping fra jorda. Dermed slipper du å vanne like ofte som ved vårplanting som etterfølges av en varm sommer.

En annen fordel er mindre konkurranse i bedet. Mange sommerblomster og ugress avslutter livssyklusen sin om høsten, så nyplantede stauder får mer plass, fuktighet og næring. Gjennom vinteren går planten i hvile, og til våren starter den med et godt etablert rotsystem. Det gjør den ofte mer robust om sommeren og mindre avhengig av ekstra vanning.

Når det er bedre å vente til våren

Høstplanting passer ikke alle planter. Generelt gjelder det at hvis vinteren er den mest krevende perioden for arten, lønner det seg oftere å plante om våren. Dette gjelder ofte vintergrønne planter som ikke visner ned, og som holder en viss aktivitet i gang også gjennom vinteren.

Derimot klarer urteaktige stauder som går i hvile om vinteren, høstplanting svært godt. Lokalklimaet er også avgjørende. Planten bør ha god tid til å rote seg før de sterkeste frostperiodene. Det er lurt å plante minst noen uker før den vanlige første høstfrosten, helst omtrent en måned i forkant.

Såing av stauder direkte i bedet

Høsten passer ikke bare til omplanting og planting av potteplanter. For noen stauder kan du så frøene rett i jorda. Enkelte arter trenger nemlig en kuldeperiode for å spire om våren. Frøene blir liggende i ro gjennom vinteren, og når temperaturen stiger, begynner de å vokse.

Det er praktisk å merke såstedet med en pinne eller en navnelapp. Da er det lettere å skille småplantene fra ugress om våren. Også her lønner det seg å sjekke kravene til den aktuelle arten på forhånd, fordi både såtid og sådybde kan variere.

Deling av stauder som en enkel måte å formere på

Høsten er også en svært god tid for å dele store, utvokste tuer. Det er en enkel metode der én større plante deles opp i flere mindre deler. Slik stimuleres ny vekst, ofte også rikere blomstring, og du kan dessuten få flere planter til andre deler av hagen uten store kostnader.

Deling passer særlig for stauder som tar for mye plass, blomstrer mindre eller begynner å bli glisne og brune i midten av tua. Er jorda tørr, er det lurt å vanne planten dagen før. Deretter graves hele tua forsiktig opp og deles med spade, kniv eller saks i flere deler. Hver del bør ha rikelig med røtter og litt overjordisk vekst.

De nye delene plantes hver for seg i samme dybde som de stod opprinnelig. Etter planting er grundig vanning nødvendig. Et lag med jorddekke kan også hjelpe, ved å holde på fuktighet og dempe temperatursvingninger i jorda. Når plantene har styrket seg og fått dypere røtter, kan vanningen gradvis reduseres.

Overskuddsdelene trenger ikke å gå til spille. Du kan gi dem til familie, naboer eller venner og dermed spre både hageglede og flere planter videre.

Hva du kan gjøre i hagen om høsten

Høstarbeidet varierer etter hva som vokser i hagen og hva målet med den er. Noen dyrker prydstauder, andre grønnsaker, og noen ønsker først og fremst å støtte fugler og pollinatorer. Det avgjør for eksempel om du bør fjerne avblomstrede plantedeler, eller la dem stå som skjul og frøkilde.

Som regel er det tid for å høste de siste grønnsakene, urtene og frukten før den første frosten. Du kan også så og plante vekster som trives i kjølig vær, som salat og reddik. Høsten passer også godt for å sette hvitløk og plante vårblomstrende løkvekster. Trær og busker har godt av å få fjernet døde eller syke greiner, og for løvfellende busker og trær kan det være et godt tidspunkt for flytting.

Kjøkkenhagen har nytte av å få tilført grønngjødsling eller dekkvekster som beskytter jorda gjennom vinteren og forbedrer jordstrukturen. Det er også viktig å fortsette å kompostere organisk materiale og vanne ved behov hvis høsten er tørr. Mer ømfintlige planter bør beskyttes mot frost, for eksempel med planteduk, jute eller et lag halm.

Nedfallet løv må ikke alltid fjernes nøye. Hvis det ikke ligger i veien på stier eller kveler andre planter, kan det bli liggende i bedene og fungere som naturlig jordbeskyttelse og skjul for smådyr. Der du ønsker et ryddigere uttrykk, kan avblomstrede sommerblomster og planterester fra grønnsaker fjernes og komposteres.

Sju stauder det lønner seg å plante om høsten

Katteurt

Katteurt er populær på grunn av lang blomstring, nøysomhet og et lett, fint uttrykk. De grågrønne bladene og de små, fiolette blomstene passer både i større beplantninger og som lave kanter. Den trives best i sol og i veldrenert jord. Når den først har etablert seg, krever den lite stell, og etter blomstring kan den klippes tilbake for å skyte på nytt.

Daglilje

Dagliljer er robuste klassikere med et stort spekter av farger. Høsten er fin både for nyplanting og for deling av eldre tuer. Plantene rekker å sette seg før vinteren, og om våren blomstrer de ofte svært rikt.

Pikeøye

Pikeøye gir hagen klare, gule toner om våren og tidlig sommer. Den liker full sol og jord som drenerer godt. Den tåler også mindre ideelle forhold, så lenge den ikke står vått over tid. Når den er etablert, er den ikke særlig tørstekrevende, og det er lurt å fjerne avblomstrede deler jevnlig.

Veronika

Veronika skiller seg ut med opprette blomsterspir som gir tydelig kontrast i staudebedet mot planter med rundere eller mykere bladformer. Den er lett å kombinere med mange andre stauder. Den trives i sol til lett halvskygge og i veldrenert jord. Regelmessig fjerning av avblomstrede spir stimulerer ny blomstring.

Iris

Iris er fin å plante og dele om høsten. Den trenger en plass i sol til halvskygge og jord som ikke blir stående våt. For noen typer er det viktig at jordstengelen ikke blir plantet for dypt, fordi en del bør ligge over bakken eller være bare lett dekket.

Purpursolhatt

Purpursolhatt er en hardfør og markant staude som gir bedet både farge og struktur. Den liker en solrik plass og veldrenert jord som gjerne kan forbedres med organisk materiale. Den er også verdsatt fordi den tiltrekker bier og sommerfugler. Avblomstrede blomster kan fjernes, eller du kan la dem stå gjennom vinteren som mat for fugler.

Staudesalvie

Staudesalvie er en pålitelig staude med tidlig blomstring og opprette blomsterspir som kommer tydelig fram mellom mer runde blomster hos andre arter. Den vokser best i sol og i veldrenert jord. Etter blomstring er det lurt å klippe den tilbake, noe som kan gi en ny blomstringsbølge senere i sesongen.

Den viktigste høstregelen

Enten du dyrker prydplanter, urter eller grønnsaker, er den viktigste aktiviteten om høsten fortsatt å følge med. Den som faktisk observerer hagen sin, ser lett hva den trenger akkurat nå. Ett sted er det tid for planting, et annet sted for innhøsting, vinterbeskyttelse eller bare rolig iakttakelse av sesongskiftet.

Høsten er ikke bare en oppryddingsperiode. Det er også en av de beste mulighetene til å legge grunnlaget for en vakker og sunn hage til neste vår.

Kilde: The Spruce, Brooklyn Botanic Garden, Pestrazahrada.cz