Slik får du plen uten bare flekker

Å anlegge plen fra frø er en av de mest tilgjengelige måtene å få en ny grønn flate på. Sammenlignet med å legge ferdigplen er denne varianten ofte mer økonomisk, og den gjør det mulig å velge akkurat den frøblandingen som passer til forholdene i hagen og hvordan plenen skal brukes. Frø er også enkle å transportere og kan lagres til været er passende. Med ferdigplen må du derimot handle raskt, fordi kvaliteten faller fort etter levering.

Det er likevel greit å regne med at en plen fra frø trenger mer tid. Men følger du grunnreglene for jordforberedelse, såing og etterfølgende stell, kan resultatet bli en svært pen, tett og godt rotfestet plen.

Når er det best å anlegge ny plen

Den beste perioden for såing er tidlig høst eller midt på våren. Mer konkret anbefales tiden fra september til november, og om våren særlig mars til april. I disse ukene er jorda som regel tilstrekkelig oppvarmet, lufta er ikke for varm eller for kald, og det er samtidig nok fuktighet i bakken. Det er forholdene der grasfrø spirer aller best.

Ved gunstig vær kan du forvente de første spirene etter omtrent sju til ti dager. Har du mulighet til å velge, er høstsåing ofte mest fordelaktig. De unge plantene rekker å etablere seg før sterkere frost, og gjennom vinteren utvikler de et kraftigere rotsystem. Vårsåing er også fullt mulig, men gresset kan bruke litt lengre tid på å etablere røtter, fordi noe av energien går til videre vekst.

Riktig frøblanding avgjør resultatet

Ikke alle plener skal tåle det samme, derfor er det viktig å velge en frøblanding som passer bruken. Universalblandinger passer der plenen blir mye tråkket på, der barn leker, eller der kjæledyr ferdes. Slike plener er robuste, men de vokser også raskere og trenger regelmessig klipping.

Fine prydblandinger gir en tett, myk og elegant plen med smale blad. De tåler derimot ikke like mye slitasje. De egner seg best på representasjonsflater der man ikke går hver dag. Fordelen er langsommere vekst og mulighet for lav klippehøyde for et svært velstelt uttrykk.

Til steder med lett til middels skygge, for eksempel under trær eller langs gjerder og hekker, passer blandinger for skyggefulle forhold. Disse gressartene er som regel ikke like slitesterke mot tråkk, men de tåler bedre mindre lys.

På markedet finnes også andre varianter, for eksempel blandinger for tørrere forhold, rask etablering eller enklere vedlikehold. Når du velger, er det alltid lurt å se på sammensetningen og prioritere et kvalitetsmerke.

Det lønner seg ikke å spare på frøkvaliteten

Billige plenfrø kan inneholde ugressfrø eller grove landbruksgras som passer bedre til beite enn rundt huset. Kvalitetsfrø er gjerne renere, jevnere og gir både penere utseende og bedre tetthet. Derfor lønner det seg å følge med på blandingens innhold og kjøpe fra pålitelige produsenter.

Jordforberedelsen er grunnlaget for å lykkes

Et nøye forberedt voksested øker sjansen for en god plen betydelig. Ideelt sett starter du flere uker før planlagt såing. Først må du fjerne flerårig ugress, særlig det som sprer seg med røtter. Det holder ikke å bare slå det ned; det er viktig å få med de underjordiske delene også.

Er jorda hard og kompakt, bør den spavendes eller løsnes til omtrent 20 cm dybde. På lette jordarter som tørker raskt, hjelper det å blande inn godt omdannet kompost eller godt brutt husdyrgjødsel, som forbedrer jordas evne til å holde på fuktigheten.

Etter graving er det lurt å la overflaten ligge i noen dager, gjerne lenger, slik at jorda får satt seg. Jo lengre tid den får til å synke sammen, desto bedre. I denne perioden kan det dukke opp nytt ugress, som må fjernes med hakke eller for hånd.

Deretter bør jorda fastes ved å tråkke den til flere ganger i ulike retninger med små skritt. Så kommer grundig raking. Målet er å jevne flaten, fjerne større steiner, knuse klumper og lage en fin struktur som egner seg for såing. Ved behov kan du også arbeide inn en universalgjødsel i det øverste laget.

Et godt forberedt underlag er ofte viktigere enn selve såingen. En jevn, fint bearbeidet overflate hjelper deg å få en tett, ensartet og varig plen av god kvalitet.

Slik sår du frøene mest mulig jevnt

Selve såingen er ikke vanskelig, men det gjelder å fordele frøene så jevnt som mulig. Først veier du opp mengden produsenten anbefaler ut fra arealet. Denne mengden deles i to like deler.

Første halvdel sås mens du går i parallelle striper i én retning. Den andre delen strøs deretter på tvers over samme område. Med denne kryss-såingen blir fordelingen jevnere, og du unngår bare flekker eller altfor tette klumper.

Etter såing er det lurt å rake lett, slik at mesteparten av frøene blir forsiktig dekket av jord. Hvis det ikke er meldt regn de nærmeste dagene, må flaten vannes forsiktig med fin dusj. Vannstrålen må ikke være kraftig, slik at frøene ikke skylles bort eller flyttes.

Beskyttelse mot fugler og uttørking

Nysådde flater er fristende for fugler, så det kan lønne seg å bruke beskyttelse. En fiberduk som tynges ned langs kantene fungerer godt, og den hjelper samtidig med å holde på varme og fuktighet i jorda. På større flater kan du også prøve bånd som skremmer fugl ved å lage lyd i vinden. Hvis det ikke er mulig å beskytte, øker noen dyrkere frømengden for å kompensere for tap.

Stell av ung plen etter spiring

Etter sju til ti dager bør de første gressplantene vise seg. I denne fasen er det avgjørende å holde jorda jevnt fuktig, spesielt hvis det ikke regner. Vann helst forsiktig, slik at de små spirene ikke skades.

Når gresset har vokst til omtrent 5 til 7,5 cm, er det lurt å faste overflaten lett igjen. En plenvalse kan hjelpe, eventuelt forsiktig trykking ned av partier som står litt opp. Dette forbedrer kontakten mellom røtter og jord.

Etter to til tre dager kan første klipp tas. Gresset bør bare kortes ned med omtrent en tredel av høyden. Kniven i klipperen må være veldig skarp, så den ikke river i de unge bladene. Ved høstsåing trengs det vanligvis ikke hyppig klipping før våren. Ved vårsåing fortsetter du etter veksten, omtrent én gang i uka, og senker gradvis klippehøyden til normalt nivå. I varmt vær er det likevel bedre å la gresset stå høyere eller redusere klippingen en periode.

Ikke forhast deg med den nye plenen

Ungt gress trenger tid for å bli sterkt. Vanlig småugress forsvinner ofte av seg selv når du begynner å klippe, men flerårig, lavt ugress bør fjernes for hånd. Hvis det dukker opp tydelig grove gressarter, er det best å ta dem ut tidlig.

En nyanlagt plen bør belastes minst mulig i rundt åtte måneder. Ved høstsåing er det lurt å vente med mer intensiv bruk til omtrent juni. Ved vårsåing er det fornuftig å skåne plenen helt til senhøsten. Hvis jorda etter en tid setter seg og det oppstår små forsenkninger, kan de jevnes ut tidlig på høsten med et tynt lag fin, siktet jord/substrat.

Om våren kan du også stimulere videre vekst med en egnet plengjødsel. Den som gir den nye plenen litt tålmodighet, får en grønn flate som blir tett, robust og godt forberedt for kommende sesonger.

Kilde: Rhs, The Spruce , Pestrazahrada.cz