Peruviansk ananaskirsebær modner om høsten og gir smakfulle, næringsrike bær fra hagen

Peruviansk ananaskirsebær er blant plantene som får oppmerksomhet i norske hager særlig mot slutten av sommeren og utover høsten. De oransje bærene ligger skjult i et tørt, papiraktig hylster som minner om en liten lampion. Nettopp dette hylsteret sier mer enn selve bærfargen. Når det begynner å tørke, lysne og tynnes ut til en pergamentaktig hinne, er det et tegn på at riktig høstetid er kommet.

Smaken er tydelig og litt uvanlig. Den kombinerer søte og syrlige toner, og for mange minner den om en blanding av stikkelsbær, ananas og sitrus. Enkelte sorter har i tillegg fine, eksotiske undertoner. Derfor er dette en frukt som er interessant ikke bare fersk, men også i desserter eller tørket.

Slik kjenner du igjen riktig modne bær

I motsetning til mange andre fruktslag er det ikke selve bæret som er viktigst å følge med på, men hylsteret rundt. Et grønt og saftig hylster betyr at bæret inni ennå ikke er klart til å spises. Først når hylsteret blir lysere, tørker inn og virker sprøtt, kan du høste. Høstingen foregår heller ikke bare i en kort periode. De første modne bærene kan dukke opp allerede i slutten av august, flest er det vanligvis i september, og modningen fortsetter ofte helt til oktoberkulden.

Hvis været blir kaldt før alt på planten rekker å modne, kan fruktene høstes og ettermodnes inne. Det er viktig å tenke på sikkerheten. Det er bare helt modne bær som er spiselige. Umodne bær og andre deler av planten egner seg ikke til mat og kan være skadelige.

Dyrking minner om tomat og paprika

Peruviansk ananaskirsebær er en varmekjær ettåring, og trenger derfor omtrent samme stell som tomat eller paprika. Frø sås tidlig på våren, og plantene settes ut først når faren for nattefrost er over. De trives best på et varmt, solrikt og lunt sted i en lett, veldrenert jord. Høye og kraftigvoksende planter bør bindes opp til støtte, slik at de ikke knekker under vekten av frukten.

En fordel er at dyrkingen ikke trenger å bli dyr. Frø og småplanter er ofte rimelige, og med god avling kan du få store mengder frukt fra egen hage. Noen mer kompakte sorter kan, med nok lys og temperatur rundt 10 til 15 °C, også forsøkes overvintret innendørs.

En naturlig kilde til vitaminer og interessante plantestoffer

Ananaskirsebær omtales ofte som et naturlig multivitamin, fordi den inneholder vitamin C og provitamin A. Sammenlignet med annen frukt er det ikke sikkert den utmerker seg med én helt ekstraordinær verdi, men den gir en balansert kombinasjon av næringsstoffer og andre bioaktive forbindelser. Det er nettopp denne bredden som gjør bærene ernæringsmessig interessante.

De siste årene har forskere også sett nærmere på stoffer kjent som withanolider. Laboratorie- og dyrestudier peker på et mulig betennelsesdempende eller beskyttende potensial, men dette er foreløpig ikke et bevis på at en vanlig porsjon frukt gir samme effekt hos mennesker. Likevel er det tydelig at ananaskirsebær ikke bare er en smaksmessig kuriositet, men også en frukt med et bemerkelsesverdig innhold.

Ikke forveksle den med den dekorative slektningen

I hager kan du også møte en annen plante som har iøynefallende lampioner, men som ikke egner seg som mat på samme måte. Det er en prydart kjent som japansk lykteplante. Den skiller seg fra peruviansk ananaskirsebær først og fremst ved et kraftig rødt hylster, og ved at den er flerårig under våre forhold. Peruviansk ananaskirsebær har derimot et mer beige til gulaktig hylster, og skjuler et oransje, spiselig bær inni.

For innhøsting gjelder en enkel regel: spiselig ananaskirsebær har et tørt, lyst hylster og et helt modent, oransje bær. De røde prydlampionene er ingen egnet erstatning.

Slik tar du vare på frukten lengst mulig

En stor fordel med ananaskirsebær er god holdbarhet. Hvis frukten får bli liggende i et helt, uskadd hylster, kan den oppbevares svært lenge på et tørt og kjølig sted, gjerne i flere måneder. Det gjør den til en praktisk frukt for gradvis bruk hjemme.

En annen mulighet er tørking. Det forlenger holdbarheten betydelig, men en del av de verdifulle karotenoidene går tapt ved høyere temperaturer. Derfor lønner det seg å velge en mer skånsom metode. Hjemme kan du fjerne hylstrene, legge bærene i ett lag og tørke dem i ovn på lav temperatur med lett luftsirkulasjon. Etter tørking er det lurt å kontrollere frukten i noen dager, slik at det ikke blir igjen fukt som kan forkorte holdbarheten.

Peruviansk ananaskirsebær er dermed en beskjeden, men svært interessant høstavling. Det handler bare om å høste i tide, kjenne igjen riktig modenhet og utnytte både smaken og næringsverdien fullt ut.

Kilde: Garden World, Pestík, Pestrá zahrada, Pestrazahrada.cz