Feil fortynning av hjemmelaget gjødsel kan skade plantene mer enn du tror

Hjemmelaget gjødsel er som oftest flytende plantenæring du lager av lett tilgjengelig organisk materiale, for eksempel myke grønne plantedeler, ugress, kompost eller husdyrgjødsel. Prinsippet er enkelt: næringsstoffene frigjøres til vannet under nedbryting eller utvasking, den ferdige trekken fortynnes og brukes deretter til vanning. Resultatet er en naturlig gjødsling uten unødig kjemikaliebelastning, som samtidig støtter tanken om hagearbeid med minst mulig avfall.

Hovedfordelen sammenlignet med kjøpegjødsel er at råvarene som regel kommer rett fra hagen eller husholdningen. Du slipper industriell produksjon, emballasje og transport. Næringsinnholdet varierer riktignok med råvarene, men likevel kan hjemmelagde trekker gi plantene et tydelig vekstsignal, særlig i perioder med kraftig vekst.

Hva kan du lage hjemmelaget gjødsel av

Utgangspunktet er ofte fersk grønnmasse med myke stengler og blader. Nettopp i denne fasen har planten gjerne mest lett tilgjengelige næringsstoffer. Tørket materiale kan også brukes, og det kan du samle og tørke om sommeren for bruk senere. Et annet alternativ er hjemmekompost eller lokalt skaffet husdyrgjødsel, der næringsstoffene trekkes ut i vann. Praktiske kilder er også væske fra vermikompost (meitemarkkompost) eller fra bokashi-beholder, som dannes når organisk avfall brytes ned.

Derimot er det lite hensiktsmessig å satse på harde, vedaktige deler eller blanke, eviggrønne blader, som brytes langsomt ned og frigir næring dårligere. Har du ikke tilgang på nok grønnmasse, kan du improvisere med høy eller med pellets av valurt eller alfalfa/luserne som selges som dyrefôr.

Hvilke planter passer best til å lage trekk

Det beste valget er det du har mye av og kan samle uten særlig innsats. Generelt anbefales det å bruke grønt materiale fra midtsommer til tidlig høst, når mineralinnholdet ofte er høyest. Blant sikre klassikere er valurt, som mange dyrker i hagen, og brennesle, som finnes nesten overalt. Bruk hansker når du samler brennesle.

Vanlig ugress fra bedene fungerer også godt, både ettårige og flerårige arter. I noen områder brukes også einstape (bregne) plukket om våren og tidlig sommer før den danner sporer. Gressklipp er også et glimrende materiale hvis du har plen. Samler du utenfor egen tomt, er det viktig å ha grunneiers tillatelse.

Slik lager du planteuttrekk av ferske og tørkede planter

Finn fram en beholder med lokk, for eksempel en regntønne, en stor bøtte eller en kanne/dunk som kan lukkes. Press ferskt innsamlet eller tørket materiale nedi, og pakk det så godt sammen som mulig. Lukk beholderen slik at blandingen ikke tørker ut, og samtidig ikke blir unødig fortynnet av regn. Sjekk blandingen jevnlig, helst én gang i uken. Når massen faller sammen og det dukker opp en mørk væske som minner om grumsete suppe, er basen klar.

Sil væsken gjennom en sil, eller tapp den via kran hvis beholderen har det. Hell konsentratet over på flasker som kan lukkes, og merk dem tydelig. De faste restene kan du legge på komposten, der de fortsatt gjør nytte for seg. Fortynn konsentratet først rett før bruk, slik at det blir trygt for plantene.

Må du tilsette vann

Med fersk grønnmasse er vann ofte ikke nødvendig, fordi blad og stengler inneholder mye fuktighet. Det viktigste er å hindre uttørking, altså å ha beholderen tildekket. Med tørkede planter, høy eller pellets vil vann derimot fremskynde nedbrytingen og hjelpe næringsstoffene å løsne. Da heller du på så mye at innholdet akkurat er dekket.

Hvor lang tid tar det, og hva bør du være forberedt på

Modningstiden varierer med temperatur og materialtype; noen ganger holder det med noen dager, andre ganger tar det flere uker. Trekken lukter ofte kraftig, så det er mest praktisk å lage den ute eller i et godt ventilert område. Hansker er en god idé, ikke bare under produksjonen, men også når du senere håndterer blandingen.

Oppbevaring av ferdig gjødsel

Du kan bruke plantekonsentratet med en gang, eller ta vare på det til senere. Ideelt sett bør det brukes opp i løpet av noen måneder, men mørkt og kjølig holder det ofte lenger. Hvis en lukket beholder begynner å bule, løsner du lokket forsiktig så gasser slipper ut, og lukker igjen. Trekk laget av kompost eller husdyrgjødsel er det derimot best å ikke lagre, men bruke kort tid etter at den er ferdig.

Slik bruker du hjemmelaget gjødsel og hvor ofte du bør gjødsle

Planteuttrekk er ofte svakere enn kommersielle produkter, så de brukes gjerne oftere og i større volum. Trekk av husdyrgjødsel kan derimot være betydelig sterkere, og bør håndteres mer forsiktig og med lengre intervaller. Fortynn alltid hjemmelaget gjødsel, og gi den som vanning ved rota. Sommerblomster, balkongplanter og fruktbærende grønnsaker i krukker og bed har mest nytte av dette, typisk tomater eller jordbær. Store trær, busker og etablerte stauder trenger som regel ikke jevnlig flytende gjødsling.

Ikke bruk hjemmelaget trekk som bladspreiing, for å unngå å puste inn mikroorganismer. Vask hendene etterpå, og ikke spis eller drikk mens du håndterer blandingen.

Anbefalt fortynning for trygg bruk

Har du laget trekk av ferske planter uten å tilsette vann, fortynner du omtrent i forholdet én del konsentrat til tjue deler vann. For trekk der vann ble tilsatt allerede under produksjonen, typisk av tørket materiale, brukes omtrent én til ti. Samme fortynning, én til ti, passer også for trekk av husdyrgjødsel og for væske fra vermikomposteren. Bokashi-væsken er ofte svært konsentrert, og fortynnes derfor mye mer, omtrent én til hundre. En god kontroll er fargen: Etter fortynning bør den minne om svak te.

Andre næringskilder du kan ta i bruk

Et nyttig supplement er vedaske, som i små mengder øker andelen kalium. Det er spesielt gunstig for blomstring og fruktsetting. Asken bør siktes og brukes med måte, fordi den øker pH. Derfor passer den ikke til planter som vil ha sur jord, for eksempel rhododendron, kamelia eller blåbær.

I kystnære områder brukes også tang og tare tradisjonelt som jordforbedring og næringskilde, men innsamling kan være regulert og begrenset av grunneier og lokale naturvernhensyn. Vurderer du dette, er det lurt å sjekke reglene på forhånd.

Et spesielt alternativ er også menneskeurine. Fersk urin er vanligvis steril, og næringsinnholdet avhenger av kostholdet, men den tilfører som regel nitrogen, fosfor og kalium. Den brukes kun fersk og lagres ikke. Den må fortynnes, for eksempel i forholdet én til fem til én til ti, og gis som vanning.

Kjøkkenrester som rask næring til plantene

Ikke all hjemmelaget gjødsel trenger lang fermentering. Noen vanlige kjøkkenrester kan brukes mer direkte. Brukt kaffegrut tilfører jorda organisk materiale og nitrogen, og kan også bedre strukturen og vannholdende evne. Det er viktig å bruke grut som allerede er trukket, fordi fersk, malt kaffe kan bli for sur for følsomme planter.

Eggeskall er verdifulle særlig på grunn av kalsium. Du kan knuse dem og arbeide dem lett inn i overflaten, eller male dem til fint pulver som utnyttes raskere i jorda. Bananskall legges også ofte i vann, og den ferdige trekken brukes til vanning. Blant husholdningsmidler brukes av og til også Epsomsalt (magnesiumsulfat), som kan bidra til grønnere vekst og opptak av enkelte næringsstoffer, men det skal brukes sparsomt og i fornuftig konsentrasjon.

En enkel hjemmeresept på flytende plantenæring fra husholdningen

Vil du kombinere flere kilder i én blanding, kan du lage en miks av brukt kaffegrut, knuste eggeskall, biter av bananskall og en liten mengde Epsomsalt, helle over vann og la det stå i noen timer. Deretter siler du væsken og bruker den som vanning. For denne typen rask hjemmegødsel gjelder samme regel som ellers: heller svakere og oftere enn for sterk én gang.

Det er best å se på hjemmegjødsling som en løpende finjustering av plantepleien, ikke som nøyaktig dosert kjemi. Følg med på hvordan plantene reagerer, tilpass både hyppighet og styrke, og bruk det du har for hånden, enten det er fra hagen eller kjøkkenet.

Kilde: Rhs, Gardening Know How , Pestrazahrada.cz