Etter hete dager hjelper riktig beskjæring og et beskyttende lag med mulch tomatene

I varme og klamme dager fordamper tomatplanten mye vann gjennom bladene. Når lufta samtidig er tung, det er vindstille og bladverket ligger nede ved fuktig jord, forsvinner ikke vannet fra plantemassen så lett. Da oppstår et varmt og vått miljø som gir gode forhold for soppsykdommer. Problemet starter ofte ikke med at du vanner for lite eller for mye, men med at bladene etter regn, dugg eller vanning blir stående våte lenge, og at fuktig luft blir fanget inne i planten.

Den raskeste veien til friskere planter er heldigvis ikke komplisert. Grunnideen er å slippe inn mer lys og luft gjennom planten, slik at bladene tørker raskt etter å ha blitt fuktige. Det får du til ved å fjerne noen typer blader på en fornuftig måte, blader som i perioder med høy luftfuktighet gjør mer skade enn nytte. Kombinerer du dette med et enkelt grep ved jorda, reduserer du trykket fra sykdommer som ellers kan ødelegge avlingen.

Hvorfor den nederste delen av planten er viktigst

Mange sykdommer på tomat starter nederst og jobber seg gradvis oppover. De laveste bladene henger tett over jorda eller ligger rett på den. Og nettopp i jorda kan soppsporer ofte overleve, for så å sprute opp på de første tilgjengelige bladene ved regn eller vanning. Det holder med noen dråper som treffer jordoverflaten, så ender små partikler med smitte på det nederste bladverket. Derfra sprer problemene seg videre, bladene gulner, det kommer flekker, og etter hvert kan også den øvre delen av planten bli angrepet.

Like viktig er luftgjennomstrømmingen. En tomatplante som ikke tynnes, kan bli til en tett vegg av blader, der innsiden holder seg fuktig lenge etter at de ytterste bladene allerede er tørre. Når du åpner planten litt, kan lufta passere gjennom midten og bladene tørker merkbart raskere etter dugg eller regn. Et tørt blad er langt vanskeligere for mange sykdomsorganismer å angripe. Målet er ikke å gjøre planten til en naken stang, men å gi den rom til å «puste».

Tre typer blader det lønner seg å klippe bort først

Ikke hvert eneste blad må bli igjen på planten. I klamt vær lønner det seg å fokusere på tre grupper som oftest holder på fukt, skygger og samtidig kan bli en inngangsport for sykdom. Klipp rent og så nær hovedstammen som mulig, slik at det ikke blir igjen unødige stubber. Det er lurt å bruke rent og skarpt verktøy, fordi et glatt kutt gror bedre enn flisete vev.

De nederste bladene i sonen nær bakken

Start helt nederst. Alt som sitter omtrent i beltet 15 til 30 cm over jordoverflaten, er gjerne mest utsatt. Disse bladene får først jord- og vannsøl, de er ofte eldre, står i skygge, og bidrar mindre enn de øvre, friske bladene. Når tomaten har etablert seg godt og begynner å sette frukt, tar den ikke skade av at du fjerner den nederste «etasjen». Tvert imot får du en ren stammedel som blir mindre tilsølt, tørker raskere og gjør det vanskeligere for smitte å feste seg.

Gulnende eller flekkete blader

Et blad som gulner eller får flekker, jobber som regel ikke for fullt lenger. Hvis årsaken er sykdom, blir det dessuten en kilde til videre spredning. Slike blader bør du fjerne med en gang du ser dem, uten å vente til neste planlagte tynning. Særlig et gult blad nederst kan være det første tegnet på at noe er på gang i plantingen. Ved å klippe det bort tidlig rydder du både opp i et problemområde og kjøper deg tid til å følge med på om symptomene kommer tilbake på flere blader.

For tett bladverk inne i planten

Inne i en stor plante overlapper bladene ofte, og det slipper verken lys eller luft inn. Nettopp her blir fuktigheten liggende lengst, og sykdom kan lett få fart uten at du merker det med en gang. Forsiktig uttynning av midten gir en passasje for luft. Fjern noen blader som ligger oppå hverandre inne i planten og som over tid står i skygge. Poenget er at du skal kunne se små «gløtt» gjennom planten, og at den ikke danner en sammenhengende grønn vegg der det blir stående vått.

Det enkle trikset som senker smittepresset

Når du har fjernet de nederste bladene, kommer et enkelt steg mange dyrkere undervurderer. Rundt basis av planten lager du et slags «skjørt», altså en beskyttende ring på den bare jorda. Det kan være et lag med mulch eller en barriere av et egnet materiale. Hensikten er praktisk: Mellom jorda, der det kan finnes sykdomssporer, og bladene over, oppstår en fysisk hindring. Vann treffer mulchen eller dekket og spruter ikke like mye jord tilbake på planten. Da blir risikoen betydelig lavere for at infeksjon starter allerede fra de nederste bladene.

Halm fungerer godt, det gjør også barkmuld, eller en kombinasjon av papir og kompost. Vil du ha en løsning som varer lenger, kan du også bruke hage-/jordduk. I tillegg til å redusere sprut har dette en ekstra fordel: Mulch bremser fordampingen, slik at jorda holder jevnere fuktighet og røttene slipper å lide av raske uttørkingsperioder. Samtidig blir bladene renere og mindre tilsølt av gjørme.

Men det er én viktig forutsetning. Legg mulchen eller dekkmaterialet slik at du holder cirka 2 til 5 cm avstand til stammen. Presser du materialet helt inntil, kan det samle seg for mye fukt ved stengelen, og det øker risikoen for råte og skader ved plantens basis.

Slik ser du at du har tynnet riktig

En godt stelt tomat ser ikke ribbet ut, men lettere. Den nederste delen av stammen er ren, bladene berører ikke bakken, og midten av planten er ikke helt tett. Etter regn eller morgendugg bør plantingen tørke raskere enn før. Hvis du merker at vannet blir stående lenge, særlig inne i planten, er det et tegn på at du bør åpne midten litt mer og fjerne noen overlappende blader. Sammen med «skjørtet» av mulch får du et miljø der sykdommer har vanskeligere for å komme i gang, og tomatene har større sjanse til å holde seg friske selv i en varm og fuktig sommer.

Kilde: A Way to Garden, Gardenary , Pestrazahrada.cz