Roser beskyttes om vinteren med en jordhaug, men det avgjørende er hvor jorda kommer fra
Mange hageeiere beskytter roser om høsten ved å hyppe jord opp mot busken, ganske enkelt ved å dra til seg jord fra nærmeste område rundt planten. Ved første øyekast ser det riktig ut, fordi det dannes en beskyttende kjegle ved basis. Men nettopp her ligger ofte problemet. Når jorda skrapes rett inntil busken, blir det igjen en grop rundt basis, og fine røtter kan bli blottlagt. Da blir vinterbeskyttelsen betydelig svakere, og rosen kan ved de første skikkelige frostnettene ta mer skade enn nytte.
Riktig fremgangsmåte er en annen. Jorda til haugen bør hentes fra en annen del av hagen, eventuelt kan du bruke moden kompost eller en blanding av kompost og porøs jord. Poenget er ikke bare å dekke den nederste delen av skuddene, men først og fremst å beskytte det følsomme podestedet – uten å skade rotsystemet.
Den mest sårbare delen av rosen trenger pålitelig beskyttelse
De fleste rosene som selges i handel, er podet. Overgangen mellom grunnstamme og sort er svært utsatt for frost. Det er nettopp fra dette området nye skudd vokser fram om våren, og det er disse som bærer blomstene. Hvis podestedet fryser igjennom, kan rosen miste hele den overjordiske delen. Noen ganger skyter da bare grunnstammen på nytt, og resultatet blir villskudd i stedet for den opprinnelige sorten.
En beskyttende jordhaug fungerer som et isolerende lag. Jord reagerer langsommere på temperaturskifter enn luft, og demper derfor brå svingninger mellom frost og mildvær. Det er nettopp vekslingen mellom frysing og tining som ofte er svært farlig for roser. Strukturen på materialet er også viktig. Haugen skal være luftig og gjennomtrengelig, ikke tung og sølete.
Å rake jord inntil busken kan svekke rosen mer enn frosten
Røttene til roser går ikke bare rett ned, de sprer seg også utover. Når man derfor drar jord tett inntil busken, fjerner man plantens naturlige dekkelag akkurat der den trenger det mest. Det kan ikke bare blottlegge røtter, men også gi mekaniske skader.
Et varselsignal er en grunn grop rundt den ferdige haugen, utvasket jord eller til og med synlige røtter i overflaten. Heldigvis er det enkelt å rette opp. Fyll på med porøs jord eller kompost hentet et annet sted, dekk de blottlagte områdene, og ved tørre forhold kan du vanne lett slik at materialet setter seg. Ikke hakk videre i jorda og ikke kutt eller forkort skadde røtter.
Hvor høy jordhaug du bør lage, avhenger av hagens beliggenhet
I vanlige lavlandsområder holder det som regel med et beskyttende lag på omtrent 15 til 20 cm. I åpne hager der det blåser mer, er det lurt å legge seg mot den øvre grensen. I kaldere strøk, frostdaler eller i fjellområder er det mer fornuftig å lage en haug på 25 til 30 cm.
Haugen legges på utenfra og inn mot midten, slik at den omslutter den nederste delen av skuddene og podestedet. Lange skudd kan bindes lett sammen eller kortes litt inn, så vinden ikke rykker i dem om vinteren. Kraftig beskjæring bør derimot vente til våren. Om høsten er det bedre å være måteholden.
Like viktig som høyden er materialet. Vanlig hagejord holder formen, kompost forbedrer strukturen og beriker jorda om våren. Tunge, våte leirjordmasser og fersk husdyrgjødsel er uegnet.
Hver rosetype krever litt forskjellig stell

Bedroser og buskroser klarer seg som regel med riktig utført hypping. Mer ømfintlige sorter setter likevel pris på litt granbar i tillegg, lagt på først når det blir ordentlig kaldt. Å dekke for tidlig kan gjøre mer skade enn nytte – det samme gjelder tett plast, eller å la syke blader bli liggende under busken.
Stamroser er et særtilfelle, fordi podestedet sitter høyt oppe i krona. Der hjelper ikke en jordhaug, og derfor må toppen beskyttes med duk, eller stammen kan forsiktig bøyes ned og dekkes. Klatreroser trenger først og fremst sikring mot vind. I kaldere områder tas mindre hardføre typer noen ganger ned fra støtten og dekkes nede ved bakken. Roser i krukker er mest utsatt, fordi røttene ikke får isolasjon fra omkringliggende jord. Potta må derfor isoleres og settes på et lunt sted.
Når bør rosene være klare for vinteren
Det finnes ingen fast dato som passer overalt, fordi været varierer mye både mellom regioner og fra år til år. Kaldere og høyereliggende hager bør handle uten opphold, mens varmere lavlandsområder ofte har litt mer slingringsmonn. Likevel er det fornuftig å ha jordhaugene klare senest rundt overgangen mellom oktober og november, slik at rosene ikke blir tatt på senga av et brått temperaturfall.
Om våren fordeles haugen forsiktig utover igjen, men uten å rake tett inntil plantens basis. Lett frost tar som regel ikke knekken på roser; en langt større trussel er blottlagte eller skadde røtter og gjentatte vekslinger mellom frost og mildvær. Nettopp derfor spiller det en rolle hvor du henter jorda til vinterbeskyttelsen.
Kilde: The Spruce, RHS, Gardeners World, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Derfor bør du la røttene til gamle planter bli i bedet
Når sesongen er over, trenger du ofte ikke å dra opp friske planter med røttene. Klipp dem heller ned ved bakken og la røttene forbedre jordliv og jordstruktur.
Erfarne hagefolk kaster ikke løv, de vet hvilken verdi det har for jord og planter og bruker det på seks måter
Høstløv er en gratis ressurs som forbedrer jordstruktur, næringsinnhold og livet i jorda. Bruk løvet som jordforbedring, kompost, bladmold, mulch, plenpleie, lagring av avling og som vinterly for nyttedyr.
Slik tar du vare på krysantemum i november så de varer lenger
Krysantemum lyser opp senhøsten, men kjølige netter krever litt ekstra omsorg. Med riktig stell i november kan du forlenge blomstringen og ofte berge plantene til neste sesong.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.