Slutt på å kaste gress, smarte måter å gi det tilbake til jorda og øke avlingen

En velstelt plen ser flott ut, men med hyppigere klipping vokser også haugen med avklipp raskt. Mange kaster det automatisk i hageavfallet, og går dermed glipp av næringsstoffer som allerede fantes på eiendommen. Gressavklipp inneholder særlig nitrogen, men også andre stoffer som er viktige for plantevekst og god jordhelse.

Hvis du håndterer det smart, kan du redusere behovet for gjødsel, holde bedre på fuktigheten i bedene og stimulere livet i jorda. Nedenfor finner du flere praktiske måter å bruke gresset hjemme i hagen på, slik at du sparer både tid og penger.

Kompostering som den mest allsidige løsningen

Gressavklipp er utmerket i komposten fordi det regnes som et såkalt grønt materiale rikt på nitrogen. Det viktige er å ikke legge det i store, våte klumper som kleber seg sammen, begynner å lukte og i stedet for å brytes ned blir til en seig masse. Det er heller ikke ideelt å la lange avklipp ligge på plenen, der de kan kvele gresset og hindre lys.

Det som fungerer, er lagdeling: legg ferskt gress i tynne lag og veksle med brune, karbonrike materialer, for eksempel løv, halm, småkvist eller revet papp og papir. Luft komposten jevnlig ved å vende den, pass på moderat fuktighet, og plasser den gjerne i halvskygge, så den ikke blir overopphetet. Unngå gress fra en plen som er kjemisk behandlet eller angrepet av sykdom, og også arter som kan slå rot på nytt.

Gress som jorddekke hjelper mot ugress og tørke

Gress etter klipping kan enkelt bli til jorddekke i staudebed, kjøkkenhage og rundt busker. Jorddekke hemmer spiring av ugress, bremser uttørking av jorda, jevner ut temperatursvingninger og tilfører næring ved nedbrytning, særlig nitrogen og kalium.

For at jorddekket ikke skal bli et tett, glatt lag, og for å unngå å tiltrekke snegler unødvendig, legg gresset i tynne lag, omtrent 2 til 5 cm. Det er ideelt å la avklippet tørke litt i sola, fordi tørt gress klumper seg mindre og brytes ned jevnere. Bruk bare materiale uten kjemiske sprøytemidler og uten innslag av uønskede/innførte arter.

Den enkleste varianten er å la avklippet ligge på plenen

Når du klipper regelmessig og avklippet er kort, omtrent opptil 3 cm, kan du la det bli liggende. Denne metoden er kjent som resirkulering av gress direkte i plenen og fungerer ofte overraskende godt. Avklippet brytes raskt ned og fører næring tilbake til jorda, noe som reduserer behovet for gjødsling og forbedrer jordstrukturen, enten den er sandholdig eller leirholdig.

For at det skal fungere, klipp slik at du ikke tar mer enn en tredel av høyden, bruk skarpe kniver og ikke klipp vått gress. Hvis plenen er angrepet av sykdommer eller er behandlet med ugressmidler, er det tryggere å samle opp avklippet. Nær dreneringsrenner og steder der massen kan skylles ut i vann, er det også bedre å fjerne gresset.

Flytende gjødsel av gress, altså gress-te

Av ferskt gress kan du lage en enkel, naturlig gjødsel. Legg gressavklipp i en beholder, hell på vann, helst regnvann, slik at det er helt dekket, og la det trekke i noen dager til to uker. Næringsstoffer som nitrogen, kalium og fosfor, samt andre vekstfremmende stoffer, frigjøres gradvis i vannet.

Sil av uttrekket når det er ferdig, og bruk det som et konsentrat som bør fortynnes omtrent i forholdet 1 del uttrekk til 10 deler vann. Det kan brukes i bed, til blomster og på plenen. Restene av plantemassen etter siling legges i komposten, der det brytes videre ned. Hvis gresset holdes under vannflaten hele tiden, reduseres som regel også risikoen for at uønskede arter etablerer seg på nytt.

Bruk som fôr til husdyr

Ubehandlet, ferskt gress kan også brukes som naturlig fôr. Det settes pris på av for eksempel høns og gjess, samt geiter, sauer eller storfe. Til smågnagere og andre små pattedyr brukes oftere lengre avklipp som er tørket til høy, fordi det er mer praktisk og holder seg bedre.

En annen mulighet er å lage surfôr til storfe. Riktig laget surfôr kan ha et høyt proteininnhold og være lettfordøyelig, så også på denne måten kan gressavklipp bli til en verdifull ressurs.

Lasagnebed uten graving

Såkalt lasagnedyrking bygger på å legge organiske materialer i lag, omtrent som lagene i retten som har gitt metoden navn. Du trenger verken å grave eller å vende jorda på tradisjonelt vis; i stedet lager du et høyt bed av brune og grønne lag, for eksempel løv, halm, gress og annet hageavfall. Med riktig fuktighet begynner lagene å brytes ned og danner gradvis et næringsrikt vekstmedium.

Når laget etter hvert synker sammen og materialet begynner å bli til en luftig, smuldrete masse, kan du plante. Denne tilnærmingen hjelper med å spare vann, reduserer behovet for gjødsling og støtter fruktbarheten på lang sikt. Pass på at materialene ikke er forurenset, og utelat rester av kjøtt og meieriprodukter, som tiltrekker skadedyr. Et slikt bed etableres best på et solrikt sted, og hvert år er det lurt å fylle på med et nytt lag, gjerne om høsten når det er rikelig med løv og kvist.

Liten vaneendring, stor gevinst for jorda

Gressavklipp kan være en ressurs hjemme som hjelper både plen, bed og kompost. Enten du lar det ligge, bruker det som jorddekke, lager flytende gjødsel eller bygger et lagdelt bed, fører du næring tilbake til kretsløpet i hagen. Resultatet er mindre avfall, sunnere jord og mer robuste planter gjennom hele sesongen.

Kilde: GrowVeg, Lawn Starter, Pestrazahrada.cz