Slik sikrer du nok vann i hagen så planter og plen ikke lider

Valg av riktig vanntype til vanning påvirker både plantenes helse og hvor mye drikkevann du bruker fra springen. Når du vet når du bør bruke regnvann, når du kan utnytte såkalt gråvann, og hva du heller bør unngå, tåler hagen tørkeperioder bedre samtidig som du reduserer kostnader og miljøavtrykk. Det er også viktig å tenke på hygiene, slik at lagret vann ikke skader verken mennesker eller planter.

Regnvann er det beste valget for de fleste planter

Regnvann er mest egnet til vanning. Det er naturlig mykt, inneholder lite mineraler og pH-en passer som regel for de fleste hage- og stueplanter. Dette er særlig en fordel der du har hardt springvann. Hardt vann kan gradvis øke jordas pH, og dermed gjøre enkelte næringsstoffer mindre tilgjengelige. Mer følsomme arter som liker et surere miljø, som rododendron og kamelia, trives ofte merkbart bedre med regnvann.

Slik samler du og lagrer regnvann

Det enkleste er å samle vann fra taket på hus, garasje, drivhus eller bod i en tønne eller tank. Ideelt er et tak med tilstrekkelig fall og helst en ren overflate, slik at vannet som samles opp blir bedre. Har du lite plass, kan du velge smalere beholdere eller dekorative varianter som er enklere å skjule inntil veggen eller i et hjørne.

I praksis trenger du en takrenne med nedløp, eventuelt et sett for tilkobling til nedløpet. Det er også nyttig med et filter som fanger opp løv og smuss, slik at organisk materiale ikke hoper seg opp i tanken. Plasser beholderen på et stabilt, plant underlag og løft den gjerne opp på en sokkel eller noen murstein, så du får plass til en vannkanne under kranen. Holder ikke én beholder, kan flere tønner kobles sammen med koblinger eller en hevert, slik at du øker vannreserven uten flere nedløp.

Du kan også koble en slange til kranen, men uten pumpe blir trykket ofte svakt. Vil du vanne komfortabelt med slange, hjelper en nedsenkbar pumpe eller en utvendig pumpe. En tett lokk er også viktig. Det begrenser algevekst, hindrer at vannkvaliteten forringes, og reduserer samtidig risikoen for at sporer av enkelte vannbårne sykdommer kommer ned i tanken.

Hvor mye vann kan du faktisk samle

Selv et lite tak kan samle overraskende store mengder. I praksis kan også beskjedne takflater gi tusenvis av liter i løpet av året, som tilsvarer flere fulle tønner. Særlig i perioder med hyppigere regn lønner det seg å ha kapasitet klar og spare vann til de tørrere ukene.

Åpne kar og såkalte dipping tanks

Et alternativ til lukkede tønner er åpne kar koblet til nedløpet, noen ganger med vannplanter. De kan se svært fine ut, men en åpen vannflate forringes lettere, og i stillestående vann kan uønskede mikroorganismer formere seg. Derfor er det ikke egnet å bruke vann fra åpne beholdere til såing, småplanter og unge, følsomme planter.

Hvor du kan bruke regnvann, og når du bør være forsiktig

Vann fra tønne kan uten problemer brukes til vanlige, godt etablerte planter i bed og krukker. Derimot er det bedre å velge en tryggere kilde til sådd og nypriklede småplanter, fordi lagret vann under visse forhold kan overføre jordbårne patogener som gir rotråte og «damping off» hos spirer. Regnvann er også utmerket til stueplanter, inkludert orkideer og kjøttetende planter, som ofte reagerer på mineraler fra hardt vann.

Rengjøring av tønner og enkelt vedlikehold

For å unngå avleiringer, lukt og eventuelle smittekilder i lagret vann, lønner det seg å rengjøre beholderen minst én gang i året. Vanligvis holder det med varmt vann og en liten mengde vanlig oppvaskmiddel. Hvis vannet begynner å lukte, er det bedre å tømme tønna og vaske den enn å forsøke å løse problemet med kjemiske midler.

Slik reduserer du risiko ved bruk av lagret vann

Sikkerhet for mennesker

Hvis du vanner med slange koblet til en tank, er det lurt å bruke en grovere dusjstråle. Fin tåke fra varmt, stillestående vann kan lettere pustes inn, noe som ikke er ideelt. Når slangen ikke er i bruk, er det fornuftig å koble den fra og la den renne tom, slik at vannet ikke blir stående i slangen.

Sikkerhet for planter

Grunnregelen er å holde takrenner åpne og fri for løvansamlinger. Mindre organisk rusk betyr lavere risiko for utvikling av vannbårne sykdommer. Det er også smart å bruke opp lagret vann jevnlig, så det ikke forringes unødvendig. For åpne beholdere er renhold enda viktigere, fordi de kan inneholde patogener som særlig skaper problemer for unge planter.

Større systemer for vannoppsamling og klimaendringer

Med større værvariasjoner, der somrene ofte blir tørrere samtidig som mer nedbør kommer i andre deler av året, kan det være fornuftig å vurdere et mer gjennomtenkt system. Det kan omfatte større tanker, noen ganger også nedgravde, og vannfordeling ut i hagen. En slik løsning gjør det mulig å flytte noe av vinter- eller vårfuktigheten til periodene når plantene trenger den mest.

Gråvann og bruk i hagen

Gråvann er vann som allerede er brukt én gang i husholdningen, typisk fra dusj, badekar, skyllevann fra vaskemaskin eller fra kjøkkenvasken. I perioder der du ønsker å begrense forbruket, kan det være svært nyttig, men det må brukes fornuftig. Uegnet er vann med blekemidler, desinfeksjon, sterke rengjøringsmidler eller salt fra oppvaskmaskin, fordi disse stoffene kan skade både jord og planter.

Gråvann bør brukes så raskt som mulig, helst med en gang. Uten filtrering og uten et spesielt anlegg bør det ikke lagres lenger enn 24 timer. En vannkanne egner seg godt til utvanning, fordi fett og fibre kan tette igjen vanningssystemer. Det er også nyttig å veksle mellom gråvann og regn- eller springvann, slik at salter ikke bygger seg opp i jorda.

Det tryggeste er å bruke gråvann på prydplanter. Hvis du unntaksvis vil bruke det på nyttevekster, er det klokt å begrense det til arter som skal varmebehandles, og unngå avlinger som skal spises rå.

Myknet vann og hvorfor det kan skade på sikt

Myknet vann oppstår når kalsium og magnesium fjernes og erstattes med natrium. På kort sikt kan det brukes til vanning, men det anbefales ikke over tid. Natrium kan gradvis hope seg opp i jorda, redusere tilgjengeligheten av viktige næringsstoffer og ved høyere konsentrasjoner svekke plantenes vitalitet. Samtidig kan det påvirke jordstrukturen negativt, noe som gir dårligere infiltrasjon og vanskeligere jordarbeid i jordprofilet.

Kokt vann som erstatning for mykt vann

Koking kan redusere mengden bakterier. I områder med hardt vann vil noe av kalsiumet felles ut ved koking, men det er vanligvis ikke nok til at vannet fullt ut kan erstatte regnvann for planter som trenger myk vanning. Til vanlig vanning kan kokt vann fungere, men som hovedløsning for surjordsplanter er det mest en nødløsning.

Kondensvann fra avfukter eller tørketrommel

Vann som samles ved kondens, for eksempel fra en luftavfukter eller tørketrommel, er ofte mykt og kan passe til mange prydplanter. Det er også gunstig for orkideer, kjøttetende planter og andre arter som er følsomme for mineraler. Sørg likevel for god rengjøring av apparatet du henter vannet fra, slik at uønsket smuss ikke følger med i vanningen.

Renset og destillert vann i spesielle tilfeller

Destillert eller deionisert vann inneholder svært lite oppløste mineraler. Til omfattende vanning er det som regel for dyrt, men det kan være til hjelp for planter som krever veldig mykt vann når du ikke har regnvann tilgjengelig. Siden det ikke inneholder næring, må plantene få næringsstoffer via gjødsel. Noen dyrkere bruker eget utstyr for deionisering eller omvendt osmose, men for de fleste er det upraktisk å kjøpe, frakte og lagre slike vannmengder.

Slik reduserer du vannforbruket i hagen også uten teknologi

De største besparelsene kommer ofte av enkle grep. Det hjelper å velge arter som passer til voksestedet, forbedre jorda med mer organisk materiale og legge mulch hvert år for å redusere fordamping. Samtidig er det fornuftig å samle nedbør fra faste flater i beholdere og bruke springvann først når andre muligheter ikke strekker til.

Kilde: Rhs, NPS , Pestrazahrada.cz