Peoner kan flyttes og september er ideell men én feil kan koste deg blomstringen

Blant hagefolk har det lenge levd en forestilling om at peoner ikke kan flyttes. I praksis er dette heller en forenklet huskeregel som med tiden har blitt til et nesten urokkelig «forbud». Hovedgrunnen er at peoner kan trives på samme sted uvanlig lenge, ofte i flere tiår. Men det betyr ikke at enhver flytting automatisk skaper problemer.

Faglige hagekilder beskriver deling og omplanting av peoner som en vanlig praksis. Gjør du det til riktig tid og på riktig måte, tåler planten flyttingen godt. Høsten, og særlig september, regnes som det mest gunstige tidspunktet.

Derfor er september ideell

Mot slutten av sommeren går peonene gradvis inn i en roligere fase. Den overjordiske delen er ikke like aktiv, og planten lagrer energi i de kraftige røttene. Samtidig er jorda ofte fortsatt varm, mens lufta blir kjøligere. Nettopp denne kombinasjonen reduserer stress etter omplanting og gir de nye røttene mulighet til å fortsette å vokse.

Rotsystemet utvikler seg lenge etter at hovedsesongen er over, helt til jorda blir tydelig kald. I norske forhold betyr det ofte flere uker med tid til å etablere nye røtter før frosten kommer. I mildere områder kan tidsvinduet være lengre, mens det i høyereliggende og kjøligere strøk er smart å være tidlig ute og få jobben gjort helst innen midten av september.

Plantedybden avgjør blomstringen

Den viktigste feilen som gjøres ved omplanting, er feil plantedypde. Både hos staudepeoner og Itoh-peoner må du følge med på knoppene, ofte kalt «øyne». Det er fra disse nye skudd og blomster kommer om våren. Øynene skal bare ligge grunt under jordoverflaten, omtrent 2,5 til 3 centimeter.

Plantes peonen for dypt, kan den riktignok gi mye bladverk, men blomstringen uteblir ofte eller blir svært svak. Itoh-peoner oppfører seg på samme måte som vanlige staudepeoner på dette punktet, så samme regel gjelder. Det er som regel heller ikke ideelt å flytte dem til potte, fordi de trenger god plass til å etablere et dypt rotsystem.

Slik gjør du det med staudepeoner og Itoh-peoner

Løft opp planten forsiktig, helst med greip, slik at du skader de kraftige lagringsrøttene minst mulig. Etter at du har ristet av jord, er det lurt å dele den i mindre deler. Hver del bør ideelt sett ha 3 til 5 øyne og en tilsvarende mengde røtter. Veldig små delinger kan klare seg, men det tar vanligvis lengre tid før de blomstrer rikt.

Når den er satt i det nye plantehullet, er det viktig å kontrollere den nøyaktige dybden på øynene. Den første vinteren etter omplanting kan lett beskyttelse være en fordel, for eksempel et tynt lag halm eller barnåler. Om våren må dekkmaterialet fjernes fra stedet der skuddene kommer opp, slik at knoppene ikke kveles eller blir liggende begravd.

Buskpeoner har andre krav

For podede buskpeoner gjelder det motsatte prinsippet av staudetypene. Podestedet skal ligge betydelig dypere, omtrent 15 centimeter under jordoverflaten. Da kan den foredlede delen etter hvert danne egne røtter og blir ikke avhengig av grunnstammen.

Å blande disse to reglene er en alvorlig feil. Den som planter en staudepeon for dypt, kan miste blomstringen. Den som derimot planter en podet buskpeon for grunt, hemmer riktig rotutvikling og plantens langsiktige vekst.

Forskjellen på en gammel tue og en potteplante

Det mest krevende er å flytte en gammel, stor tue som har stått på samme sted i mange år. Slike planter har kraftige og lange røtter som nesten alltid blir delvis forkortet ved oppgraving. Hvis du bare flytter en stor tue uten å dele den, kan den bruke lang tid på å svekkes etter omplanting. Å dele den i mindre biter er derfor ofte et klokere valg.

En pottegrodd plante fra hagesenteret innebærer derimot som regel mindre risiko. Den står ofte allerede i riktig dybde, og rotklumpen kan plantes ut i bedet med minimal forstyrrelse. På samme måte bør du håndtere en fersk deling fra en annen dyrker forsiktig. Det lønner seg å kontrollere røttene, fjerne skadde deler og passe på at plantens midte ikke gradvis blir dekket av kompost eller jorddekke.

Når kommer blomstringen tilbake

Etter omplanting om høsten er det ikke uvanlig at peonen blomstrer svakt neste sesong, eller ikke i det hele tatt. Planten bruker først energi på å bygge opp rotsystemet igjen. En mer full blomstring kommer ofte etter to til tre år, og for små delinger kan det ta enda lengre tid.

Hvis peonen ikke blomstrer selv etter lengre tid, skyldes det oftest for dyp planting, for skyggefull plassering, for mye nitrogen eller at bladverket ble fjernet for tidlig i løpet av sommeren. Eventuelle korrigeringer gjøres best først på høsten igjen. Da har peonene størst sjanse til å tåle flytting uten unødig svekkelse.

Peoner forbyr altså ikke omplanting. De krever bare riktig tidspunkt, skånsom håndtering og framfor alt korrekt plantedypde.

Kilde: Peonita, Martha Stewart, Pestrazahrada.cz