Dyrk portulakk og utnytt de helsebringende egenskapene
Portulakk, latinsk Portulaca oleracea, er en spiselig bladplante som er følsom for frost, og som ofte dyrkes både som urt og som salatgrønnsak. Den danner saftige, rosa til rødaktige stengler, som er tett besatt med kjøttfulle, svakt flikete blader. Avhengig av sort kan bladene være dypt grønne eller mer gyldne. Planten holder seg lav, vanligvis rundt 15 til 20 centimeter, men den vokser til gjengjeld svært raskt. Fra såing tar det omtrent seks til åtte uker før du kan begynne å høste litt etter litt.
Slik bruker du portulakk på kjøkkenet og når du bør høste
De unge bladene egner seg til å spises rå. De er fine i salater, i smørbrød eller som et friskt innslag på brødskiver. Eldre blader og de saftige stenglene kommer derimot best til sin rett etter varmebehandling, for eksempel i supper, grønnsaksblandinger i panne eller i gryteretter. Portulakk stammer fra middelhavsområdene og har vært brukt i matlaging i svært lang tid, nettopp fordi den er nøysom og raskt gir spiselig grønt.
Smaken på bladene er sprø og forfriskende, og kan minne litt om grønne epler. Dette henger sammen med innholdet av eplesyre, som finnes naturlig i planten. Den tydeligere, lett syrlige smaken er ofte sterkest i blader som høstes tidlig på dagen. Ønsker du en mildere smak, høster du heller senere, eller du kan prioritere de yngste bladene.
Navneforveksling og lignende planter
Navnet portulakk brukes noen ganger også om andre arter, som likevel skiller seg fra Portulaca oleracea. I enkelte kilder kan du se betegnelser brukt om planter i slekten Claytonia, for eksempel Claytonia sibirica eller Claytonia perfoliata, som er kjent som miner’s lettuce. Selv om disse også kan ha spiselige blader og brukes i mat, er det ikke samme art. Ved kjøp av frø bør du derfor sjekke det latinske navnet Portulaca oleracea.
Hvor portulakk trives best
For vellykket dyrking er en jord som drenerer godt helt avgjørende. Portulakk liker ikke tunge, våte bed, og den trenger heller ikke en overdrevent næringsrik jord. I altfor fruktbar jord kan den riktignok vokse frodig, men kvaliteten og karakteren på bladene blir ikke nødvendigvis like balansert. Et solrikt voksested er ideelt, der plantene raskt blir varme og ikke blir stående i langvarig fukt.
I hagen kan portulakk fungere ikke bare i urte- eller grønnsakshagen, men også som et spennende innslag i prydplantinger. Med sin lave vekst og saftige stengler passer den langs bedkanter, der den kan fylle tomrom og samtidig gi avling. Lar du den blomstre, virker den dekorativ, og den er fortsatt diskret nok til ikke å forstyrre andre planter.
Såing av portulakk steg for steg
Portulakk dyrkes som regel fra frø, og det er nettopp en av fordelene. Frøene kan sås direkte der planten skal stå, fra våren og helt til sensommeren. Det er viktig å vente til det er blitt varmt, siden dette er en plante som er ømfintlig for kulde. Så frøene i rader og dekk dem lett med omtrent én centimeter jord. Trykk jorden forsiktig til etter såing, slik at frøene får god kontakt med underlaget, men uten å pakke den for hardt.
Fordi portulakk utvikler seg raskt, lønner det seg med gjentatt såing. Legger du inn et nytt sådd omtrent én gang i måneden, får du en jevn tilgang på friske blader gjennom en større del av sesongen. Dette er særlig praktisk hvis du bruker portulakk jevnlig i salater og vil ha tilgang til unge, møre blader.

Stell av småplanter og tynning
Når frøene har spirt og småplantene har blitt sterkere, må de tynnes. La det være omtrent 10 centimeter mellom hver plante. Da utvikler bladene seg bedre, bestanden blir ikke unødvendig tett, og risikoen for problemer knyttet til for mye fukt reduseres. Det du tynner bort trenger du ikke kaste; det kan brukes som mild mikrogrønt som frisker opp salater eller kald mat.
Portulakk tåler naturlig tørke, så korte perioder uten vanning går som regel fint. Likevel gjelder det at ved lengre tørkeperioder lønner det seg med en grundig vanning innimellom. Slik vanning kan øke både bladmengden og ofte også den saftige smaken. Det er viktig å vanne med måte, slik at vann ikke blir stående ved røttene, fordi konstant våt jord ikke passer denne planten.
Høsting gjennom sesongen og avslutning av dyrkingen
Du kan høste fortløpende etter behov, helst slik at planten fortsatt har nok blader til videre vekst. Tar du mest av de unge bladene, holder du bestanden i et mer mørt stadium og får mer materiale til rå bruk. Lar du plantene vokse mer til, får du også kraftigere stengler og større blader som egner seg bedre til varm mat.
Siden portulakk ikke tåler frost, avsluttes sesongen som regel med de første kalde nettene. Mot slutten av dyrkingsperioden er det praktisk å dra opp plantene fra bedet og legge dem på komposten. Deretter kan du klargjøre bedet for nye kulturer eller la det hvile.
Vanlige utfordringer og hvordan du forebygger
Portulakk er generelt problemfri og regnes som en lettdyrket art, forutsatt at den får riktige forhold. Den største risikoen er tung jord med dårlig drenering. I slik jord kan unge planter råtne, frøene kan spire dårlig, og det kan hende at kulturen mislykkes helt. Er du usikker på bedets kvalitet, hjelper det å arbeide inn materiale som forbedrer dreneringen og å velge et så solrikt sted som mulig, der jorden tørker raskere opp etter regn.
Hovedregelen for å lykkes er enkel: gi portulakk mye sol og jord som ikke forblir våt lenge. Da belønner den deg med rask høsting av friske blader.
Kilde: Gardeners World, Gardenia.net, Bylinky pro všechny, Pestrazahrada.cz
Relaterte artikler
Reddiker vokser raskt, dette trikset sørger for at de blir sprø
Reddiker gir rask avling og passer perfekt når kjøkkenhagen fylles opp utover våren. Med jevn vanning og høsting i tide får du sprø, saftige røtter uten sprekker og trevlete konsistens.
Skjeve agurker er ingen tilfeldighet slik oppstår deformasjonene
Skjeve, innsnevrede eller klumpete agurker skyldes som regel ujevn vanning, mangelfull pollinering, næringsmangel, varme eller mekanisk press. Heldigvis kan du ofte rette opp årsaken med enkle grep i dyrkingen.
Hortensia trenger sur jord og du kan få det til selv
Hortensia trives best i sur jord, og riktig pH er ofte viktigere enn «hjemmetriks» alene. Med riktig gjødsling og langsom forsuring kan du få sunn vekst og rikelig blomstring, også med stabil blåfarge på blå sorter.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.