Vintersalat forlenger avlingen i månedsvis fienden er ikke kulden men noe dyrkere undervurderer

Dyrking av salat trenger ikke å ta slutt med sommeren. Mange bladgrønnsaker tåler den kalde årstiden svært godt, hvis de får en god start og i det minste litt grunnleggende beskyttelse. Det viktigste er å plante i tide, helst tidlig på høsten når jorda fortsatt er varm. Det er da de unge plantene etablerer seg raskt og rekker å bli robuste før vinteren kommer.

I tillegg til forkultiverte planter kan enkelte arter også sås direkte i bedet. Fordelen med høstplanting er at plantene utnytter restvarmen i jorda og danner et solid grunnlag for videre vekst i de kaldere månedene. Slik kan du nyte friske blader også når hagen ellers er i hvilemodus.

Hvilke sorter du bør velge for vinterdyrking

Til vinterhøsting lønner det seg å velge hardføre salattyper. Klassikere er ulike varianter av hode- og plukksalat, men også litt mindre vanlige kulturer fungerer svært godt. Et interessant valg er for eksempel vintersmula (vinterportulakk) eller pimpernell (Sanguisorba minor), som gir blandingen en annen smak og struktur.

Blant de mest pålitelige bladgrønnsakene om vinteren regnes ofte feldsalat (mâche/vintermispel). Den er verdsatt for hardførheten og evnen til å vokse ved lavere temperaturer. Den sås sent på sommeren i brett eller direkte på voksestedet. I tillegg kan du prøve vinterkarse, ruccola, sennep eller små salatplanter som er ment for den kjølige årstiden.

Nøkkelen til suksess er ikke bare å velge riktig art, men først og fremst å plante i tide og gi et beskyttet voksested.

Riktig plassering er grunnlaget

Vintersalat trenger et så lyst og samtidig skjermet sted som mulig. Den trives best der den får sol og ikke utsettes for skarpe vintervinder. Et godt mikroklima kan du få til med et bed inntil en vegg, på sørside av hagen eller på et sted som er skjermet av gjerde eller hekk.

Like viktig er jordkvaliteten. Jorda bør være veldrenert slik at vann ikke blir stående. Hvis røttene blir liggende i iskalde vanndammer, kan frosten lett skade plantene. Vannmettet jord er om vinteren ofte et større problem enn selve kulda. Derfor lønner det seg å forbedre bedet på forhånd og sikre at overskuddsvann dreneres bort.

Utplanting og planteavstand

Har du ferdige småplanter, sett dem ut så tidlig som mulig på høsten, slik at de rekker å utvikle nok bladverk før vinteren. Unge planter settes vanligvis med ca. 10 cm avstand i rader med omtrent 20 cm mellom radene. Etter utplanting må du vanne godt, slik at røttene får god kontakt med jorda.

Har du ikke dyrket fram plantene selv, kan du også kjøpe ferdige småplanter på hagesenter. Det er særlig praktisk hvis du vil etablere et høstbed raskt uten å vente på spiring. Gode alternativer er for eksempel feldsalat, vintersalat, vill ruccola, sennep eller karse.

Hjelp fra drivhus, kaldbenk og dekker

Du får enda bedre resultater hvis du gir plantene et dekke. En enkel gjennomsiktig tunnel, et solid lokk eller et lavt plantedekke bidrar til å holde temperaturen litt høyere enn ute. Om høsten fortsetter plantene da å vokse raskere, og om vinteren er de bedre beskyttet mot vær og vind.

Mange dyrkere foretrekker å dyrke salat i kaldbenk, drivhus eller plasttunnel. Selv om det innebærer litt ekstra arbeid, gir det ofte en mer forutsigbar avling. Det beskyttede miljøet gir jevnere forhold og støtter både spiring og videre vekst, særlig når temperaturene faller kraftig ute.

Såing og den første stellet

Salatfrø er små, og derfor sås de ofte litt luftig i rader. Etter såing holder det å dekke med et helt tynt jordlag, omtrent noen millimeter dypt. Jorda må holdes jevnt fuktig, slik at frøene spirer godt. Under beskyttede forhold kommer de første småplantene vanligvis i løpet av én til to uker.

Når spirene har vokst litt til, må de tynnes. Når de når en høyde på noen centimeter, lar du stå igjen avstand mellom plantene etter sort. Noen salater trenger mer plass, andre mindre. Generelt klarer små plukksalater seg med kortere avstand, mens romanosalat eller fastere hodesalater trenger mer plass.

Høsting på flere måter

En stor fordel med salat er at den vokser raskt. Noen sorter kan høstes litt over en måned etter såing. Bladene kan plukkes gradvis fra utsiden av planten, mens midten fortsetter å vokse. Dette passer særlig godt for plukksalat og gjør at du kan høste flere ganger fra samme bed.

Et annet alternativ er å høste hele hodet på én gang. Dette er typisk for hodesalat, som skjæres når den er godt utviklet, men fortsatt ung og sprø. En populær metode er også å skjære bladene av litt over bakken. Da skyter planten på nytt og kan gi én eller to mindre ekstrahøstinger.

Det er lurt å følge med på når salaten begynner å gå i stokk. Så snart det kommer en stengel i midten, blir smaken dårligere og ofte mer bitter. Da er det best å høste planten så raskt som mulig.

Farger og variasjon i vinterhagen

Vintersalater er ikke bare interessante på smak, men også på utseende. I hagen kan de lyse opp en periode der de fleste bed virker tomme. Du finner sorter i ulike nyanser av grønt, blågrønt, rødt, vinrødt og mørkt purpur. Noen har glatte blader, andre er boblete, lett krusete eller tydelig flikete.

Det er nettopp mangfoldet av farger og former som gjør vintersalat til en avling som både er nyttig og dekorativ. Kombinerer du flere typer samtidig, får du et attraktivt bed og en variert høst til kjøkkenet. Og fordi salater er lettstelte både i dyrking og høsting, finner de enkelt plass i nesten enhver hage.

Hvorfor vintersalat er verdt det

Den som først prøver høstplanting av salat, kommer ofte tilbake til det år etter år. Friske blader om vinteren eller tidlig vår er et kjærkomment tilskudd både på tallerkenen og i hagesesongen. Det holder å velge hardføre typer, plante i tide, gi dem veldrenert jord og om mulig et beskyttende dekke. Belønningen blir en høsting på en tid av året da mange ikke forventer noe som helst i bedene.

Kilde: Gardeners World, Fine Gardening , Pestrazahrada.cz