Riktig plommesort er halve suksessen feil beskjæring kan koste deg avlingen i to år

Plommer er blant fruktene som står sterkt i vår del av Europa. For mange vekker de minner om barndom, hjemmelaget plommesyltetøy, fruktboller eller duften av sensommer. Nettopp derfor vender mange dyrkere tilbake til dem, ikke bare for smaken, men også for tradisjonen. Å dyrke plommer handler likevel ikke bare om å kjøpe et tre og vente på frukt. Resultatet avgjøres av riktig sort, egnet voksested, beskjæring og god plantevern.

Bli kjent med hagen først, velg sort etterpå

Når folk skal velge plomme, tenker de ofte først og fremst på smaken, eller om frukten passer til syltetøy eller brenning. Men like viktig er forholdene i hagen. Det kommer an på jordtype, hvor mye sol det er, fuktighet, høyde over havet og vindretning. En sort som trives i en varm, solrik skråning, kan mistrives i en kjøligere eller mer skyggefull hage.

En vanlig feil er å kjøpe en favorittsort uten å sjekke mer. Treet vokser da dårlig, svekkes, og dyrkeren forstår ikke hvorfor. Egentlig er det som å velge bil: Det holder ikke at vi liker den. Den må passe forholdene der den skal fungere. Derfor lønner det seg å rådføre seg i en faglig planteskole og også finne riktig grunnstamme til den aktuelle jorda.

Hvilke sorter passer til å spise, og hvilke til foredling

Blant de velprøvde sortene finner vi for eksempel Čačanská lepotica, Čačanská rodná, Stanley og Haganta. Hver av dem har litt ulike egenskaper. Haganta gir store, kjøttfulle frukter og passer for dem som liker en kraftigere smak. Čačanská rodná er ofte mer aromatisk. Čačanská lepotica og Stanley er verdsatt for sødmen.

Til tradisjonelt plommesyltetøy fungerer særlig Čačanská lepotica og Čačanská rodná svært godt. Til gjæring og plommebrennevin er Čačanská rodná eller Stanley ofte etterspurt. Til hermetisering, fruktboller og vanlig snacking passer også mindre, søte sorter som modner gradvis. Valget bør derfor alltid ta utgangspunkt i hva du forventer av treet.

Planting avgjør treets framtid

Den beste tida for planting er høsten, selv om våren også går an. Før planting er det lurt å sette treet kort i vann med næringsløsning. Skadde røtter må fjernes, og støttepælen bør slås ned før treet settes i gropa, slik at rotsystemet ikke blir skadet.

Jorda rundt røttene må trykkes godt til, så det ikke blir luftlommer, og etter planting er vanning nødvendig. Unge trær bør også beskyttes mot gnag fra hare eller rådyr. Netting eller beskyttelsesmaling hjelper. Dekkbark holder på fuktigheten, men bør kontrolleres slik at det ikke etablerer seg gnagere under.

Beskjæring ja, men med omtanke

På plommer er oppbyggingsbeskjæring avgjørende for å forme krona. Treet trenger en solid grunnstamme av greiner og god avstand mellom dem. Blir krona for tett, gnir greiner mot hverandre, frukta skades, og luftingen blir dårligere. Det er ikke slik at flere greiner automatisk gir mer frukt.

Neste steg er vedlikeholdsbeskjæring, som gjøres etter innhøsting eller i hvileperioden. Det er viktig å huske at plomme bærer frukt på toårig ved. Feil beskjæring kan derfor redusere avlinga også neste år. Det er også uheldig å klippe treet når det allerede har begynt å bryte.

Feil beskjæring kan skade ikke bare treets form, men også den framtidige avlinga.

Sykdommer og skadedyr kan ødelegge selv en lovende avling

Blant de alvorligste problemene er plommepox (šarka), som er en virussykdom, og et angrepet tre må som regel fjernes. Også monilia fruktråte er vanlig, særlig når plommene er skadet av hagl, insekter eller når krona er for tett. Bladflekk kan også forekomme, og her hjelper høstopprydding av bladverk og en egnet forebyggende sprøyting.

Blant skadedyra er plommeveps og plommemøll farlige, fordi de gir markspist frukt og tidlig fruktfall. Bladlus blir ofte spredt av maur. Effektiv beskyttelse handler først og fremst om forebygging. Når problemet har fått fotfeste, er det ofte for seint. Selv om du vil dyrke skånsomt, er det derfor viktig å følge med på trærnes tilstand og sette inn tiltak i tide.

Når høste, og hvordan bruke overmoden frukt

En moden plomme skal kjennes fast, men ikke hard. Fargen varierer etter sort, ofte er den mørk fiolett. På varme dager modner frukta raskt og ujevnt, derfor bør treet kontrolleres jevnlig. Overmodne, myke plommer er ikke et problem. Tvert imot passer de utmerket til sukkerfritt plommesyltetøy eller til gjæring.

Fastere frukter er ideelle til tørking, hermetisering, kaker og til å spise ferske. Jo lenger frukta blir hengende på treet, desto høyere blir ofte sukkerinnholdet. Med gode plommer er det derfor ofte ikke nødvendig å tilsette sukker i syltetøyet. En populær måte å ta vare på avlinga er også å hermetisere halve frukter på glass uten ekstra søting, slik at frukta beholder den naturlige smaken gjennom vinteren.

Tre prinsipper for vellykket dyrking

Grunnregelen er å ikke la seg friste bare av sortsnavnet, men å velge etter forholdene i hagen. Deretter må du avklare hva plommene skal brukes til, om det først og fremst er til å spise, bake, syltetøy eller brenning. Til slutt må du regne med jevnlig stell. Uten beskjæring, helsekontroll og grunnleggende forebygging er det få som får en rik og sunn avling.

Kilde: Záhrada, RHS, Gardening Know How, Pestrazahrada.cz