Hvorfor hibiskusen blomstrer dårlig og slik får du enorme blomster

Flerårige hibiskuser er blant de mest iøynefallende blomstrende staudene, fordi de kan danne enorme, kraftig fargede blomster som kan minne om en middagstallerken. I hagen virker de eksotiske, samtidig som mange typer tåler helt vanlige forhold i temperert klima. I tillegg til det dekorative har de også praktisk verdi: blomstene tiltrekker sommerfugler og ofte også kolibrier der de finnes. Med betegnelsen flerårig hibiskus menes vanligvis artene som dyrkes for store, flate, kattost-lignende blomster, som under ideelle forhold kan bli opptil rundt 30 cm i diameter.

Plantene kan, avhengig av art og sort, være kompakte eller svært kraftige. Noen kultivarer holder seg på 60 til 90 cm, andre kan i løpet av sesongen bli flere meter høye og utvikler sterke stengler med rikelig bladverk. Hibiskus hører til kattostfamilien, der vi finner hundrevis av andre pryd- og nytteplanter, inkludert ettårige, stauder, busker og trær.

Når er det best å plante og formere hibiskus

Den enkleste veien er å kjøpe en ung plante på hagesenter og plante den ut om våren, slik at den rekker å rote seg godt før sommerveksten tar av. Våren er også en god tid for formering med stiklinger, fordi unge skudd gjerne danner røtter. Vil du dyrke flerårig hibiskus fra frø, må du beregne lengre tid i forkant: såing inne gjøres omtrent tre måneder før siste vårfrost.

Det hjelper å bløtlegge frøene i svært varmt vann i omtrent en time før såing, noe som gir raskere spiring. Inne i varmen trenger de jevn fuktighet og godt med lys. Direkte såing ute er først aktuelt når faren for frost er over og jorda ikke lenger er kald.

Voksested og jord avgjør hvor mye den blomstrer

Flerårig hibiskus trives best i full sol. I halvskygge overlever den og vil vokse, men blomstringen blir ofte svakere og blomstene kan bli mindre. Ideelt er et sted med mye lys det meste av dagen og samtidig god luftsirkulasjon, slik at bladverket tørker raskt etter regn. Beskyttelse mot sterk vind er også viktig, fordi lange stengler kan knekke i kast, særlig når de er fulle av blomster.

Jorda bør være veldrenert, men samtidig i stand til å holde jevn fuktighet. Hibiskus setter pris på et høyere innhold av organisk materiale, for eksempel kompost, og trives best i nøytral til svakt sur pH. I tung, konstant våt jord kan røttene ta skade, mens i for tørr og næringsfattig jord blir blomstringen gjerne kort og planten bruker lengre tid på å hente seg inn etter heteperioder.

Slik planter du hibiskus riktig og hvilke avstander du bør holde

Planter fra potte settes slik at basis av stenglene kommer omtrent i nivå med jordoverflaten. Etter planting er det viktig å vanne godt, slik at jorda legger seg rundt røttene og det ikke blir stående luftlommer. For arter som visner ned om vinteren og skyter på nytt hvert år, anbefales det ofte en planteavstand på omtrent 60 til 90 cm, men du må alltid ta hensyn til hvor stor planten blir som voksen. Noen hibiskuser brer seg med tiden betydelig i bredden og kan også bli markant høyere.

Ved formering med stiklinger om våren tar du en bit av en ung grein på omtrent 12 til 15 cm. De nederste bladene fjernes, og stiklingen settes i en blanding som holder god lufting, typisk et ganske sandholdig substrat tilsatt torv. Med jevn fuktighet roter den seg i løpet av noen uker, og kan deretter gradvis herdes og plantes ut på permanent voksested.

Vanning, jorddekke og stell gjennom sesongen

Hibiskus elsker fuktighet, særlig det første året etter planting og når den danner knopper. Vann sjeldnere, men grundig, slik at vannet trekkes ned til røttene. Overflatisk vanning har liten effekt og tørker raskt i varme. Jorddekke hjelper å holde på fuktigheten og beskytter samtidig rotsystemet om vinteren mot temperatursvingninger. Ikke legg dekket tett inntil stenglene, slik at luftingen ikke blir dårligere og risikoen for råte og sykdom øker.

Vil du forlenge blomstringen, kan du jevnlig fjerne avblomstrede blomster før de begynner å sette frø. Et annet alternativ er å klippe planten ned med omtrent en tredel etter hovedblomstringen, noe som stimulerer nye skudd og påfølgende blomster. I praksis avhenger det av art, vær og sesonglengde, men for mange flerårige hibiskuser fungerer denne strategien svært godt.

Beskjæring og overvintring av flerårig hibiskus

En stor del av de flerårige hibiskusene visner ned om vinteren, og den overjordiske delen fryser tilbake til bakken. Gamle stengler er det lurt å klippe helt ned til bakken etter vinteren eller mot slutten av sesongen, slik at de ikke hindrer ny vekst. Det er viktig å vite at hibiskus blomstrer på årets ved, altså på nye skudd som dannes i inneværende sesong. Derfor er hovedbeskjæring tryggest å gjøre om våren, når du ser hva som er levende og hva som har fryst tilbake.

Tidlig på våren fjernes rester av tørre stengler fra eldre tuer, og du kan tilføre en balansert gjødsel. I vekstsesongen trives den ofte med gjødsling som har mer kalium, middels til middels høyt innhold av nitrogen og lavt fosforinnhold, fordi enkelte hibiskuser kan være mer følsomme for fosfor. Hvis planten etter hvert blir for stor, kan den deles, men beste tidspunkt er igjen våren, ikke høsten, slik at den rekker å rote seg ordentlig på nytt.

De vanligste skadedyrene og forebygging av sykdom

Typiske skadedyr på hibiskus er bladlus, mellus og også japanske biller, som kan skade både blader og blomster. Ved de første tegnene på angrep hjelper det med jevnlig kontroll av plantene, å legge til rette for nyttedyr og å fjerne skadedyrene mekanisk i tide. Ved soppsykdommer, som ofte viser seg som bladflekker, er hygiene i bedet viktig. Fjern angrepne plantedeler og la ikke gammelt løv bli liggende under planten.

Forebygging handler også om riktig planteavstand. Når plantene står for tett, holder de seg fuktige lenger og smitte sprer seg raskere. Det hjelper også at jorddekket ikke ligger direkte inntil stenglene, fordi for mye fukt og dårlig lufting kan føre til skader ved rothalsen og til at skudd dør tilbake.

Arter og kultivarer med størst prydverdi

Blant de mest markante artene er for eksempel skarlagenrød sump-hibiskus, også kjent under tilnavnet Texas Star. Den får iøynefallende, klart røde femtallige blomster og blir i løpet av én sesong omtrent to meter høy. Hver vinter dør den overjordiske delen tilbake, men om våren skyter den på nytt og bygger raskt opp veksten.

En typisk representant for såkalt tallerkenhibiskus er sump-hibiskus, som nettopp er verdsatt for de ekstremt store blomstene. Disse plantene vokser raskt og blomstrer ofte fra sensommer til høst, og på én tue kan flere blomster med diameter rundt 25 til 30 cm åpne seg samtidig. Blant populære sorter kan nevnes en rosa-blomstrende kultivar med store blomster på planter rundt én til halvannen meter, videre en type med lys rosa til hvite blomster med vinrødt senter og iøynefallende kobberfarget bladverk, eller klassiske eldre sorter med rosa blomster og rødt øye eller helrøde blomster, som ofte dyrkes for driftssikkerhet og intens farge.

Fakta og tradisjonell bruk av hibiskus

I folketradisjoner har ulike hibiskuser vært brukt som planter knyttet til lindring ved hodepine, anstrengte lemmer, hoste eller betennelsestilstander, selv om bruken har variert etter region og art. Te som kalles hibiskuste lages imidlertid som regel av en annen art enn de vanlige flerårige prydhibiskusene. Oftest dreier det seg om roselle, Hibiscus sabdariffa, opprinnelig fra Vest-Afrika, som i dag også dyrkes i varmere områder i Amerika og Karibia.

I viktoriansk blomstersymbolikk ble hibiskusblomsten sett som et fint uttrykk for beundring av skjør skjønnhet. Og som en botanisk kuriositet er det slik at en gultblomstrende hibiskus er Hawaiis delstatsblomst, der den har blitt et av de mest gjenkjennelige symbolene i den lokale floraen.

Kilde: Almanac, The Spruce , Pestrazahrada.cz