Hva du bør legge i plantehullet når du planter tomater for mye større avling og sterke planter
Tomater er blant de mest populære grønnsakene, men uten god jordforberedelse og gjennomtenkt gjødsling er det vanskelig å få en virkelig rik avling. Det er en ganske krevende kultur som tar opp mye næring, og som samtidig kan være følsom for sykdommer og skadedyr. Derfor lønner det seg å tenke ikke bare på hva du skal gjødsle med i sesongen, men særlig på hva du legger i plantehullet, slik at småplantene raskt får røtter og har kraft til å sette mange frukter.
Forberedelse av bedet starter tidligere enn om våren
Selve utplantingen skjer om våren, men for jorda er det aller best å forberede allerede om høsten eller helt tidlig etter vinteren. I denne fasen tilfører du næringsstoffer som rekker å arbeides inn fram mot våren og skaper et stabilt lager for tomatene. Et godt næringsfylt bed er grunnlaget som både størrelsen og smaken på avlingen bygger på.
Mineraler som jorda nesten alltid trenger
I forberedelsesfasen passer gjødsel med fosfor og kalium godt. Fosfor stimulerer rotutviklingen, og kalium vil senere vise seg i blomstring, fruktsetting og plantenes motstandskraft. Bruken er enkel: spre gjødsla på overflaten og arbeid den inn i jorda. Har du litt sur jord, kan det være fornuftig å justere med kalking, slik at næringsstoffene utnyttes bedre.
Organisk materiale, kompost og aske som en trygg løsning
Tomater har også godt av organisk materiale. Du kan bruke godt omdannet husdyrgjødsel eller materiale som har ligget lenge nok til ikke å være «ferskt». Et interessant knep er å blande inn superfosfat sammen med det organiske, noe som kan bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og gi rotsystemet et bredere spekter av elementer. Kompost bidrar samtidig til å lette jorda, forbedre strukturen og øke luftingen. Også vedaske kan være nyttig, særlig som tilskudd av kalium og andre mineraler.
Hva du kan tilsette i plantehullet ved utplanting
Når bedet er klart, kommer vårfinalen. Omtrent 24 timer før utplanting kan du vanne jorda med en svak løsning av kaliumpermanganat, som virker desinfiserende. Mange har også god erfaring med en gjærløsning laget av 10 g fersk gjær til 10 liter temperert, klorfritt vann, fordi gjær stimulerer aktiviteten i jordas mikroorganismer og plantene ofte responderer med raskere vekst.
Gjær som rask start
Ved selve utplantingen kan du helle gjærgjødsel i hvert plantehull, omtrent 220 ml. Det er ikke et mirakel over natta, men en starthjelp som gjør at småplanten ofte tåler omplantingsstresset bedre og etablerer seg raskere.
Eggeskall for næring i rotsonen
I plantehullet kan du også legge knuste eggeskall. I jorda brytes de ned gradvis og bidrar til å tilføre mineralske komponenter direkte i rotsonen, noe som er praktisk for en ung plante.
Aske som kaliumkilde
Både røtter og framtidige frukter har godt av kalium. En lett tilgjengelig kilde kan være tørr aske fra brent halm, tørt gress eller for eksempel solsikkestengler. I ett plantehull kan du tilsette omtrent 100 g tørr aske og blande den inn i jorda, slik at den ikke ligger som et konsentrert lag i direkte kontakt med røttene.
Slik gjødsler du tomater etter utplanting
Etter omplanting er regelmessighet og riktig timing avgjørende. Etter cirka 14 dager kan du gi en fullgjødsel beregnet for tomater, omtrent én teskje til 900 ml vann. Senere kan du forsiktig bruke en ny behandling med svak kaliumpermanganat i kombinasjon med NPK, gitt ved basis av planten. Etter ytterligere rundt 14 dager kan det være aktuelt med en blanding med superfosfat og kalium, omtrent 100 g per plante, avhengig av plantenes kraft og jordas fruktbarhet.
Hønsegjødsel og ammoniumnitrat med måte
Godt omdannet hønsegjødsel brukes først etter utvanning, vanligvis i forholdet 1:15. Det kan også være fint å strø litt aske lett rundt plantene. Omtrent tre uker etter utplanting kan du også bruke ammoniumnitrat, for eksempel 25 g til 8 liter vann, men alltid med tanke på at plantene ikke skal skyte for mye bladverk på bekostning av blomster og frukt.
Fra de første blomstene fortsetter du i intervaller
Når de første blomstene viser seg, er det tid for næring som støtter blomstring og fruktsetting, for eksempel en kombinasjon av husdyrgjødsel og NPK i dose rundt 20 g til 8 liter vann. Deretter gjentas gjødslingen som regel flere ganger med intervaller på omtrent 14 til 20 dager.

Løkskall som enkel forebygging
Løkskall fungerer som et universelt tilskudd til næring og som forebygging mot skadedyr. Det holder å legge noen skall under hver plante; de tilfører stoffer som støtter vitaliteten, og innholdet av aromatiske forbindelser kan hemme enkelte skadedyr. I løpet av sesongen kan du gjenta tilførselen av skall to til tre ganger.
Uttrekk til vanning og sprøyting
Til et uttrekk kan du bruke omtrent 300 g løkskall, helle over kokende vann og la det trekke i cirka 10 timer. Deretter tynnes løsningen, for eksempel 4 liter uttrekk til 20 liter vann. For mer målrettet bruk ved røttene kan du også lage en sterkere variant ved å helle 1 liter kokt vann over 100 g skall og la det stå i omtrent 20 timer. To sprøytinger i vekstsesongen, ofte nettopp i blomstringsperioden, kan bidra til å redusere risikoen for soppproblemer.
Flere praktiske tips for mer frukt og mindre sprekkdannelse
Når klasene er dannet og fruktene begynner å modnes, vanligvis i overgangen juli–august, lønner det seg ofte å redusere vanningen kraftig. For mye vann fører ofte til at tomatene sprekker. Vann heller om kvelden og målrettet ved røttene. For å få raskere modning tilsetter noen hobbydyrkere en liten mengde ammoniakkvann i en bøtte vann, rundt 2 til 3 ml. I juni og juli kan du også av og til bruke gjærvanning, for eksempel 50 g fersk gjær per bøtte vann, omtrent 1 liter per plante.
Brødkvass og fiskerester som næringskilde
Tørt brød kan bløtlegges, få stå og gjære i sola i to dager, og deretter kan løsningen brukes til vanning ved basis av planten. Plantene responderer ofte med fastere bladverk og bedre vitalitet. Et interessant alternativ er også fiskerester, for eksempel hoder eller bein, som graves ned i jorda rundt plantene ved utplanting eller i løpet av sesongen. Det er en naturlig fosforkilde som frigjøres gradvis og kan støtte både røtter og fruktbarhet.
Kilde: To je nápad, The Spruce, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Mandevilla som arvtaker etter pelargonier tåler sol og får balkongen til å stråle
Mandevilla blomstrer lenge og rikere enn mange klassiske balkongplanter, og trives spesielt godt i varme og full sol. Med riktig jord, jevn men forsiktig vanning og litt gjødsel får du en frodig blomsterkaskade gjennom hele sesongen.
Langvarig avling uten mye stell velg rabarbra i hagen
Rabarbra er en hardfør staude som gir rikelig avling i mange år med minimalt stell. Med riktig planting, moderat høsting og litt vårmulching får du sterke tuer og fine stilker hver sesong.
Hvorfor løken mislykkes de vanligste tabbene og enkle løsninger
Løk kan gi flott avling og lang holdbarhet, men den er følsom for daglengde, jord og vanning. Her er de vanligste feilene som gir mye bladverk og små løk, og hva du kan gjøre for å lykkes.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.