Gardenino

Glem lukingen fem ville planter som kveler ugress og løfter hagen

July 12, 2026 · 5 min lesing · Tomas Rohlena
Glem lukingen fem ville planter som kveler ugress og løfter hagen
Skogsmalve / Foto: Depositphotos
AD

Ugress i hagen trenger ikke bare være et problem som jevnlig får deg til å knele i bedene med hakke og håndjern. Naturlige og ville hager blir stadig mer populære, der «rot» blir til en gjennomtenkt, levende beplantning. Prinsippet er enkelt: Velg robuste arter som raskt dekker jorda, konkurrerer ut uønskede planter og samtidig gir blomster til bier, humler og sommerfugler. Gir du dem riktig plass, kan de i løpet av en sesong forvandle et trist hjørne til en blomstrende oase.

Ryllik som en solglad overlever

Ryllik / Foto: Depositphotos
Ryllik / Foto: Depositphotos

Har du et tørt og steinete parti der sola steker fra morgen til kveld, og vanlige stauder gir opp uten vanning? Ryllik (Achillea millefolium) tåler slike forhold overraskende godt. Den danner lave, tette tepper av finflikete bladverk som dekker jorda så godt at nytt ugress har vanskelig for å komme gjennom.

Den blomstrer lenge, som regel fra juni til september, med flate blomsterskjermer. I tillegg til den klassiske hvite finnes det sorter i lakserosa, kraftig gult eller teglrøde nyanser. Den passer ved sørvegger, på tørre murer og i magre, sandholdige jordtyper.

Engstorkenebb som et pålitelig bunndekke i halvskygge

Storkenebb / Foto: Depositphotos
Storkenebb / Foto: Depositphotos

Under trær, ved gjerdet eller ved komposten er det ofte halvskygge og gjerne mer fukt. Nettopp der trives også brennesle. Engstorkenebb (Geranium pratense) er et godt valg om du vil grønnfarge jorda raskt og «lukke» den, slik at ugressfrø ikke får sjansen. Den brer seg i solide tuer og danner et sammenhengende dekke som skygger for bakken på naturlig vis.

Om sommeren belønner den deg med mengder av små blåfiolette eller rosa blomster. Om høsten får bladverket ofte bronse- og rødtone, så den er dekorativ også etter blomstring. Den trives best i litt fuktigere hjørner i halvskygge, for eksempel under trekroner eller langs gjerder.

Lamøre og det myke sølvteppet

Lamøre / Foto: Depositphotos
Lamøre / Foto: Depositphotos

Lamøre (Stachys byzantina) kjenner mange som «lammeører». Bladene er tett lodne, sølvgrå og fløyelsmyke å ta på. En stor fordel er evnen til å danne en svært kompakt og vanskelig gjennomtrengelig matte, som kan holde tilbake også mer seiglivede ugress.

Sølvfargen lyser dessuten opp steder som virker kjedelige eller mørke. Om sommeren kommer høyere aks med fiolette blomster som tiltrekker humler sterkt. Plant den langs kanter av stier, i tørre skråninger og på solrike steder med mager jord.

Kornvalmue for vill sommerromantikk

Kornvalmue / Foto: Depositphotos
Kornvalmue / Foto: Depositphotos

Har du et oppgravd jordstykke, et tomt område etter bygging, eller en del av hagen der det bare har stått anonyme ugressplanter, kan kornvalmue (Papaver rhoeas) hjelpe. Det er en typisk pionérplante som liker nylig forstyrret jord og raskt tar over åpne flater. Det holder å strø frø om våren eller høsten og la naturen gjøre jobben.

De flammende røde blomstene virker frie og lette, som et stykke eng flyttet inn i hagen. Etter blomstring står dekorative frøkapsler igjen, som også er fine i tørre dekorasjoner. Den passer i ytterkanten av tomta, i skråninger, i lite stelte striper og på steder der du vil ha et naturlig engpreg.

Villkattost som høy skjerm mot gjerde

Trenger du å skjule et gammelt gjerde, en stygg vegg på skjulet eller kanskje lagrede paller raskt? Villkattost (Malva sylvestris) er en vill toårig plante til kortlevd staude som kan bli over én meter høy. Den har kraftige stengler og store blader, og fungerer derfor som en grønn skjerm.

Fra tidlig sommer til høsten setter den rikelig med iøynefallende blomster med mørk fiolett åring. De kan minne om en eksotisk hibiskus, men planten er robust og lettstelt. Plant den bakerst i bed, inntil vegger og gjerder, eller der du vil tilføre høyde og en tydelig, vertikal struktur.

Helgeoppskrift for å lage et vilt hjørne

Du trenger ikke å grave opp halve gårdsplassen. Velg et tydelig avgrenset område, for eksempel en stripe langs gjerdet eller et hjørne ved hageboden. Løsne jorda grovt én gang og fjern de største gress-tustene og tydelige røtter av flerårig ugress. Plant deretter slik at artene hjelper hverandre: I halvskygge setter du engstorkenebb, i sol ryllik og lamøre, på mer åpne, forstyrrede flater kan du så kornvalmue, og i bakgrunnen legger du til villkattost.

Dekk frie flekker mellom plantene midlertidig med bark eller fin singel til bestandene har vokst til. Når plantene etter hvert går sammen til et sammenhengende dekke, vil ugresset slippe til langt mindre, og hjørnet vil se mer ryddig ut selv om det får beholde sitt naturlig ville preg.

Kilde: Urob si sám, The Spruce, Pestrazahrada.cz

Del
AD
Tomas Rohlena
Tomas Rohlena

En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.

Vurder denne artikkelen
4.0 (1)

Relaterte artikler

Kommentarer (0)

Vær den første til å kommentere.

Legg igjen en kommentar
AD