Gardenino

Asiatisk geithams har fått en uventet fiende i Europa, forskere bekrefter at en stedegen rovfugl jakter på den

November 10, 2026 · 5 min lesing · Tomas Rohlena
Asiatisk geithams har fått en uventet fiende i Europa, forskere bekrefter at en stedegen rovfugl jakter på den
Asiatisk geithams / Foto: Depositphotos

Forskere ved Institutt for evolusjonsbiologi i Barcelona har klart å dokumentere at vepsvåk, en vanlig europeisk rovfugl, kan plyndre aktive bol av asiatisk geithams. Dette er et viktig funn, fordi denne invasive arten sprer seg raskt i Vest-Europa og skaper problemer for naturmangfoldet, birøktere og folk flest. Den nye forskningen antyder samtidig at vepsvåken kan spille en rolle som naturlig fiende mot dette problematiske insektet.

Studien skiller seg ut ved at den ikke bare bygger på feltobservasjoner. Forskerne brukte genetiske metoder, og for første gang kunne de med sikkerhet bekrefte at restene som ble funnet i rovfuglens reir faktisk tilhørte asiatisk geithams. Dermed ble vepsvåk den første kjente stedegne europeiske arten som kan angripe kolonier av denne vepsen nettopp i perioden da de vokser mest.

Hvordan forskerne kom frem til oppdagelsen

Vepsvåk lever først og fremst av larver fra årevinger, særlig veps. Forskergruppen fulgte derfor i årene 2011 til 2018 en bestand av disse rovfuglene som hekket i parker rundt Barcelona, og undersøkte maten de voksne fuglene brakte til ungene. Under en av prøvetakingene oppdaget forskerne biter av vokskaker med påfallende store celler.

Ut fra størrelsen var det i praksis bare to arter som kunne være aktuelle. Enten kunne det dreie seg om den svært sjeldne lokale europeiske geithamsen, eller den ikke-hjemmehørende asiatiske geithamsen. Siden bolbyggingen hos begge artene er svært lik, var ikke utseendet alene nok til en sikker bestemmelse.

Avgjørende bevis kom fra genetikken

Vepsvåk / Foto: Depositphotos
Vepsvåk / Foto: Depositphotos

Forskerne tok i bruk metoden DNA-barcoding, altså artsbestemmelse ut fra en kort og variabel del av mitokondrielt DNA. Selv om det genetiske materialet i de funne fragmentene var delvis skadet, lyktes de å analysere det presist nok til at det ikke var tvil. Resultatet viste at det var deler av et bol fra asiatisk geithams.

Dermed ble mistanken bekreftet, en mistanke som fagfolk allerede hadde hatt. Først nå kunne man imidlertid støtte påstanden med direkte bevis, ikke bare indirekte tegn eller antakelser basert på rovfuglens atferd.

Hvorfor vepsvåk er en så effektiv jeger

Vepsvåk er usedvanlig godt tilpasset til å tømme vepse- og geithamsbol. Fjærdrakten bidrar til å redusere risikoen for stikk, og nebbet er formet slik at den raskt kan få ut larver fra vokskakene. I tillegg er den svært dyktig til å lokalisere bol, både dem som ligger skjult i bakken og dem som er bygd på overflaten eller i trær.

Overraskende er også hvor raskt rovfuglen tok inn en ny matkilde i kostholdet. Basert på overvåkingen i Barcelona-området ser det ut til at det fra asiatisk geithams kom inn i området til vepsvåken begynte å utnytte den, kan ha gått maks omtrent én sesong. Det tyder på stor fleksibilitet i valg av føde og evne til å reagere raskt på endringer i miljøet.

Bol av asiatisk geithams som en lett tilgjengelig matkilde

Asiatisk geithams / Vespa velutina / Depositphotos
Asiatisk geithams / Vespa velutina / Foto: Depositphotos

Vepsvåk foretrekker vanligvis veps og geithams som danner store kolonier, og der bolene holder seg aktive i flere måneder. Asiatisk geithams passer nøyaktig inn i dette mønsteret. Koloniene vokser over lang tid, og i en del av sesongen inneholder de store mengder larver, altså svært næringsrik mat for rovfuglens unger.

Plasseringen av bolene er også viktig. Asiatisk geithams bygger ofte store bol høyt oppe i trekronene, noen ganger nesten opptil én meter store. For vepsvåken kan dette være en fordel, fordi den lettere kommer til dem enn til underjordiske bol hos andre arter, der den i større grad er utsatt for fare fra bakkepredatorer eller forstyrrelser når den håndterer byttet.

Det er nettopp kombinasjonen av store mengder larver, lang aktivitet i kolonien og relativt god tilgjengelighet som gjør asiatisk geithams til et spesielt attraktivt bytte. I tillegg sammenfaller perioden med mest larver hos asiatisk geithams med den tiden da vepsvåk-ungene trenger mest mat.

Kan bidra til å regulere en invasiv art

Asiatisk geithams begynte å spre seg i Catalonia fra 2012, og har siden blitt sett på som en alvorlig trussel mot lokale økosystemer og birøkt. At en stedegen europeisk rovfugl kan utnytte den, reiser et viktig spørsmål om den i det minste lokalt kan bidra til å redusere bestanden.

Det kan foreløpig ikke slås fast at vepsvåk vil løse problemet med asiatisk geithams. Forskningen viser likevel at naturen noen ganger kan finne sine egne svar også på nyankomne invasive arter. Allerede det at en europeisk predator kan angripe kolonier i deres mest produktive fase, er svært interessant i et biologisk kontrollperspektiv.

Vern av rovfuglen og riktige tiltak i landskapet

Vepsvåk / Foto: Depositphotos
Vepsvåk / Foto: Depositphotos

Forfatterne av studien understreker samtidig at en eventuell nytte av vepsvåk ikke kan realiseres uten å ta vare på arten. Rovfuglen er følsom både for forstyrrelser og for forurensning i miljøet. Tidligere forskning har for eksempel påvist neonikotinoider i blodet hos vepsvåk, altså insektmidler som kan ha uheldige effekter på fugl.

Dersom geithamsbol derfor behandles med pesticider, er det viktig at de ikke blir liggende igjen ute i naturen. De kan bli en farlig kilde til forurenset føde for rovfugl og andre dyr. På samme måte er det klokt å begrense skogsdrift eller andre forstyrrende inngrep i nærheten av hekkeplasser i hekketiden, omtrent fra april til august.

Oppdagelsen viser ikke bare en ny kuriositet fra fugleverdenen. Den antyder også at vern av stedegne predatorer kan ha en bredere betydning for landskapets stabilitet og naturlig forsvar mot invasive arter.

Nye spørsmål for videre forskning

Funnene reiser en rekke nye temaer. Vil asiatisk geithams være en fordelaktig matkilde for vepsvåk på lang sikt, eller følger det også risiko med? Kan tilgjengeligheten påvirke hekkesuksessen, bestandsstørrelsen eller måten rovfuglen bruker leveområdene på? Og i hvilken grad vil denne jaktmåten spre seg til andre deler av Europa?

Forskningen gir dermed ikke bare et bevis på en uventet evne hos en europeisk rovfugl til å utnytte ny føde, men også håp om at noe av presset fra den invasive geithamsen kan dempes i naturen på naturlig vis.

Kilde: Institutt for evolusjonsbiologi Barcelona, Pestrazahrada.cz

Del
Tomas Rohlena
Tomas Rohlena

En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.

Vurder denne artikkelen
5.0 (1)

Relaterte artikler

Kommentarer (0)

Vær den første til å kommentere.

Legg igjen en kommentar