Tulipaner tåler planting helt til november, påskeliljer og hyasinter har siste sjanse nå

Løk- og knollvekster hører til de mest takknemlige prydplantene, fordi de kan gi kraftige farger i bed og krukker i en periode der hagen ellers ofte er ganske rolig. Om våren er det særlig påskeliljer, snøklokker og tulipaner som skiller seg ut og lyser opp etter vinteren. Mange arter blomstrer dessuten svært tidlig, og blir dermed blant de første budbringerne for den nye sesongen.

Også arter som blomstrer om sommeren har stor verdi. For eksempel danner liljer eller gladioler høye og iøynefallende blomster, ofte med behagelig duft, og de gir et veldig høytidelig uttrykk. Også høstblomstrende løk- og knollvekster har sin plass i hagen, fordi de kan gi overraskende mettede og livlige farger mot slutten av sesongen.

Når de ulike løk- og knollvekstene skal plantes

Riktig plantetid har stor betydning. Vårblomstrende løkvekster er best å plante om høsten. Hit hører for eksempel påskeliljer, krokus og hyasinter, helst senest innen utgangen av september. Tulipaner tåler senere planting og settes ofte i jorda helt til november.

Hardføre sommerblomstrende løk- og knollvekster, som liljer, prydløk og crocosmia, plantes også om høsten, oftest i september og oktober. Mer ømfintlige arter som blomstrer om sommeren, for eksempel gladioler, settes derimot i jorda først tidlig på våren. Høstblomstrende løk- og knollvekster, som neriner, bør plantes allerede i sensommeren.

Slik velger du riktig voksested

De fleste hardføre løkvekster liker en varm og solrik plass med veldrenert jord. Årsaken er enkel: mange av dem kommer fra områder der somrene gjerne er forholdsvis tørre. Nettopp derfor trives de ofte dårlig i vannmettet jord.

Det finnes også arter fra kjøligere og fuktigere skogsmiljøer, som trenger forhold som ligner mer på det naturlige voksestedet. Er jorda for lett og sandholdig, eller motsatt for tung, lønner det seg å forbedre den med organisk materiale, for eksempel god hagekompost. Det gir bedre jordstruktur og bedre evne til å holde på fuktighet uten å bli stående våt.

Slik går du fram ved planting i bed

Løkvekster selges som regel i tørr hviletilstand, altså uten blader og uten røtter. Det beste er å plante dem så snart som mulig etter kjøp. For lang lagring eller for sen planting kan gi svakere blomstring og en dårligere start for plantene.

I bed gjør de seg best når de ikke står enkeltvis, men i grupper. Det anbefales å plante minst seks løk sammen, og for virkelig sterk effekt trengs det ofte flere titalls løk.

Ved planting graver du et hull som er tilstrekkelig bredt og dypt. En generell tommelfingerregel er at de fleste løk plantes i en dybde som tilsvarer to til tre ganger løkens høyde. Løken må legges med spissen opp. Mellom hver løk er det lurt å holde en avstand på minst det dobbelte av løkens bredde. Etterpå fyller du igjen med jord og trykker lett til, men ikke tramp jorda hardt, så du unngår skader.

Hvis jorda naturlig er fuktig, eller det er høstplanting, er vanning ikke alltid nødvendig umiddelbart etter planting. I tørrere forhold er det derimot lurt å vanne løkene rett etter planting, helst med regnvann.

Løkvekster som egner seg for omplanting i grønn tilstand

Noen arter har godt av å ikke bli flyttet som tørre løk, men først etter avblomstring mens de fortsatt har blader. Denne metoden kalles ofte omplanting i grønn tilstand. Det gjelder for eksempel våradonis, scilla og snøklokker. Likevel selges også tørre løk av disse plantene vanligvis, og under gode forhold kan de også etablere seg fint.

Dyrking i krukker

Mange løkvekster passer utmerket i potter og balkongkasser. Særlig effektfulle i krukker er tulipaner, liljer, arum og prydløk. Skal de bare stå i krukke én sesong, egner et lettere substrat seg best, satt sammen av tre deler universell torvfri kompost og én del skarp sand eller grus. For lengre dyrking er en mer næringsrik og fast blanding bedre, tilsatt samme andel drenerende materiale.

I krukker gjelder også regelen om å plante til omtrent tre ganger løkens dybde, og med avstander som tilsvarer omtrent én løkbredde. Etter planting må løkene vannes, og i vekstperioden bør substratet holdes jevnt lett fuktig, ikke gjennomvått. Når bladene begynner å visne ned, er det lurt å trappe vanning gradvis ned. Men selv om vinteren må ikke krukkene tørke helt ut.

For rik blomstring året etter hjelper regelmessig gjødsling med en gjødsel med høyere innhold av kalium. Du starter når skuddene kommer opp, og avslutter når bladverket tørker inn mot slutten av sesongen. Hvis du tar frostherdige løkvekster inn i huset mens de blomstrer, bør de etter avblomstring settes ut igjen så raskt som mulig på et lunt sted.

Dette bør du passe på

Det er sjelden mange problemer, men grunnregelen er å velge friske løk. Myke eksemplarer eller løk med tegn til råte er best å kaste med en gang. Av skadedyr kan snegler gjøre skade, og hos enkelte arter også ekorn, som særlig liker tulipaner og krokus.

Sykdommer kan også dukke opp, for eksempel virusinfeksjoner hos påskeliljer, gråskimmel hos snøklokker, basalråte hos påskeliljer eller sykdommer på tulipaner, inkludert det som kalles tulipanbrann og virussykdommer. Derfor er forebygging viktig: friskt plantemateriale og et egnet voksested uten overskudd av fuktighet.

Når du ikke rekker å plante i tide

Det er lett å glemme løkene, særlig hvis de blir liggende i skuret eller i bilen. Hvis du ikke rekker anbefalt tidspunkt, er den beste løsningen enkel: plant dem så fort som mulig når du oppdager dem. Å vente til neste «riktige» periode vil som regel bare forverre tilstanden.

Selv løk som blir plantet sent kan lykkes, hvis de ikke er råtne eller altfor myke. Noen arter tåler lagring bedre enn andre, så resultatet blir ikke alltid det samme. Hvis du trenger en sikker prydvirkning, er det fornuftig å supplere med løkvekster som allerede har begynt å spire fra et hagesenter.

Første året etter forsinket planting er det ikke sikkert blomstringen blir ideell. Blomsterstilkene kan bli lavere, og den totale prestasjonen svakere. Hos arter som kommer igjen år etter år på samme sted, bedrer det seg likevel ofte i årene som følger. Ved planting kan det også hjelpe å blande inn en balansert gjødsel i jorda, som gjør det lettere for plantene å hente seg inn.

Løk- og knollvekster er blant de enkleste og samtidig mest takknemlige hageplantene. Får de riktig plantetid, en god plass og en sunn start, belønner de deg med sikker og kraftig blomstring.

Kilde: RHS, Sarah Raven, Pestrazahrada.cz