Slik beskytter du sarte stauder og potteplanter mot vinterkulde
November er måneden der det avgjøres i hagen hva som skyter på nytt til våren. De fleste stauder klarer en norsk vinter uten hjelp, men det finnes arter som kommer fra varmere strøk, og barfrost eller langvarig veksling mellom tøvær og frost kan ta knekken på dem. Enda mer sårbare er planter i krukker og potter. Rotklumpen i en potte fryser gjennom mye raskere enn røtter i bakken, fordi den ikke beskyttes av jordmassene rundt, og frosten angriper fra alle sider.
Hvorfor planter i krukker lider mer
En plante som står i bed har røtter i dybden, dit frosten trenger sakte og sjelden. Jorda fungerer som isolasjon, og temperaturen i rotsonen faller langt mindre enn lufta over. I en krukke er situasjonen motsatt. Potteveggen er bare noen millimeter tykk, og jorda inni kan fryse helt gjennom i løpet av en frostnatt. Derfor gjelder en tommelfingerregel om at en plante i krukke tåler flere grader mindre kulde enn samme art plantet i bakken.
En annen fiende er såkalt fysiologisk tørke. Når jorda er frossen og sola skinner, fordamper eviggrønne planter vann gjennom bladene, men røttene klarer ikke å ta opp mer. Da fryser ikke planten i hjel, den tørker rett og slett ut. Dette er en vanlig årsak til at buksbom, kirsebærlaurbær eller lavendel i krukker dør mot slutten av vinteren.
Hvilke stauder som trenger beskyttelse
Blant de mer ømfintlige staudene finner du kniphofia (fakkellilje), gaura (praktridder?), enkelte salvietyper, solhatt, gladiol, agapanthus og prydgress som pampasgress. Beskyttelse er også nyttig for lavendel, rosmarin og fikentre, særlig i kjøligere strøk og høyereliggende områder. Georginer, kanna og gladioler blir i våre forhold som regel ikke stående i jorda. Knoller og knoll-løker bør tas opp etter første frostnatt, tørkes og lagres kjølig og tørt ved omtrent 5–10 °C.
Når du bør starte med vinterklargjøringen
Den vanligste feilen er å være for ivrig. Dekker du plantene allerede i oktober, får de ikke herdet seg, og under dekketøyet kan de begynne å mugne eller råtne. Riktig tidspunkt er etter de første lette frostnettene, når plantene naturlig avslutter veksten. I lavlandet er det ofte i andre halvdel av november, i høyden tidligere. Følg værmeldingen og bli ferdig med beskyttelsen før det kommer kulde under minus fem grader.
Beskyttelse av stauder i bed

For stauder i bakken handler det først og fremst om å beskytte rothalsen og basis av planten. Tørt løv, halm eller bark lagt i et lag på 10–15 cm fungerer svært godt. For at løvet ikke skal blåse bort, dekk det med granbar, altså kvister fra bartrær. Granbar er et ideelt materiale fordi det slipper gjennom luft, fanger snø og skjermer mot skarp vårsol tidlig på året.
Kniphofia og prydgress har et eget krav. Klipp ikke bladene om vinteren, men bind dem sammen i en tue med hyssing. Da dannes et naturlig «tak» som leder vann bort fra hjertet på planten, der det ellers lett råtner og fryser. Ikke klipp ned lavendel og rosmarin om høsten, beskjæring hører våren til. For disse middelhavsplanteslagene er vinterfukt ofte mer skadelig enn selve frosten, så de har godt av veldrenert jord og et lett dekke av granbar.
Bruk aldri plast eller tett, uventilert folie direkte over planten. Under den samler det seg fukt, og på mildere dager kan plantene bli «kokt» og lett angripes av sopp.
Slik vinterbeskytter du planter i krukker
Første steg er å flytte krukkene til et skjermet sted. Ideelt er inntil en husvegg på øst- eller nordsiden, der det er le og der sterk vintersol midt på dagen ikke står rett på. Sørvegg kan virke fristende, men nettopp der blir vekslingen mellom tøvær og frost ofte kraftigst, og det er det som skader plantene mest. Sett krukkene så tett sammen som mulig, da skjermer de hverandre delvis.
Andre steg er å isolere fra undersiden. Ikke sett krukkene rett på kald belegningsstein eller betong, men plasser dem på en isoporplate, treklosser eller keramiske føtter. I tillegg til isolasjon sikrer du avrenning, fordi vannmettet jord fryser raskere og utvider seg, noe som kan sprenge krukka.
Tredje steg er å kle selve krukka. Bobleplast, jutesekk, kokosmatte eller sivmatte fungerer godt. Bobleplast kan du bruke uten bekymring på selve potteveggen, siden den ikke ligger direkte på planten. Strø et lag løv eller bark på jordoverflaten, og pakk inn den overjordiske delen av mer ømfintlige planter med fiberduk. Til vinterbruk bør du velge en kraftigere duk med vekt rundt 50 g per m²; tynn vårduk holder bare mot korte frostperioder.
Vanning tar ikke slutt om vinteren
Mange hobbygartnere slutter helt å vanne om høsten, noe som er en feil særlig for eviggrønne planter. Før sterk frost kommer, gi dem en grundig vanning slik at de går inn i vinteren med god vannreserve. Gjennom vinteren kan du i perioder uten frost, når jorda tiner, sjekke fuktigheten og vanne litt ved behov. Det holder med små mengder; målet er å hindre uttørking, ikke å gjøre jorda klissvåt.
Planter som må inn
Noen populære krukkeplanter overvintrer ikke ute, uansett hvor godt de dekkes. Oleander, sitrus, agapanthus, pelargonia og fuksia trenger vinterkvarter. De trives best i et lyst og kjølig rom med temperatur omtrent 5–10 °C, for eksempel på innglasset veranda, i trappeoppgang eller i et uoppvarmet vinterhage. Oliventre tåler kortvarig lett frost rundt minus fem grader, men ved langvarig kulde bør også det flyttes i ly. I en varm stue lider disse plantene av for lite lys, de blir lange og svake, og skadedyr får lett fotfeste.
Dette må du huske ved valg av krukker

Planlegger du nyplanting i krukker, tenk på vinteren allerede når du handler. Billig terrakotta suger vann og sprekker i frost. Se etter merking som frostsikker, eller velg krukker av plast, kompositt, tre eller kraftig steingods. Jo større jordvolum, desto saktere fryser det gjennom, så sett de mer ømfintlige plantene i større krukker.
Avdekking om våren
Fjern beskyttelsen gradvis fra mars, avhengig av værutviklingen. Ta først bort duken og det øverste laget med granbar, og la resten ligge som en ekstra forsikring mot vårfrost. Avdekk helst når det er overskyet, slik at planter som har stått i skygge hele vinteren ikke blir svidd av skarp sol. God forberedelse om høsten betaler seg i form av friske planter som skyter uten tap om våren.
Kilde: Gardening Know How, The Spruce, RHS, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Friske roser starter om høsten, plukk nedfalne knopper og planlegg første vårsprøyting i tide
Vil du ha roser som blomstrer rikt og kommer godt gjennom vinteren, må du tenke forebygging allerede om høsten. Plukk opp nedfalne knopper, gi riktig næring og legg en plan for tidlig vårsprøyting.
Derfor bør du la røttene til gamle planter bli i bedet
Når sesongen er over, trenger du ofte ikke å dra opp friske planter med røttene. Klipp dem heller ned ved bakken og la røttene forbedre jordliv og jordstruktur.
Erfarne hagefolk kaster ikke løv, de vet hvilken verdi det har for jord og planter og bruker det på seks måter
Høstløv er en gratis ressurs som forbedrer jordstruktur, næringsinnhold og livet i jorda. Bruk løvet som jordforbedring, kompost, bladmold, mulch, plenpleie, lagring av avling og som vinterly for nyttedyr.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.