Hvite trestammer i frukthager er ikke pynt de beskytter trærne mot en fare mange overser

I frukthager og hager om vinteren ser man ofte stammer som er malt hvite. Det er ikke til pynt, men et praktisk beskyttelsestiltak som hjelper frukttrær og enkelte prydtrær gjennom en krevende vinter uten større skader. Hovedpoenget med stammehviting er å beskytte barken mot brå temperaturskifter mellom solrike dager og iskalde netter.

På klare vinterdager blir den mørke barken på solsiden kraftig oppvarmet. Når temperaturen så faller raskt under frysepunktet om kvelden og natten, trekker vevet seg brått sammen. Det er nettopp denne gjentatte belastningen som fører til at barken sprekker og det oppstår frostsår. Slike svekkede områder blir lett en inngangsport for sykdommer og andre skadevoldere.

Slik beskytter hvit maling treet

Det hvite laget reflekterer solstrålene og begrenser overoppheting av stammen. Dermed reduseres temperatursvingningene som er mest skadelige for barken. Beskyttelsen er viktigst på sør- og sørvestsiden, fordi vintersola er sterkest der.

Behandlingen gir ikke bare beskyttelse mot barksprekker. Kalkmelk har også en desinfiserende effekt og kan bidra til å begrense mose og lav. En annen fordel er at den kan forsinke starten på vekstsesongen litt. For enkelte arter kan det bety senere knoppsprett og blomstring, slik at blomsterknoppene ikke blir like utsatt for sene vårfrostnetter.

Når er beste tidspunkt for stammehviting

Den beste perioden er fra høsten til tidlig vinter, altså omtrent fra oktober til desember. Da lønner det seg å være tidlig ute før de store forskjellene mellom dag- og nattetemperaturer setter inn. Hvis man ikke rekker det, kan man også hvite i løpet av vinteren, for eksempel i januar, dersom været tillater det.

Ideelt er dager uten frost, med sol og tørr stammeoverflate. På våt eller rimdekket bark er det vanskeligere å få på et jevnt strøk, og resultatet blir sjelden like godt. Behandlingen holder vanligvis i flere måneder, og ved behov kan den friskes opp igjen i siste del av vinteren.

Slik blander du og påfører nøyaktig

Tradisjonelt brukes en blanding av lesket kalk og vann. Et vanlig blandingsforhold er 2 kilo kalk til 10 liter vann. Vil man slippe å blande selv, finnes også ferdige produkter beregnet for stammehviting. De inneholder ofte også andre pleiende ingredienser.

Det er svært viktig å ikke lage blandingen for sterk. Et for kraftig strøk kan skade barken og gi uønskede etseskader. Hold deg derfor til produsentens dosering eller en velprøvd oppskrift.

Før du maler, er det lurt å rengjøre stammen grundig. Med stålbørste kan du fjerne mose, lav og løse biter av gammel bark. Det er ofte her skadedyr skjuler seg, og smuss vil dessuten hindre at strøket fester seg jevnt.

Strøket legges sammenhengende fra nederst på stammen og oppover. Du kan behandle ikke bare selve stammen, men også de kraftigste greinene med en diameter på omtrent 10 til 15 centimeter. Oftest brukes pensel, rull eller sprøyte. På stammen holder det vanligvis med en høyde på rundt én meter, men ved behov kan du gå høyere.

Hvilke trær har størst nytte av dette tiltaket

Stammehviting er viktigst på yngre trær, der barken er mer sårbar. Det avhenger likevel også av art, sort, voksested og den generelle stellet. Trær som står åpent og får mye vintersol, er ofte mer utsatt.

Blant frukttrær er denne beskyttelsen særlig nyttig på kirsebær, fersken og plomme. På eple, pære og valnøtt er gevinsten som regel størst på unge trær. Av prydtrær kan stammehviting være til hjelp for eksempel for prydkirsebær, japansk lønn og selje.

Skånsom beskyttelse med ekstra nytte

Et riktig utført kalkstrøk er verken farlig for treet eller jorda rundt. Det er en biologisk nedbrytbar løsning, og restene kan gradvis komme jorda til gode som et nyttig tilskudd. Når blandingen er riktig og påføringen jevn, er det ingen grunn til å være redd for dette tiltaket.

Stammehviting er et enkelt vintertiltak som kan redusere risikoen for barksprekker betydelig, begrense spredning av sykdommer og hjelpe trærne gjennom den kritiske perioden uten unødig stress.

Den som ønsker friskere frukttrær og prydtrær, bør ikke undervurdere denne tradisjonelle beskyttelsen. Nettopp rettidig behandling av stammen avgjør ofte hvilken form treet går inn i våren med.

Kilde: Nature Hills Nursery, Vetas, Pestrazahrada.cz