Brun plen betyr ikke død plen og vanning er ofte unødvendig

I varme sommeruker uten regn blir plenen ofte brun og slutter nesten å vokse. Det kan se dramatisk ut, men i de fleste tilfeller er det en naturlig forsvarsreaksjon. Den overjordiske delen av stråene kan tørke inn, mens røttene i en eldre, godt etablert plen som regel fortsatt er levende. Når de jevnlige nedbørene kommer tilbake, skyter gresset vanligvis på nytt og blir gradvis grønt igjen.

Hvor robust plenen er, påvirkes imidlertid i stor grad av hvilken type plen du har. Nøye klipte prydplener med fine gressarter er ofte mer følsomme for tørke. Vanlige hageplener med høyere innslag av svingel har som regel et kraftigere rotsystem og tåler værskifter bedre.

Brun plen om sommeren betyr ofte ikke død plen. I mange tilfeller kommer den seg etter regn uten tiltak.

Hva du bør gjøre i tørkeperioder

Tilpass klippingen etter forholdene

Når jorda begynner å tørke ut, går gressveksten ned. Da gir det mening å klippe sjeldnere og samtidig heve klippehøyden. Lengre strå skygger bedre for jordoverflaten, reduserer fordamping og stimulerer indirekte til dypere roting. For lav klipping i varmeperioder svekker derimot gresset og øker risikoen for skader.

Hvis veksten stopper helt, er det bedre å ta en pause fra klippingen en periode. Da stresser du ikke plenen unødvendig, og den klarer lettere å vente til fuktigheten er tilbake.

La avklippet ligge som et beskyttende lag

I tørke kan det ofte lønne seg å la fint avklipp bli liggende. Det fungerer som en lett form for jorddekke som hjelper til å holde på fuktigheten i overflaten og samtidig fører noe næring tilbake til jorda. Det er viktig at avklippet er kort og fordelt jevnt, ellers kan det kvele plenen og gi skadede flekker.

Vanning bare i helt spesielle tilfeller

I en etablert plen lønner det seg som regel ikke å vanne selv om den er helt uttørket og brun. Etter de første skikkelige regnskyllene regenererer den ofte av seg selv, uten at du sløser med drikkevann. Vann er først og fremst aktuelt når det virkelig er nødvendig, typisk i en nyanlagt plen fra frø eller nylagt ferdigplen som ennå ikke har røtter dypt nok.

Hvis du må vanne, prioriter regnvann fra tønner eller bruksvann der det er trygt og hensiktsmessig. Det er som regel mer skånsomt og bidrar samtidig til å redusere forbruket av vann fra springen.

Slik får du plenen i gang igjen etter tørke

Den beste tiden for reparasjoner er ofte høsten etter en tørr sommer. Jorda er fortsatt varm, men det er ikke like varmt i lufta, så gresset spirer og roter seg bedre. Tynne partier bør ettersås, helst med en blanding beregnet for tørrere forhold. På sterkt skadede områder kan det være nødvendig med lokal reparasjon av torva eller å bytte ut deler av plenen.

Etter tørke kan det noen ganger skje at mose eller ugras etablerer seg raskere når regnet kommer tilbake, særlig hvis plenen allerede var svekket. Det er ikke alltid en katastrofe, fordi enkelte innslag kan holde flaten grønnere også i krevende perioder. Men vil du ha plenen tilbake i opprinnelig stand, er det smart å planlegge tiltakene med varsomhet.

Om høsten etter tørke bør du unngå aggressiv kjemi. Gjødsling eller selektive midler mot ugras er ofte bedre å utsette til våren, når både gress og uønskede planter vokser aktivt, og tiltaket blir mer effektivt og tryggere for plenen.

Forebygging og forberedelse til nye tørkeperioder

Den mest tørketålende plenen er den som over tid holdes i god form. Det betyr tett vekst, jevnlig vedlikehold og først og fremst røtter som kan gå dypt. Det får du blant annet ved jevnlig lufting og ved å fjerne filt/strålag, som kan hindre vann og luft i å nå røttene. Når jorda har bedre struktur, holder den bedre på fuktighet, og plenen kommer seg raskere etter stress.

Tidlig på sommeren kan det være nyttig å gå over til en mer skånsom klipperutine og mulche oftere med fint avklipp. Hvis du vurderer ny gressklipper, kan det være lurt å velge en modell som mulcher slik at restene blir så fine som mulig og ikke blir liggende i klumper.

La gresset få vokse og vurder et mer naturlig uttrykk

Det er verdt å tenke gjennom om plenen må være kortklipt hele tiden. En litt høyere plen er ofte mer robust, håndterer fuktighet bedre og kan være mer stabil i hetebølger. Samtidig kan det dukke opp engblomster og løkvekster som øker mangfoldet og ofte er godt tilpasset tørke.

En praktisk tilnærming er å begrense klippingen en periode om våren. Når gresset får vokse i noen uker, styrker det røttene og gir samtidig planter mulighet til å blomstre, noe som også er nyttig for pollinerende insekter. Deretter kan du begynne å klippe igjen etter behov, eventuelt la deler av arealet stå høyere til senere på sommeren, noe som kan bedre motstandskraften i tørre perioder.

Mulige erstatninger for plen på de tørreste stedene

Hvis enkelte deler av hagen jevnlig blir overopphetet og plenen lider, kan det være fornuftig å vurdere alternativer. Aktuelle løsninger kan være permeabel belegningsstein, et grusparti, et bed med tørketålende planter eller bunndekkere. På slike steder får du ofte en mer stabil og mindre krevende løsning enn å måtte etterså gresset gang på gang.

Etablering av ny plen med tanke på tørke

Hvis du vil anlegge ny plen, er det avgjørende at den rekker å bli robust før sommeren. Såing lykkes ofte best i overgangen til september, når jorda fortsatt er varm nok til rask spiring, og det rekker å utvikles et brukbart rotsystem før vinteren. Vårsåing er mulig, men da må det gjøres tidlig, og du må regne med at ung plen vil trenge regelmessig vanning om sommeren.

Legging av ferdigplen passer ofte fra høst og gjennom vinteren og fram til mars, så lenge jorda ikke er vannmettet eller frossen. Torva har allerede etablerte røtter som, med tilstrekkelig fuktighet, raskt fester seg til underlaget og begynner å vokse nedover, noe som er helt avgjørende for å tåle sommertørke.

Valg av frøblanding spiller også en stor rolle. For tørrere forhold bør du velge frø eller ferdigplen med høyere andel robuste gressarter, typisk svingel. Noen ganger brukes også tilsetninger i blandingene, for eksempel småbladede, kompakte kløvertyper, som kan bidra til bedre robusthet og stabilitet i dekket. For slike varianter kan det være nødvendig å henvende seg til spesialiserte forhandlere.

Før både såing og legging lønner det seg med grundig jordforberedelse. Innblanding av organisk materiale, for eksempel godt omdannet kompost, forbedrer strukturen, øker evnen til å holde på fuktighet og skaper et miljø der røttene lettere kan trenge dypere ned.

Når tørken ødelegger plenen mer enn normalt

Hvis plenen ikke tar seg opp igjen når regnet kommer tilbake, er det sannsynlig at problemet ligger i underlaget. Kompakt, næringsfattig eller dårlig drenert jord gir grunt rotsystem, og da svikter gresset raskt i tørke. Høstreparasjonen er i en slik situasjon en mulighet ikke bare til å etterså eller legge ny torv, men først og fremst til å forbedre jorda kraftig ved å tilføre mer organisk materiale. Da blir den nye plenen mer robust, og i kommende sesonger vil den lettere tåle perioder uten nedbør.

Kilde: Rhs, Grounds Guys , Pestrazahrada.cz