Vintersåing av gulrot, persillerot og pastinakk som gir deg et forsprang til våren
Slutten av høsten og starten på vinteren kan være et overraskende godt tidspunkt for å så enkelte grønnsaker. Dette gjelder særlig rotgrønnsaker som gulrot, persillerot og pastinakk. Treffer du riktig tidspunkt, sparer du arbeid om våren, får et tidsmessig forsprang, og frøene kommer ofte i gang raskere og jevnere.
Den viktigste regelen er enkel. Frøene må ikke rekke å spire før vinteren setter inn. Derfor bør du så først når temperaturene i ditt område vanligvis ikke kommer over 8 °C. Noen steder betyr det november, andre steder først i desember. Samtidig må ikke jorda være permanent frossen, for du må fortsatt kunne jobbe den normalt.
Høstsåing fungerer bare når frøene hviler i jorda gjennom vinteren og begynner å vokse først når våren kommer.
Derfor lønner det seg å så før vinteren
Frø som ligger i bedet gjennom de kalde månedene spirer ikke, men tar gradvis opp fuktighet. Når våren kommer, får de en bedre start og spirer ofte raskere enn ved vanlig vårsåing. En fordel er også at vinterforholdene bidrar til å bryte ned stoffer som naturlig hemmer spiring. Resultatet kan bli bedre spireevne.
En praktisk gevinst er også at jorda ofte er kald, klissete og vanskelig tilgjengelig lenge på våren. Før hageeieren kommer i gang med de første såingene, kan frøene fra høsten allerede være klare til en rask start. De unge plantene skiller seg dessuten lettere fra det første ugresset, så radene blir enklere å holde rene.
Hvilken gulrot bør du velge
Til høstsåing passer sorter med kortere utviklingstid, omtrent mellom 90 og 120 dager. Slike gulrøtter har større sjanse til å utnytte den tidlige vårstarten. Ved valg er det derfor ikke bare rotform eller farge som betyr noe, men også utviklingstiden.
Slik sår du steg for steg
Forbered bedet
Bedet må renses godt for ugress og rester av tidligere planter. Jorda bør løsnes dypt, helst til rundt 30 cm, fordi gulrot trenger plass for å utvikle en rett rot. Er jorda kompakt, blir røttene lett deformerte og forgreiner seg.
Du kan arbeide inn kompost, men kun godt omdannet. Gulrot tåler verken fersk husdyrgjødsel eller uferdig kompost. For rotgrønnsaker er jordstrukturen helt avgjørende.
Merk opp radene
Det er lurt å legge radene med cirka 30 cm avstand. Det viktigste er at de har så lik dybde som mulig hele veien. Da får alle frø omtrent samme tilgang på fuktighet, og spiringen blir jevnere.
Selve såingen
Gulrot sås omtrent 1 til 2 cm dypt. Mellom frøene er det fint å holde cirka 2 til 4 cm avstand, slik at du senere slipper å tynne for mye. Etter såing dekkes radene med jord og trykkes lett til. Sliter du med de små frøene, kan du blande dem på forhånd med litt fin sand, som gjør det enklere å så jevnere.
Vanning og beskyttelse av bedet
Etter såing er det lurt å vanne bedet, slik at jorda legger seg godt rundt frøene. Deretter kan området få stå i fred. Noen dyrkere dekker bedet med strie eller lignende materiale og fjerner dekket om våren, slik at sola raskere kan varme opp jorda. Dekkmasse mellom radene er best å legge på først om våren.
Dette må du særlig passe på

Den største risikoen er å så for tidlig. Kommer det en lengre mild periode etter såing, kan frøene begynne å spire, og den påfølgende frosten ødelegger dem. Et annet problem er frossen jord. En kort frostperiode gjør ingenting, men når du sår, må jorda være mulig å bearbeide.
Feil er også for grunn eller ujevn plassering av frøene, samt tung, sammenpresset jord. Hos gulrot synes jordkvaliteten veldig raskt på den endelige rotformen.
Hva kan du dyrke sammen med gulrot
Allerede ved høstsåing er det smart å tenke gjennom bedplanen for neste sesong. Gulrot fungerer godt sammen med planter i løkfamilien. Den passer med hvitløk, løk eller purre. Disse plantene kan bidra til å redusere skadegjørere som angriper gulrot.
Om våren kan du også så reddiker eller neper mellom gulrotradene, eventuelt plante salat eller endivie. Slik samdyrking utnytter plassen i bedet bedre og gir større variasjon i beplantningen.
Høstforsprang for en roligere vår
Å så gulrot før vinteren er ikke vanskelig, men det krever god timing og et klargjort bed. Treffer du riktig øyeblikk, blir belønningen en raskere vårstart, bedre oversikt i radene og mindre stress i perioden når det er mest å gjøre i hagen. Det er nettopp her styrken i vintersåing ligger.
Kilde: Florea Garden, Joe Gardener, Pestrazahrada.cz
En elsker av naturen, hagen og alt som beveger seg, blomstrer eller vokser. Dyrker bokstavelig talt alt, fra urter til sjeldne arter, og tar like gjerne vare på dyr. I arbeidet sitt kobler han moderne teknologi med velprøvde bestemortriks og gleder seg når begge veier fører til samme mål.
Relaterte artikler
Når bør du plante kirsebærtre i hagen for god etablering og rik avling
Kirsebærtrær plantes oftest i hvileperioden, enten om høsten etter løvfallet eller tidlig om våren før knoppbrytning. Riktig tidspunkt, godt voksested og riktig planting avgjør om treet etablerer seg raskt og bærer godt.
Når plante sommerfuglbusk for rik blomstring og god overvintring
Sommerfuglbusk (Buddleja davidii) etablerer seg best når den plantes til riktig tid og får et solrikt, varmt og veldrenert voksested. Vårplanting gir busken lengst tid til å rote seg før vinteren og gir som regel sikrest overvintring.
I midten av november kan du fortsatt trygt plante trær, bærbusker og roser
Midten av november kan fortsatt være et godt tidspunkt for planting, så lenge jorda ikke er frossen. Med riktig valg av arter og god vinterbeskyttelse får både frukttrær, bærbusker og roser en fin start til våren.
Kommentarer (0)
Vær den første til å kommentere.